Enova-midler halveres

Regjeringen er i ferd med å tape kampen om 130.000 nye boliger innen 2030, advarer byggenæringen. De etterlyser tiltak.

Boliginvesteringene falt kraftig i 2023 og 2024, men har holdt seg stabile det siste halvannet året.

Slik er det også ventet å forbli, og regjeringens tidligere mål om 130.000 boliger innen 2030 ser stadig mindre sannsynlig ut.

– En oppgang i boliginvesteringene har lenge vært ventet, men i de oppdaterte anslagene er oppgangen ytterligere skjøvet ut i tid, står det i nasjonalbudsjettet.

– Spenner bein på byggenæringen

I 2027 forblir lånerammen for Husbanken på stedet hvil. Interesseorganisasjonene mener budsjettet gir et dårlig utgangspunkt for boligbygging.

– Med dette budsjettet spenner regjeringen bein på byggenæringen, sier Nina Solli som er direktør i NHO Byggenæringen.

Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL er heller ikke fornøyd.

– Regjeringen klarer ikke å skaffe boligene folk trenger med dette budsjettet, sier han.

– Uforståelig

NBBL mener 10 milliarder i økt låneramme ville gitt 3846 nye boliger.

– Økte byggekostnader får ikke regjeringen gjort noe med. Men Husbanken er det eneste statlige virkemiddelet som sørger for høyere boligforsyning, og da er det smått uforståelig at utlånsramma til Husbanken står på stedet hvil, i en tid der boligbyggingen og salget av nye boliger faller dramatisk, sier Fredriksen.

– Arbeidet med å se på luftkapasitetene i politiet fortsetter, men av hensyn til mange saker i justissektoren foreslår regjeringen ikke å bevilge midler til å utløse opsjonen på nye politihelikopter, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i proposisjonen.

Den gunstige opsjonen utløper i 2027. Leder for justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim (Frp) sier til Politiforum at regjeringens beslutning er dramatisk og overraskende.

Regjeringen foreslår å tildele Chemring Nobel inntil 154,7 millioner kroner i 2027 for å fremskynde modningen av selskapets prosjekt for økt produksjon av militære eksplosiver i et nytt anlegg. Målet er å legge til rette for en eventuell investeringsbeslutning i midten av 2027.

I statsbudsjettet for 2027 er Kystverket tildelt 1,05 milliarder kroner til å starte byggearbeidene med Stad skipstunnel.

I budsjettet heter det at tunnelen vil kreve betydelige bevilgninger også i påfølgende år. Prioriteringen av prosjektet vil medføre forsinkelse i oppstart av andre planlagte prosjekter.

Med oppdatert prisjustering etter 2. kvartal 2026 er kostnadsrammen nå beregnet til 8768 millioner kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Regjeringen foreslår 246,7 millioner kroner til Hurtigbåtprogrammet i 2027. Det er det samme som ble foreslått i fjor, men reelt sett et kutt sammenlignet med årets pott.

Det opprinnelige støttebeløpet for Hurtigbåtprogrammet 2026 var 246,7 millioner kroner, men ble oppjustert med 100 millioner kroner etter budsjettenigheten om revidert nasjonalbudsjett på Stortinget i juni, ifølge Miljødirektoratet, som er de som deler ut pengene til fylker som vil satse på mer miljøvennlige hurtigbåter.

Torghatten er blant selskapene som vil utvikle miljøvennlige hurtigbåter. De satser på en løsning med luftputeskrog.

– 250 millioner kroner i hele Norge er ganske lite penger når man snakker om samferdselsprosjekter. Det er kanskje nok til å kjøpe én båt, sier Joachim Ofstad Ness, prosjektdirektør i Torghatten.

Pengene skal gi etaten ekstra muskler til å forebygge, avdekke og håndtere digitale trusler i en tid med stadig mer urolighet.

