Togstreiken: Kontakt mellom partene, men ingen enighet

Australia sier landet vil åpne sine beredskapslagre for bensin og diesel som følge av krigen mot Iran og for å dempe mangelen flere steder i landet.

Energiminister Chris Bowen sier tiltaket åpner for å slippe opptil 20 prosent av det lovpålagte minimumslageret. Det tilsvarer inntil 762 millioner liter bensin og diesel.

I en uttalelse fra Bowens kontor heter det at det vil ta tid før drivstoffet når fram gjennom Australias «lange og komplekse forsyningskjede» fra lagrene i regionale områder til områdene der det er behov.

Om man vedtar den såkalte norgesprisen på strøm, må man også vedta grep for å hjelpe solkraft og fjernvarme, mener Fornybar Norge-leder Åslaug Haga.

– Med norgespris blir solceller på taket en mindre lønnsom investering for husholdningene. Det vil gjøre Stortingets vedtatte mål om 8 TWh strømproduksjon fra solceller på tak innen 2030 enda fjernere enn før, sier hun i en pressemelding.

For fjernvarme er problemet at selskapene er pålagt at fjernvarmen ikke skal være dyrere enn om kundene varmet boligen sin med strøm.

– Med en fastpris på 40 øre kan det raskt bli perioder hvor fjernvarme blir dyrere å produsere enn Norgesprisen. Den kostnaden er det i dag produsentene som må dekke. Det kan ikke være Stortingets eller regjeringens ambisjon at leverandørene skal tape penger og risikere konkurs på at staten tilbyr strøm på fastpris, sier hun.

I begynnelsen av februar foreslo Arbeiderpartiet den såkalte norgesprisordningen, med fast strømpris på 40 øre kilowattimen fra 1. oktober. Siden har andre partier også lansert lignende planer.

Hagas forslag er at man likebehandler fjernvarme og strøm, setter egen norgespris for salg av solkraft til husholdninger, og prioriterer støtte til solpaneler på tak.

Nordmenn brukte mer penger på drivstoff i august. Sjefsøkonom tror grunnen var at drivstoffavgiften kom tilbake måneden etter.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Detaljhandelen, som er varer eller tjenester direkte til sluttbrukeren, økte ifølge SSB med 0,6 prosent fra juli til august.

– Det største bidraget kom fra bensinstasjoner. Sesongjusterte tall for salg på bensinstasjoner viste en økning på 5,3 prosent i omsetningsvolumet denne måneden, sier seniorrådgiver Anders Falla Aas i SSB.

– Brukte august til å fylle tankene

Sjefsøkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener folk fylte mer drivstoff i august fordi drivstoffavgiften kom tilbake i september.

– Folk brukte august til å fylle tankene, sier han.

Likevel er trenden negativ for bensinstasjoner. Sammenlignet med forrige tre måneder handlet nordmenn 6,5 prosent mindre der.

Dagligvarebutikkene hadde en økning på 0,9 prosent fra juli til august.

– Selv om det er bedring i kjøpekraften, ser det ikke ut til å være noen bonanza blant norske forbrukere. Disse tallene er ikke oppsiktsvekkende nok til å påvirke rentebanen i mine øyne, sier sjefsøkonomen.

Slutt på drivstoffkutt

Både for bensin og diesel kuttet regjeringen i veibruksavgiften 1. april. Måneden etter fikk diesel et ekstra kutt i CO₂-avgiften.

Dette tilsvarte at pumpeprisene for bensin og diesel gikk ned med 4,41 kroner og 4,26 kroner.

Årsaken til kuttet er en kraftig oppgang i prisene som følge av Iran-krigen.

Priskuttene på drivstoff ble opphevet 1. september.

Oslo Børs stiger fra start mandag etter meldingen om at Kongsberg Gruppen ASA signerer rammeavtale for utstyr til amerikanske forsvarsselskaper.

– Kongsberg Gruppen ASA (KONGSBERG) har signert en rammeavtale med USMC for leveranser av produksjons- og vedlikeholdsstøtte til Naval Strike Missile-utskytningsenheten, våpenkontrollsystemet og tilleggsutstyr, står det i børsmeldingen mandag.

Ifølge meldingen har avtalen en potensiell verdi på opptil 404 millioner dollar med leveranser fram til 2034.

Hovedindeksen på Oslo Børs var opp 0,6 prosent mandag morgen.

