Nord Stream-eksplosjonene virvlet opp tonnevis av sennepsgass fra havbunnen

Plutselige utslag på seismografer og bobler på havoverflaten ved Bornholm 26. september i fjor vitnet om at noe ekstraordinært hadde skjedd på havbunnen.

Hvor ekstraordinært begynner forskerne først nå så smått å danne seg et bilde av. Og nå kan danske, polske og tyske forskere avsløre en ny del av historien om Nord Stream-eksplosjonene.

Analyser fra området og 3D-simuleringer av strøm- og vindforhold gir et bilde av en enorm oppvirvling av sedimenter fra et av de mest forurensede havområdene i Danmark.

Totalt 250.000 tonn sedimenter (løsmasser) er blitt virvlet opp og har fordelt seg i 11 kubikkkilometer vannmasse og et havbunnsområde på 1200 kvadratkilometer.

Eksplosjonene skjedde 20 kilometer fra et kjent dumpingsområde for blant annet krigsgasser fra andre verdenskrig, og på 39 steder har forskerne bekreftet funn av sennepsgass. Totalt er det anslått at 34,6 tonn gasser fra krigens dager har blitt virvlet opp av eksplosjonene.

Forskerne har også funnet spredning av alt fra bly til kvikksølv og TBT, som er et sterkt hormonforstyrrende stoff.

Gass fra andre verdenskrig

I 1947 ble det dumpet 11.000 tonn krigsgass øst for Bornholm, og det er nord og sør for dumpingplassen at eksplosjonene fant sted.

Sabotasjen av Nord Stream førte til spredning av forurenset bunnmateriale over to områder (merket med rødt), som til sammen er omtrent det dobbelte av Bornholm i utbredelse:

Problemene med forurensning er særlig konsentrert rundt Bornholmerdypet, som normalt er et svært rolig område, der det er liten bevegelse i vannet.

Oksygennivået er også lavt, og havbunnen er et støvete lag av gjørme og leirepartikler som binder det konstante nedfallet av materiale og lagrer det i sedimentene.

Bornholmerdypet er sted for egglegging og klekking av en svært stor del av Østersjøens torskebestand. Sprengningene i september skjedde mot slutten av gytesesongen for torsk, og forskerne anslår at forurenset sediment kan påvirke egg og ungfisk i opptil en måned etter eksplosjonen.

Dette legger ytterligere press på torskebestanden, heter det i en av konklusjonene i rapporten.

Kritisk truede niser er i fare

Sjøpattedyr i området antas også å være sterkt påvirket av eksplosjonene, da sjokkbølgen både kan drepe dyrene og ødelegge hørselen deres.

Dette gjelder særlig gråsel, steinkobbe og niser, sistnevnte er en kritisk truet art i Østersjøen.

De typiske skadene på nisene er blødninger i ørene og ødelagte ekkolokaliseringsevner. Dyrene som har holdt seg ved overflaten, har klart seg betydelig bedre enn de på bunnen.

Beregninger viser at sjøpattedyr opp til 20 kilometer fra eksplosjonene har blitt skadet dersom de har vært på 70 meters dyp. Dyr ved overflaten har klart seg hvis de har vært mer enn fire kilometer unna.

I tillegg til spredning av forurenset sediment piplet mer enn 115.000 tonn metangass ut av de ødelagte gassrørene i løpet av seks dager og førte til utslipp tilsvarende cirka 15 millioner tonn CO₂.

Dette er en tredjedel av Danmarks totale årlige CO₂-utslipp.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.