– NSM blir bedre rustet til å beskytte kritiske samfunnsfunksjoner, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Regjeringen mener den foreslåtte styrkingen gir NSM økt kapasitet innen flere områder, men statsråden påpeker at cybersikkerhet er et virksomhetsansvar.

–  Samtidig må myndighetene stille opp med kompetanse, veiledning og støtte, sier Aas-Hansen.

Regjeringen foreslår også å etablere et næringsberedskapsråd for cybersikkerhet som skal ligge under NSM.

Regjeringen foreslår å bevare G-blokka, viser planene for de resterende byggetrinnene for nytt regjeringskvartal. Restaureringskostnadene som gjenstår, anslås til 2,3 milliarder kroner.

Det går fram av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Det foreslås å starte med rehabilitering av den gamle regjeringsbygningen, altså G-blokka, for at bygget fortsatt skal kunne bli brukt som del av regjeringskvartalet. Det trengs omfattende rehabilitering for å utbedre den tekniske standen og av sikkerhetsårsaker, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Rehabiliteringen vil gi plass til 450 nye arbeidsplasser, og det vil følgelig bli behov for å prosjektere et nytt bygg, E-blokka, i tredje byggetrinn for å skape flere kontorplasser, ifølge departementet.

Regjeringen har «snudd hver stein» i prosjektet for å løse arealbehovene som gjenstår, på en kostnadseffektiv og fornuftig måte, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap).

Han sier det vil være «vesentlig dyrere» og ikke sikkert nok å bruke andre eksisterende bygg istedenfor å bygge det siste nybygget.

Byggekostnadene som foreslås, beløper seg slik: 1,52 milliarder kroner til videreføring av byggetrinn 2 del 1, 701,9 millioner til oppstart av byggetrinn 2 del 2 og 78,7 millioner kroner til fortsatt prosjektering av byggetrinn 3, altså E-blokka og resten av parken.

Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, mener regjeringen ikke godt nok sikrer fremtidige inntekter og fremtidig velferd.

– De kaller budsjettet «et budsjett som trygger Norge i en utrygg tid». Hva med trygghet for fremtiden? Trygghet i dag kan man kjøpe med oljepenger. Men et trygt Norge i 2040 trenger en økonomi som tåler at oljeinntektene faller. Da må vi investere i det som skal erstatte dem; nye bedrifter, teknologi, forskning, innovasjon og kompetanse, sier Søreide.

Søreide sier budsjettforslaget legger opp til betydelige kutt i støtteordninger for gründere. Samtidig mener han at budsjettforslaget ikke inneholder noen tegn til et innovasjonsfremmende skattesystem eller vekstfremmende skattelettelser.

– Det legges opp til en realnedgang på 1,1% til forskning og utvikling. Selv om innretningen på forskningssatsingen ser bra ut, kvanteteknologi, romteknologi og infrastruktur, så hjelper det ikke med et totalkutt.

Oslo Economics skriver at utfallet kommer an på hvilket konsept som velges, og at utfallsrommet er stort. De tar likevel utgangspunkt i et midtpunkt hvor utbyggingen gir en verdiskaping i Norge på om lag 8,5 mrd. kroner og 6000 årsverk.

Hvis verken Utsira Nord og Sørlege Nordsjø II blir realiserte, vil kraftprisen per kilowattime i gjennomsnitt bli 8,4 øre høyere i hele landet i 2035, ifølge NVE.

Fra 2030 må deler av norsk industri slutte å bruke olje og gass til å lage varme i produksjonen og i stedet gå over til fossilfrie energikilder.

Forslaget i statsbudsjettet gjelder en utfasing av bruk av olje og gass til indirekte fyring i ikke-kvotepliktig industri, skriver regjeringen i en pressemelding.

Forbudet vil gjelde fra 1. januar og har som mål å sikre utslippskutt hos mindre bedrifter som ikke må kjøpe klimakvoter.