Oljeprisen er opp over 3 prosent mandag morgen etter at USAs president Donald Trump takket nei til en plan som innebar gjenåpning av Hormuzstredet.

Det iranske forslaget sa at Hormuzstredet kunne åpnes i en uke dersom visse vilkår ble oppfylt, og oljeprisen falt noe.

Trump takket i helgen nei til forslaget, og i ettermiddagshandelen på de asiatiske børsene er prisen på nordsjøolje opp 3,1 prosent til 107,5 dollar fatet.

Prisen på amerikansk lettolje er på sin side opp 2,1 prosent til 94,32 dollar fatet.

– De vil ha en avtale, men det er ikke den avtalen jeg vil inngå, sa den amerikanske presidenten til Axios søndag om Irans forslag.

Samtidig sa han senere i helgen at samtaler trolig kan gjenopptas snart.

Kilder med kjennskap til saken, som Axios har snakket med, sier at indirekte samtaler mellom USA og Iran kan finne sted allerede mandag.

Helsepersonell bruker munnbind ved kirurgiske inngrep, trolig for å forebygge infeksjon i operasjonssåret. Det finnes imidlertid ikke bevis for at det utgjør noen forskjell.

Norske forskere har sett på ni ulike studier av munnbindbruk på operasjonsstua. I en oversiktsartikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening er konklusjonen at det mangler god vitenskapelig dokumentasjon for å si at munnbindbruk forebygger infeksjon ved kirurgiske inngrep. En eldre studie fra en generell kirurgisk avdeling fant til og med signifikant økt andel infeksjoner ved bruk av munnbind under operasjoner. Så hvorfor bruker man egentlig munnbind da?

– De fleste gjør det nok for å forhindre at pasienten får smitte i operasjonssåret. Men så viser det seg at det er høyst usikkert om bruk av munnbind reduserer forekomsten av postoperative sårinfeksjoner, sier leder Atle Fretheim for Senter for forskning på epidemitiltak ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Han er også professor II ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet og har skrevet en kommentar til funnene i Tidskriftet.

For sikkerhets skyld

Fretheim understreker at det ikke er bevist at munnbind ikke har noen effekt.

– Nei, jeg kommer ikke til å si at det er tøys å bruke munnbind. Det er gode holdepunkter for at munnbind har en viss effekt i flere situasjoner. Men det er usikkerhet rundt hvor stor den effekten faktisk er, sier han.

Han påpeker at det er god grunn til å bruke munnbind for sikkerhets skyld i flere situasjoner.

– Det er jo en del som gjør det ellers, bruker munnbind blant andre. Det kan være enten fordi de er syke og ikke vil smitte noen, eller fordi de selv er friske og vil beskytte seg mot smitte. Det er ikke urimelig å tro at munnbind har en effekt der, sier Fretheim.

Han viser til munnbindbruken under covid-pandemien, og at man ved virusinfeksjoner kan være smitteførende ganske lenge før man blir syk selv.

Droppet munnbindpåbud

Munnbindbruken varierer fra operasjonstua og akuttmottaket til legevakten og fastlegekontoret. De norske forskerne sier det trengs flere studier av høy kvalitet som sammenligner konsultasjoner med og uten bruk av munnbind, før det kan trekkes sikre konklusjoner om effekten.

Men ikke alle ser det sånn. Britiske og europeiske fagmiljøer publiserte i 2023 felles retningslinjer for operasjonsstua, basert på en sammenfattende studie tilsvarende den norske.

Der ble det konkludert med at munnbind neppe har noen effekt på forekomst av postoperative sårinfeksjoner. De britisk-europeiske retningslinjene slo så fast at det ikke er nødvendig for noen å bruke munnbind på operasjonsstua.

Symbolsk effekt

I Norge vil det nok fortsatt bli munnbind ved kirurgiske inngrep. For hvordan hadde pasienten reagert, liggende i vater på operasjonsbordet, om kirurgene kom inn uten munnbind?

– I den britisk-europeiske retningslinjen vises det blant annet til at bruk av munnbind på operasjonsstua er bra for disiplinen og bidrar til å opprettholde en formell kultur, og dessuten at pasientene oppfatter munnbindet som en sentral del av kirurgens uniform, sier Fretheim.

Dessuten sender uniformeringen et signal.

