Inga Strümke lot seg friste til å kjøre deler av masteroppgaven gjennom Copyleaks

19. januar måtte Sandra Borch gå av som statsråd etter plagiat-avsløringer i sin masteroppgave. Siden har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått liknende anklager mot seg. TU har spurt en rekke profilerte personer om deres erfaringer med å skrive masteroppgave. Har du tips eller vil fortelle om din oppgave, kontakt david@tu.no

– Det var noen som gjorde litt skippertak-skriving. Folk som flytta inn på lesesalen med et brett Red Bull. Jeg tror likevel jeg aldri har lest en god masteroppgave som ble skrevet slik, sier Inga Strümke.

Selv skrev hun oppgaven sin jevnt og trutt over lang tid og brukte prosessen til å lære så mye som mulig om temaet. Det er for øvrig også hennes generelle anbefaling til alle studenter.

– Men ingen hører på meg, spøker hun.

De store spørsmålene

Etter en bachelor i fysikk søkte hun seg inn på masterstudiet i teoretisk fysikk, eller «Astro and Particle Physics and Modern Field Theory», med fag som analyse, algebra, klassisk mekanikk og elektromagnetisk teori. I tillegg fikk hun muligheten til å ta et fag som skulle vise seg å ha stor betydning i fremtiden: Artificial Intelligence Programming.

– Jeg lurer veldig på hvordan universet fungerer. Teoretisk fysikk er den klassen som gir anledning til å undersøke de spørsmålene best. Man kan stille alle de store spørsmålene, men så har man også midlene for å undersøke dem.

– Hva handlet oppgaven om?

–Hvordan man kan bruke kvantefysikk for mangepartikkelsystemer ved endelig temperatur (såkalt termisk feltteori) til å lage en tilstandslikning for kvarker med kvantekorreksjoner fra gluoner, bruke denne tilstandslikningen i et likningssett fra relativitetsteori til å numerisk beregne masse-radius-forholdet til stjerner bestående av de aktuelle partiklene, og slik forutse hvilke masse-radius-forhold vi må se etter når vi eventuelt leter etter disse stjernene (såkalte kvarkstjerner).

– Litt smalt nedslagsfelt i befolkningen, kan du si.

Kvarkstjerna

Kvarker er en fundamental partikkel som protoner og nøytroner er bygget opp av. En kvarkstjerne har så høy massetetthet at den er enda mer kompakt enn nøytronstjerner, og kun blir slått av svarte hull. Disse stjernene er hypotetiske, og ingen har med full sikkerhet oppdaget en enda.

– Gjorde du noen funn?

– Tja, bidraget mitt var vel det man kaller «inkrementelt». Masteroppgaven var så bred at hovedbidraget var å få alle bitene til å passe sammen. I den grad jeg gjorde nye funn, kan de oppsummeres i ett plott.

Grenen av kvantefeltteori som beskriver kvarkmaterie kalles kvantekromodynamikk, eller QCD. Ved å anta forhold knyttet til blant annet temperatur, kinetisk energi i verdensrommet og hvordan partikler reagerer ved trykk kan man forutsi hvordan kvanter oppfører seg under ulike forhold. Disse forholdene kan igjen uttrykkes som tilstandslikninger.

Les en mer helhetlig beskrivelse av temaet fra Strümke selv på masterbloggen.no.

Siden ingen har observert en kvantestjerne enda, er og forblir temaet høyt teoretisk.

– Har du kjørt oppgaven gjennom Copyleaks?

– Ja, jeg var jo litt nysgjerrig, så jeg prøvde å kjøre den igjennom. For å få et helt resultat måtte jeg betale, og jeg er nok ikke fullt nysgjerrig nok til det. Copyleaks fant dessuten veldig mye overlapp med en offentlig tilgjengelig versjon av masteren min, så det ble litt for mye fikling for meg.