– Forbudet vil bidra til å nå Norges klimamål ved å redusere utslippene med 700.000 tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030. Dette tilsvarer utslippene fra rundt 350.000 fossilbiler i ett år og er et viktig steg på veien for lavere utslipp og mer bruk av nulluslippsløsninger i industrien, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å gi 30 millioner kroner til økt digitalisering i NVE, i tillegg til flere nye årsverk. Pengene skal føre til raskere og mer effektiv konsesjonsbehandling av kraft- og nettutbygging.

Blant tiltakene er bruk av kunstig intelligens og bedre digital samhandling med kraftbransjen. Bakgrunnen er en sterk økning i antall konsesjonssaker, med rundt 730 søknader og meldinger i 2025. Det er 50 flere enn i 2024 og nesten 200 flere enn i 2022. Dette følger opp regjeringens tiltak fra august 2026, hvor målet er å halvere tiden det tar å bygge ut strømnettet.

Regjeringen har startet arbeidet med å vurdere et statlig mineralselskap, kommer det fram i statsbudsjettet, der det ikke utdypes noe mer om status.

Stortinget vedtok 26. mai i år å vurdere et statlig mineralselskap, eventuelt et fond. Målet er å redusere risiko for nye prosjekter, mobilisere kapital, sikre lokal forankring og samtidig ta helhetlige klima- og naturhensyn.

Forslaget kom fra Senterpartiet, og partileder Trygve Slagsvold Vedum sa til Nationen i juni at han forventet oppfølging allerede i høstens statsbudsjett.

– Dette bør skje så raskt som overhodet mulig. Jeg mener allerede i statsbudsjettet til høsten bør det være en tydelig plan på hvordan dette skal skje, sa Vedum til Nationen.

Arbeidet med statlig selskap var godt i gang i sommer.

– Vi er allerede godt i gang med vurderingen av et statlig mineralselskap. Det er for tidlig å si når vi vil være klare med den. Tilgangen på kritiske mineraler er viktig for Arbeiderpartiet. Derfor var det så viktig at vi fikk flertall for ny minerallov i Stortinget i fjor der raskere fremdrift i søknadsprosessen var viktig moment, sa statssekretær Vegard Wennesland i en e-post til TU i  juni.

Det var Arbeiderpartiet som snudde etter å ha stemt ned tidligere statlig mineralselskap-forslag i Stortinget.

Forslaget kom samtidig som at Rare Earths Norway rapporterte om nye prøveboringer som tyder på at ressursene i Fensfeltet er vesentlig større enn tidligere antatt. Det nye estimatet viser 15,9 millioner tonn sjeldne jordarter.

Regjeringen foreslår å gi 500 millioner kroner, som tidligere varslet, til digitalisering i politiet neste år. Det foreslås også en investeringsfullmakt på 5,7 milliarder kroner til å gjennomføre første trinn i den helhetlige digitaliseringen av politiet. Flere av politiets digitale tjenester er gamle og utdaterte.

– Vi skal få mest mulig politikraft ut av hver krone. Helhetlig digitalisering er avgjørende for at politiet skal kunne håndtere utviklingen i kriminalitetsbildet, og det vil øke politiets evne til effektiv innsats, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

For å kompensere kraftkrevende industri for deler av økningen i strømprisen som følge av EUs kvotesystem foreslår regjeringen å bevilge 7,5 mrd. kroner til CO2-kompenasasjon.

Fra og med støtteåret 2024 stilles det krav om at 40 prosent av kompensasjonen skal benyttes på klima- og energitiltak. I tillegg er forskriften revidert slik at en rekke nye sektorer kommer inn i ordningen fra og med støtteåret 2026, heter det i nasjonalbudsjettet.

Regjeringen foreslår oppstart av E39 Smiene-Harestad ved Stavanger. Anleggsstart kan skje sent i 2027 eller tidlig i 2028.

– I 2033 åpner etter planen Rogfast. Det hjelper ikke at tunnelen er klar om den ikke blir koblet til veiene rundt. Derfor prioriterer regjeringen å bygge E39 Smiene-Harestad, sier samferdselsminister Kamzy Gunaratnam i en melding.