– I likhet med den hvite frakken og stetoskopet rundt halsen kan munnbindet ses på som et symbol på faglig autoritet og trygghet. Her kommer det noen som vet hva de driver med, og det er jo en bra ting, sier han, og så minner han igjen om hovedpoenget med munnbind:

– Det er først og fremst for å forebygge overføring av smitte på pasienten. Postoperative infeksjoner er tross alt et utbredt problem og noe herk man prøver å unngå.

Kina er klar til å kutte tollavgifter på en rekke amerikanske landbruksprodukter, fra mais og hvete til kjøtt og meierivarer. Men soyabønner står ikke på listen over lavere toll.

Listen ble presentert av handelsdepartementet i Beijing mandag.

Markedene har ventet på nyheter om tollsatsene på amerikanske landbruksprodukter etter toppmøtet i forrige uke mellom presidentene Donald Trump og Xi Jinping.

Amerikanske soyabønner er et stort eksportprodukt og vil fortsatt ha en tilleggstoll på 10 prosent. Importører har flere ganger sagt at denne ekstratollen er for høy til at forbrukerne i Kina klarer å svelge den.

Feng Chucheng, som er grunnlegger og partner i analyseselskapet Hutong Research, sier at det er store politiske vurderinger knyttet til soyabønnene selv om produktet i seg selv ikke er en sensitiv vare.

– Derfor er det andre hensyn til import av soyabønner enn det som gjelder andre landbruksprodukter. Dette gir blant annet myndighetene i Beijing et forhandlingskort overfor USA som kan brukes i andre sammenhenger, sier Feng.

USA og Kina er blitt enige om å opprette et handelsråd, der den første store jobben er å bli enige om gjensidig lettelse i tollavgifter på 30 milliarder dollar for landbrukssektoren. Målet er å skape stabile og forutsigbare handelsforbindelser.

Eksporten av råolje fra Midtøsten økte i september til 12,8 millioner fat per dag. Det er det høyeste nivået siden starten på Iran-krigen i februar.

Eksportveksten kommer fram i foreløpige tall fra analyseselskapet Kpler, som sporer oljeskipsfarten.

Økningen kommer etter at trafikken gjennom Hormuzstredet er delvis gjenopprettet. Eksporten gjennom det viktige stredet ut fra Persiabukta anslås å havne på 7,4 millioner fat per dag.

Til sammenligning ligger Norges oljeproduksjon på rundt 2 millioner fat per dag.

Men selv om de oljeeksporterende landene i Midtøsten har økt, ligger den fortsatt betydelig lavere enn før USA og Israel innledet krigen mot Iran i slutten av februar. Den måneden lå eksporten på 18,8 millioner fat per dag, altså 6 millioner mer enn dagens nivå.

Prislappen for norsk deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont Europa kan bli over 44 milliarder kroner for neste periode. Statsråd Eileen Fugelsnes (Ap) slår fast at Norge ikke vil delta for enhver pris.

Overfor nettavisen Khrono trekker statsråden for forskning og høyere utdanning fram prislappen for deltakelse i Horisont Europa som en av sine hovedutfordringer.

Beregninger fra Kunnskapsdepartementet viser at kontingenten for full norsk deltakelse kan stige til over 44 milliarder kroner i perioden 2028-2034, opp fra 31,7 milliarder kroner i nåværende periode.

– Vi skal ikke delta for enhver pris. Dette er noe jeg vil jobbe aktivt med, sier Fugelsnes til avisa.

Horisont Europa er verdens største forskningsprogram. Statsråden understreker at deltakelse er svært viktig for kvaliteten på norsk forskning, men peker på at den årlige regningen vil kunne øke med 1,8 milliarder kroner til om lag 6,3 milliarder kroner.

Signalene vekker sterke reaksjoner i universitetssektoren. Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet advarer mot å stå utenfor.

– Å isolere seg som forskningsnasjon er kanskje den strategisk største tabben vi kan tenke oss, sier han.

Lokførerstreiken fortsetter mandag. Derfor blir flere strekninger rammet av innstillinger. Over halvparten av avgangene på en tredel av rutene er innstilt.

– Det er ikke noen ny utvikling i streiken som vi kjenner til. Dagens streikeuttak fortsetter, sier forbundsleder Rolf Ringdal i Norsk Lokførerforening (NLF) til TV 2.

Lokførerstreiken startet fredag i forrige uke etter at Spekter NLF ikke ble enige hos Riksmekleren. 46 lokomotivførere gikk ut i streik, noe som allerede har utløst en lang rekke innstillinger og forsinkelser.

