mineralutvinning

Bellona om havbunnsmineraler: – Kan utgjøre strålefare

Både naturvernere og forskere frykter konsekvensene av mineralutvinning på havbunnen for ukjente økosystemer. De mener det er nok mineraler på land.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) varslet denne uken at regjeringen legger frem en stortingsmelding der den åpner for gruvedrift på norsk sokkel, og har møtt mye kritikk for beslutningen både fra opposisjonen og naturvernorganisasjoner.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) varslet denne uken at regjeringen legger frem en stortingsmelding der den åpner for gruvedrift på norsk sokkel, og har møtt mye kritikk for beslutningen både fra opposisjonen og naturvernorganisasjoner.

Onsdag la næringsminister Jan Christian Vestre frem regjeringens mineralstrategi for landbasert mineralvirksomhet. Miljøstiftelsen Bellona har lenge ment at Norge kan og bør utvikle verdens grønneste gruvedrift. Organisasjonen er fornøyd med Vestres ambisjonsnivå for landbasert gruvedrift, og kravet om å ha sirkulære forretningsmodeller når man skal etablere nye gruver.

– Det er veldig bra at de åpner opp for utvinning av mineraler på land, men det er trist at regjeringen samtidig åpner opp for utvinning på havbunnen, sier Martin Melvær, teamleder for materialer og industri i Bellona, til Teknisk Ukeblad.

Regjeringen har også varslet i en Stortingsmelding at den ønsker å åpne for gruvedrift på norsk havbunn. Bellona har lenge vært kritisk til dette. De mener at det gjenstår mange ubesvarte spørsmål, for eksempel radioaktivitet på dyphavet.

– Når det gjelder dette med radioaktivitet og havbunnsmineraler, så har vi fått indikasjoner på at overskuddsmassene kan utgjøre strålefare, noe som skaper en helt egen avfallsproblematikk. Det er mulig å løse det, men det driver jo kostnadene enormt opp og skaper bare nye tekniske problemer, sier Melvær.

– Et forhastet kappløp mot havbunnen kan medføre en miljøkatastrofe

Melvær peker på radioaktivitet som en av mange uløste problemstillinger når det gjelder mineralvirksomhet, som ikke har blitt belyst godt nok. Han mener at det er bedre å satse på mineralene på land.

– Det kan hende at vi starter med havbunnsmineraler en gang i fremtiden, men den prosessen som er nå, er helt elendig, sier Melvær.

Han viser til at det haster med å få tak i mineraler, og at det vil ta tid å få i gang mineralleting på havbunnen.

Martin Melvær, teamleder for materialer og industri i Bellona, mener at det gjenstår mange ubesvarte spørsmål når det gjelder mineralvirksomhet, for eksempel radioaktivitet på dyphavet. Foto: Sissel Janne Forsberg / Bellona
Martin Melvær, teamleder for materialer og industri i Bellona, mener at det gjenstår mange ubesvarte spørsmål når det gjelder mineralvirksomhet, for eksempel radioaktivitet på dyphavet.

– Det er fremdeles mye som gjenstår, både når det gjelder teknologien for å hente mineralene opp, kartlegge dem, og å prosessere dem. Det er et luftslott, og bare fantasi å tro at dette skal skje raskt. Det er bare mineraler på land som har potensialet til å komme raskt nok til den grønne omstillingen, sier han.

Melvær mener at mineralstrategien til Vestre styrker muligheten til å hente ut mineralene vi trenger på en mer bærekraftig måte på land.

– Havbunnsmineraler er ikke nødvendig eller bærekraftig i dag. Et forhastet kappløp mot havbunnen kan medføre en miljøkatastrofe, sier han.

Det er nok mineraler på land

Lise Øvreås, biologiprofessor ved Universitetet i Bergen og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, er en av dem som har advart mot gruvedrift på havbunnen. I likhet med Melvær, mener hun også at det er nok mineraler på land, bare man bruker dem.

– Mange av de kritiske elementene kan vi finne på land, slik at vi faktisk ikke trenger havbunnsmineralene, sier Øvreås til Teknisk Ukeblad.

Biologiprofessoren er særlig kritisk til at vi skal dykke ned i et økosystem som er så lite kartlagt, fordi vi vet altfor lite om konsekvensene av å påvirke disse økosystemene.

– Det er så mye usikkerhet i å begynne å høste mineraler fra disse sårbare økosystemene, at det er litt forhastet å begynne på dyphavet. Vi ser jo bare effekten av gruvedrift på land, da ser man jo med det blotte øyet hvor mye det skader de områdene som er utsatt for dette inngrepet, sier Øvreås.

Øvreås mener at det heller er et stort potensial for gjenvinning av mineraler, og at vi bør fokusere mer på teknologien rundt dette.

Må ha bedre kunnskap om økosystemene

I et tidligere høringssvar, har Havforskningsinstituttet pekt på at det er alvorlig kunnskapsmangel om naturforholdene og bunnstrømmene i havområdet som regjeringen nå har åpnet opp for gruvedrift. Området er på hele 281.200 kvadratkilometer, og ligger i Norskehavet og Grønlandshavet. Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet, forklarer at det er her Oljedirektoratet har vært på tokt for kartlegge mineralressurser. I tillegg er deler av området dybdekartlagt.

Havforskningsinstituttets rolle er å gi data, kunnskap og råd om marine økosystemer i forhold til bruk av økosystem-tjenester, som fiskerier og bruk av miljø til oppdrettsnæring. I tillegg er de opptatt av det som går på økosystem-integritet, altså at man ønsker å bruke det marine miljøet på en måte som gjør at det også er tilgjengelig for fremtidige generasjoner. Vikebø er opptatt av bærekraft i den forstand at man ikke systematisk bygger ned naturen.

– For å ivareta naturen når man utvinner mineraler fra dyphavsryggen, så må man ha kunnskap om de omkringliggende økosystemene der, slik at man kan få en forståelse for hvilken effekt dette eventuelt kan ha, sier Vikebø.

Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet, mener man må ha kunnskap om de omkringliggende økosystemene når man skal utvinne mineraler fra havbunnen. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet, mener man må ha kunnskap om de omkringliggende økosystemene når man skal utvinne mineraler fra havbunnen.
Powered by Labrador CMS