I statsbudsjettet for 2027 foreslår Samferdselsdepartementet at prosjektet skal bli gjennomført innenfor en kostnadsramme på 6,6 milliarder kroner.

Styringsrammen er satt til 5,6 milliarder kroner.

Firefeltsveien mellom Smiene og Harestad blir cirka 4,5 kilometer lang.

Arbeidet med nytt nødnett får 200 millioner kroner mer over statsbudsjettet for 2027, om regjeringas forslag vedtas.

– Det nye nødnettet skal gi 150.000 brukere innen helse, politi, brann og andre nød- og beredskapsaktører en bedre og mer fremtidsrettet løsning, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Michalsen (Ap).

Den totale bevilgningen til nødnett blir på 324,5 millioner kroner i 2027.

Satsen for husstander endres fra 40 øre før moms til 45 øre før moms per kilowattime. I fjor bevilget regjeringen først 11 millioner til ordningen, som endte med å bli omtrent dobbelt så dyr.

Lavere skatt, men dyrere strøm og elbiler. Dette er noen av konsekvensene av det som er kjent fra regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

– Det er et bidrag til at folk kan få bedre råd. Det gjør vi delvis ved å redusere skatten på inntekt og pensjon. Dette innebærer at folk sitter igjen med mer og bidrar til at folk får bedre råd, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK onsdag morgen.

Statsbudsjettet som legges fram onsdag er et forslag for neste år fra regjeringen. Det skal gjennom forhandlinger med Sp, SV, Rødt og MDG før det vedtas, så det kan komme flere endringer.

Allerede har flere av partiene varslet omkamp om strømstøtteordningen norgespris.

Regjeringen har lekket deler av endringene før hele budsjettet legges fram klokken 10. Dette er noe av det som er kjent fra budsjettforslaget:

Lavere inntektsskatt

Regjeringen foreslår å kutte inntektsskatten, skriver VG. For en med 750.000 kroner i årsinntekt utgjør skattekuttet 1750 kroner i året.

Lettelsene utgjør omtrent like stor andel av folks inntekt, uansett lønn, ifølge regjeringens forslag. Personer med høy lønn kommer dermed til å få større skattelette målt i kroner.

Dyrere strøm

Norgespris kan bli dyrere, fra 50 til 56 øre per kilowattime, inkludert moms, skriver VG. Prisøkningen ble klar allerede tirsdag, og de andre rødgrønne partiene har varslet at dette blir en av sakene det må forhandles om.

Prisøkningen utgjør rundt 12 prosent. Både Senterpartiet, SV og Rødt er imot økningen.

– Vi ser ikke at det er noen grunn til at folk skal få vesentlig høyere strømpris, sa Senterpartiets energipolitiske talsperson Maren Grøthe til NTB tirsdag.

Rundt 1,9 millioner hus og hytter har norgespris. Det utgjør rundt 6 av 10 husstander.

Dyrere elbiler

Innslagspunktet for moms på elbiler senkes fra 300.000 kroner til 150.000 kroner, skriver NRK. Dermed må bilkjøpere betale 25 prosent moms på en større del av bilens pris.

Økningen er en fortsettelse av fjorårets justeringer, der den avgiftsfrie delen ble redusert fra 500.000 til 300.000 kroner.

CO₂-avgiften på bensin og diesel øker med 50 øre, i tråd med regjeringens plan for opptrapping som har vært kjent lenge, melder Aftenposten.

Samtidig foreslås et kutt i veibruksavgiften for å kompensere for CO₂-avgiftsøkningen, skriver DN. Dermed skal pumpeprisen bli uendret, men kun være en teknisk flytting av avgifter.

Teknologi og forskning:

• Nærmere 650 millioner kroner – fordelt på 2027 og 2028 – til å utvide Andøya Spaceport. (TV 2 og NRK).