Tidligere denne uka opplyste partene at avstanden er stor, og at det ikke er direkte kontakt mellom partene.

– I en arbeidskonflikt skylder jo partene på hverandre, men dette kunne vært unngått om arbeidsgiver tok ansvar, sier Ringdal til kanalen.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener at de er villige til å ta forhandlingene opp igjen.

– LO og NLF er mer enn velkommen til å gjenoppta forhandlingene – når som helst. Vår dør står åpen. Det medfører ikke riktighet at Spekter ikke har gitt tilbakemelding på forslaget som ble sendt Riksmekleren fra LO. Spekter har svart både LO og Riksmekler, sier kommunikasjonsdirektør Tonje Sagstuen i Spekter til kanalen.

Disse avgangene rammes av streiken mandag:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 22 (14,5 prosent)

L2 Stabekk–Ski: 36 (23,5 prosent)

R13 Drammen–Dal: 4 (5,1 prosent)

R14 Asker–Kongsvinger: 21 (50 prosent)

R21 Stabekk–Moss: 26 (34,2 prosent)

R22 Oslo S–Mysen/Rakkestad: 6 (14,3 prosent)

R23 Oslo S–Ski: 3 (4,6 prosent)

OpenAI har satt treningen av de nyeste KI-modellene på pause etter at KI-agenter gikk utover instruksene på amerikanske myndigheters nettsteder.

Beslutningen kom få timer etter at selskapet fredag opplyste at det undersøkte flere hendelser fra sommeren der KI-agentene handlet på «uventede måter» da de samlet inn og delte informasjon fra føderale nettsteder.

Det amerikanske KI-selskapet OpenAI sier treningen ikke vil bli gjenopptatt før selskapet er trygt på at ytterligere sikkerhetstiltak er på plass. Selskapet regner med at det vil bli nødvendig med flere pauser etter hvert som teknologien utvikler seg og nye problemer oppstår.

Det er andre gang på tre måneder at OpenAI stanser utviklingen av modellene. Første gang var i juli, etter avsløringen av et dataangrep mot KI-selskapet Hugging Face.

Utviklere av kunstig intelligens er under press fra politikere og teknologieksperter om å bremse utviklingen og få på plass tiltak som hindrer KI-agenter i å handle på egen hånd, bryte seg inn på nettsteder og dele informasjon som ikke er offentlig. Lederne for både OpenAI og konkurrenten Anthropic har også tatt til orde for å senke tempoet.

Fant tilgangsnøkler

I en av de siste hendelsene fant OpenAI-agenter digitale utviklernøkler som ga tilgang til data hos USAs utdanningsdepartement. Til slutt ble det likevel bare hentet inn offentlig tilgjengelig informasjon.

Evalueringsselskapet Transluce opplyser separat at agenter som så ut til å komme fra OpenAI, forsøkte å bryte seg inn på et av departementets nettsteder, uten å lykkes. OpenAI har ikke bekreftet dette.

Utdanningsdepartementet har tidligere sagt at det ikke har funnet tegn til at nettstedet eller databasene ble påvirket.

I en annen hendelse fant agenter offentlig tilgjengelig informasjon hos det amerikanske finanstilsynet SEC og publiserte den andre steder på nettet.

– Ingen ikke-offentlig informasjon ble hentet ut, sa SEC-talsperson Kurt Hopfenspirger lørdag.

Hendelsene var likevel alvorlige nok til at OpenAI varslet de berørte myndighetene.

Trump vil ikke bremse

President Donald Trump ble denne uken enig med Kinas president Xi Jinping om å dele informasjon om farer ved kunstig intelligens og samordne arbeidet med å gjøre teknologien trygg.

Trump mener imidlertid frykten er overdrevet og signaliserte senere at han ikke planlegger egne innstramminger.

– USA kommer ikke til å tråkke på bremsen, sa Trump til journalister utenfor Det hvite hus.

– De vil stanse fremgangen vår fordi vi ligger langt foran Kina, og slik skal det fortsette å være.

OpenAI-sjef Sam Altman skrev fredag i sosiale medier at Hugging Face-hendelsen fortsatt er den alvorligste selskapet har sett.

Den nye klokken forskerne har laget skal ha ekstremt høy presisjon.

– Jeg er overbevist om at det vi har nå, er verdens mest nøyaktige klokke, sier forskningsleder Murray Barrett ved Singapores nasjonale universitet i en pressemelding.

Det dreier seg om et atomur basert på det uvanlige grunnstoffet lutetium, der elektronene skifter energinivåer raskt og regelmessig og knapt påvirkes av temperatur eller magnetfelt.

Endringene måles med en laser, og svingningene fungerer som en slags pendel.

Men hvor nøyaktig er klokken? Ifølge forskerne har den en feilmargin på ett sekund per rundt 300 milliarder år.

Uret er tenkt til å brukes til å måle gravitasjonsendringer på jorden.

Regjeringen har satt av 20 millioner kroner ekstra i støtte til FNs klimasekretariat i neste års statsbudsjett, melder Panorama Nyheter.

– Vi dobler finansieringen fordi FNs klimasekretariat er underfinansiert og har enormt store oppgaver foran seg med å følge opp alle lands forpliktelser, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland til Panorama.

Det ekstraordinære, frivillige bidraget fra Norge kommer i tillegg til den faste kontingenten på tre millioner kroner. Norges ordinære frivillige bidrag på ti millioner kroner ønsker regjeringen nå å doble.

– En viktig grunn til at sekretariatet er underfinansiert, er at USA har redusert støtten betydelig. Da er det viktig at Norge og andre land tar ansvar og bidrar mer, sier Aasland.

Hun mener bidraget blant annet vil gjøre klimasekretariatet bedre i stand til å følge opp lagring og kontroll av informasjon om lands utslipp.

Senterpartiet vil gjøre fjerning av CO2-avgiften for fiskeflåten til et hovedkrav i budsjettforhandlingene. MDG kaller forslaget bakstreversk.

– Avgiften fungerer ikke. Den gir økte utslipp. Vi forventer at regjeringen i statsbudsjettet fremmer forslag om å fjerne denne avgiften, sier Sps finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram til NRK.

Ifølge NRK har mange fiskebåter den siste tiden dratt til Shetland eller andre utenlandske havner for å fylle drivstoff uten CO2-avgift. Det gir lengre turer og økte utslipp.

MDG-nestleder Jonas Maas Nilsen mener forslaget fra Sp er bakstreversk og gammeldags.

– De har en løsning for alle problemer og utfordringer langs kysten og ute i distriktene, og det er billigere diesel.

Han vil heller hjelpe fiskerne gjennom CO2-kompensasjon.

Administrerende direktør Audun Maråk i arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt støtter kravet om å fjerne avgiften. Han mener avgiften svekker verdiskapingen og rammer maritime servicenæringer langs kysten.

Fire partier, Sp, SV, MDG og Rødt, skal i høst forhandle med regjeringen om statsbudsjettet for neste år.

Stavanger Aftenblad fant kokainspor på rundt 21 prosent av 53 testede toaletter under energimessen ONS. Arrangøren vil be politiet om råd.

Avisen testet de samme toalettene mandag og onsdag under årets messe i Stavanger. Ved åpningen mandag ga rundt 6 prosent utslag. Onsdag ettermiddag var andelen økt til rundt 21 prosent, skriver Stavanger Aftenblad.

Avisen benyttet testservietter som skifter farge ved kontakt med kokain. Men også enkelte andre stoffer kan gi utslag og prøvene ble derfor analysert i samarbeid med Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger. Analysene bekreftet kokain i alle prøvene med tydelige utslag.

– Det at det er kokain, det er det ingen tvil om, sier analytisk kjemiker Cato Brede ved sykehuset til avisen.

Kommunikasjonssjef Line Grønhaug i ONS sier arrangøren tar funnene alvorlig.

– Vi ser veldig alvorlig på det, og setter pris på at Aftenbladet avdekker dette. Det er imot norsk lov, og er langt fra de verdiene ONS har og det vi ønsker å være assosiert med, sier hun.

Årets ONS gikk av stabelen fra mandag 24. til torsdag 27. august, og samlet over 69.000 deltakere fra 92 land. Arrangementet ble etablert i 1974 under navnet Offshore Northern Seas og var opprinnelig en ren petroleumsmesse, men har siden utviklet seg til en bred møteplass for energi, teknologi, klima og politikk.

EU står overfor en energikrise som følge av Iran-krigens innvirkning på olje- og gassprisene. Unionen oppfordrer medlemmene til å begrense gassbruken.