• Litt over 120 millioner kroner på KI-tiltak. Pengene skal blant annet gå til arbeid med sikkerhet og etablering av en offentlig chatbot for helsetjenester. (E24)

• 40 millioner kroner i 2027 til romfartsforskning. Fra 2028 vil regjeringen doble potten til 80 millioner i året. Pengene deles likt mellom landets fire største universiteter: Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Tromsø (UiT) og NTNU. (NTB)

• 30 millioner kroner ekstra for å kunne gjøre flere innkjøpsavtaler for stat og kommune. Målet er at de pengene skal sørge for at staten vil spare nesten én milliard kroner hvert år, ifølge beregninger gjort av Oslo Economics (Nettavisen).

Klima og miljø:

• 20 millioner kroner til FNs klimasekretariat – United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC). Dette er en dobling av støtten. (Panorama Nyheter)

• Regjeringen vil bruke 246,7 millioner på grønne hurtigbåter, opplyser klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) til NTB. Siden ordningen kom på plass i 2021, har staten brukt 1 milliard kroner på programmet.

• Regjeringen setter av 35 millioner kroner til en statlig forsøksordning for reparasjon av ødelagte kjøleskap, oppvask- og vaskemaskiner og andre hvitevarer. (NTB)

Samferdsel:

• Regjeringen legger opp til å bruke 135 millioner kroner til å gjøre nettdekningen bedre i jernbanetunneler. Strekningene der det er mest trafikk, prioriteres først, ifølge samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap). (NTB)

• Regjeringen setter av 10 millioner kroner til et pilotprosjekt for å gjøre lappen billigere for yrkesfagelever (TV 2)

Forsvar:

• 400 millioner kroner mer til Etterretningstjenesten. Pengene skal gå til såkalt «situasjonsforståelse og innhenting», som innebærer økt overvåking av Russland gjennom flere folk og bedre teknologi. (NTB)

• 100 millioner på droneutvikling. I 2027 skal Forsvaret etablere et nytt droneprogram. Målet er å hele tiden ha de mest moderne dronene tilgjengelig i alle ledd. (VG)

• 20 millioner kroner til å etablere en ny avdeling av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Tromsø, samt en mindre lokasjon på Andøya, med mål om på sikt å opprette 40 forskerstillinger. (NRK)

• 21 millioner til beredskapsarbeid i Finnmark, hvorav mesteparten skal gå til Senter for henholdsvis sivile og militære beredskapsfunksjoner. (Dagsavisen)

• Beredskapspakke på 2,2 milliarder til blant annet å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere potensielle sabotasjeaksjoner og styrke den digitale sikkerheten. (NTB)

Helse:

• 40 millioner kroner mer til forskning på kvinnehelse. (NRK)

• 55 millioner kroner settes av til å beskytte barn mot RS-viruset. Det skal følges opp med ytterligere 110 millioner kroner i budsjettet for påfølgende år. (NRK)

Annet:

• Prisen på strøm i norgespris-ordningen foreslås økt fra 40 til 45 øre. 25 prosent moms kommer i tillegg. ( VG )

• Over 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina. Bevilgningen skal blant annet gå til innkjøp av materiell, droneavtaler og styrking av Ukrainas evne til å forsvare seg. (Regjeringen)

• 94 millioner kroner til en ny nasjonal tidstjeneste. Midlene skal gå til forskningsnettet Sikt for å etablere en felles, uavhengig og bakkebasert nasjonal klokke. (NRK)

• Boligpakke på 61 millioner kroner for å nå målet om 130.000 tillatelser til igangsetting av nye boliger i perioden. Av disse går 10 millioner kroner til digitalisering av prosesser, 15 millioner kroner til sammenslåingen av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet, og 36 millioner kroner til Husbankens systemløsning (Bygg.no).

• Skattekutt på 6,4 milliarder kroner, der også elbilfordeler og andre fordeler samtidig reduseres. ( VG )