Det fremkommer i et brev som Reuters har sett og som EUs energikommissær sendte ut til medlemslandene fredag. EU er meget avhengig av importert olje og gass. 80 prosent av unionens behov dekkes av kjøp utenfra EU.

EUs gasslagre er rundt 70 prosent fulle, 12 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor, ifølge tall fra Gas Infrastructure Europe.

Norge dekker rundt 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia.

I forrige uke ble det kjent at EU-kommisjonen ifølge kilder vil videreføre EUs krav om en midlertidig stans i olje- og gassutvinningen i Arktis – stikk i strid med Norges ønsker.

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviste tirsdag at EU skal styre norsk petroleumspolitikk.

– Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU. Norge har over 40 års erfaring med trygg olje- og gassproduksjon i nordområdene, og det vi produserer her eksporteres til EU og Storbritannia, sa Aasland.

– Det er fullstendig galskap å stanse letingen etter olje og gass i Barentshavet. Sokkeldirektoratet har pekt på at det er i Barentshavet vi har de største uoppdagede ressursene, skrev stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen i Frp til NTB.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har utvidet angrepene sine til å ramme Ukrainas datasentre og internettleverandører.

Målet med angrepene er å skape størst mulig forstyrrelser for vanlige folk, ifølge Zelenskyj.

– Alt dette påvirker folks mulighet til å holde kontakten, studere og jobbe, sier han ifølge BBC.

Fredag traff en russisk drone et forretningssenter i hovedstaden Kyiv. Fire personer ble drept og et datasenter ble ødelagt. Et separat angrep tok livet av en 14 år gammel gutt.

Russland bekreftet at de hadde angrepet et datasenter, og hevdet at det ble brukt av ukrainsk militær etterretning.

Canada har signert en foreløpig avtale om kjøp av seks overvåkingsfly fra Saab.

Den ikke-bindende avtalen danner grunnlag for detaljerte forhandlinger, uttaler den canadiske etaten for forsvarsmateriell i en pressemelding.

Etaten ble etablert av statsminister Mark Carney i oktober i fjor for å forenkle landets kjøp av militært materiell.

27. mai innledet Carneys regjering og Saab samtaler om å kjøpe minst 40 GlobalEye-overvåkingsfly.

GlobalEye-flyene skal bygges i Canada og brukes hovedsakelig til overvåking i Arktis.

I tillegg til de seks flyene vil Canada også inngå avtale om kjøp av GlobalEye-systemer og opptrening, men dette er ikke tidfestet.

Canada var i samtaler om å inngå tilsvarende avtaler med amerikanske selskaper som omfattet L3Harris' Aeris X og Boeings E7 Wedgetail, men svenske Saab ble til slutt valgt.

Canada har lagt opp til en betydelig økning i forsvarsbudsjettene, og tidligere denne uken sa Carney til The New York Times at landet må være forberedt på det han kalte et «ekstremt» scenario med amerikansk militær innblanding på canadisk jord.

Oljeprisen gikk litt nedover fredag, noe som trolig bremset oppgangen i rentene på amerikanske statsobligasjoner.

Spotprisen på nordsjøolje lå rett under 105 dollar per fat ved 14-tiden fredag ettermiddag norsk tid. Kvelden før var prisen oppe i 107 dollar per fat.

Etter alt å dømme var det rykter om nye samtaler om en mulig våpenhvile mellom USA og Iran som dempet oljeprisen. Nyhetsbyrået Reuters siterer ikke navngitte kilder som sier at forhandlere igjen ser på muligheten for en løsning som innebærer gjenåpning av Hormuzstredet.

– Markedet har en tendens til å lytte til rykter om tegn til bedre nyheter fra Midtøsten, sier analytiker Jan von Gerich i Nordea.

Høy oljepris har økt inflasjonsfrykten i en rekke land, noe som har bidratt både til heving av styringsrenter og stigende renter på statsobligasjoner.

Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steg torsdag over 5,20 prosent, det høyeste nivået siden 2007. 30-årige amerikanske statsobligasjoner steg til 5,5 prosent – det høyeste nivået siden 2004.

Fredag gikk disse rentene litt ned igjen. Samtidig fortsatte oppgangen for japanske statsrenter, og rentene på den tiårige japanske statsobligasjonen passerte 3,1 prosent. Forrige gang denne renten var på dette nivået var i 1996.

Rentene særlig på amerikanske statsobligasjoner har stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Blant annet kan de indikere om det generelle rentenivået er på vei opp eller ned.