Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff
Marius Gjerset i Zero savner handling etter at handlingsplanen for grønn skipsfart ble lagt fram. Statusoppdatering kommer senere, sier klimaministeren.
Marius Gjerset i Zero vil ha fart i klimagasskuttene fra skip. Her er han på en presentasjon av nullutslippsbåter i Oslo.Foto: Eirik Helland Urke
Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030.
Gjerset, teknologiansvarlig i Zero, klarte å finne flere konkrete tiltak i planen, men har ikke sett at mange av dem er igangsatt.
Mange av tiltakene gjelder fram mot 2030, men Gjerset frykter at planen støver bort i en skuff om ikke tiltakene blir satt i gang før neste stortingsperiode om ett år.
– Dette er denne regjeringens handlingsplan, og når neste regjering tiltrer kan det hende at den blir liggende i en skuff. Vår erfaring er at tonnevis med slike handlingsplaner har havnet i skuffen etter regjeringsskifter, sier han.
Gjerset kan ikke si hvilke tiltak han mener har eller ikke har blitt gjennomført, men han har spurt Klimadepartementet om en oversikt over hvordan de selv mener de ligger an.
Planen er å lage et trafikklyssystem der tiltakene får farge ut ifra hvor langt de er unna å bli gjennomført. De gjennomførte tiltakene får grønt lys, de igangsatte får gult lys og de som er langt unna gjennomføring får rødt lys.
Annonse
Han erkjenner at regjeringen har hatt mye å gjøre på andre hold.
– Korona påvirker nok regjeringens arbeid, men grønn skipsfart er et av tiltakene som skal få Norge ut av nedgangsperioden, og sånn sett burde ikke arbeidet bremse opp på grunn av korona.
Gir oppdatering senere
TU har spurt klimaminister Sveinung Rotevatn (V) om hvor mange av tiltakene i handlingsplanen som er gjennomført. Han svarer ikke på det, men sier at det jobbes kontinuerlig med å følge opp tiltakene.
– I forbindelse med budsjettet for 2021 og de varslede stortingsmeldingene, Klimameldingen og Maritim melding, vil det gis en oppdatering på hvor arbeidet med å kutte utslipp fra skipsfarten i tråd med handlingsplanen, sier Rotevatn i en epost.
– Det er viktig å holde oppe fremdriften i oppfølgingen, sier han videre.
Ambisjon
I tillegg til det overordnede målet om å halvere utslippene fra skip inneholder handlingsplanen en rekke tiltak mot så godt som alle fartøykategorier.
Annonse
Felles for tiltakene er formuleringer som at regjeringen vil «ha en ambisjon om», «stimulere til» og «legge til rette for».
– Den riktige tittelen på handlingsplanen bør være: «Regjeringens «handlingsplan» for å vurdere utslippskutt i norsk innenriks sjøfart- og fiskeflåte, der det ligger til rette for det», sa Sigurd Enge, fagansvarlig for shipping i Bellona, da handlingsplanen ble lagt fram i fjor.
Her er tiltakene i handlingsplanen for grønn skipsfart:
Ha en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.
Stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier.
Stimulere til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, og legge til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor.
Sikre konkurransedyktige norske skipsregistre, slik at næringen velger norsk flagg.
Vurdere en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i NIS og NOR.
Være en pådriver i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp.
Styrke samarbeidet med FNs sjøfartsorganisasjon om støtte til utviklingsland for å hindrehavforurensning og redusere klimagassutslipp fra skip.
Sørge for at Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har god kapasitet og kompetanse for nye løsninger innenfor grønn skipsfart, herunder utvikling av regelverk for bruk av hydrogen i maritime næringer.
Legge frem en helhetlig hydrogenstrategi som også sikter på å fremme bruk av hydrogen imaritim sektor, der det ligger til rette for det.
Legge til rette for bruk av intelligente trafikksystemer og autonom kystseilas.
Videreutvikle det grønne barometeret for skipsfarten i samarbeid med relevante myndigheter.
Arbeide videre med en støtteordning for fylkeskommuner som stiller krav om lav- ognullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud, jf.satsingen i Revidert nasjonalbudsjett 2019.
Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet forfylkeskommunene ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunenehar stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.
Vurdere å stille krav om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige ferge- oghurtigbåtanbud, der det ligger til rette for dette.
Arbeide for å redusere utslippene av klimagasser og lokal luftforurensning fracruiseskip i norske farvann.
Følge opp vedtaket om å innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger iverdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026, ogkomme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt.
Vurdere utvidelse av miljøkravene som stilles til skip i verdensarvfjordene til andre norske fjorder.
Ta initiativ til en dialog med relevante næringsaktører for å drøfte en mulig intensjonsavtale for flåtefornyelse for lasteskip.
Kartlegge utfordringer med finansiering av miljøvennlig flåtefornyelse for nærskipsfrakteflåten med sikte på å forbedre rammevilkårene for miljøvennlig flåtefornyelse.
Gjennomføre en vurdering av handlingsrommet for miljøvennlig flåtefornyelse innenfor de eksisterende virkemidlene i GIEK, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge.
Følge opp ambisjonen om å overføre gods fra vei til sjø og bane, og prioritere godstiltak som reduserer klimagassutslippene.
Bruke incentivordninger for nærskipsfart som virkemiddel for å redusere de totale utslippene fra godstransporten.
Stille krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige, der det ligger til rette for det.
Vurdere å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for nye driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.
Vurdere krav om innføring av null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.
At statlige myndigheter skal vektlegge klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av fartøy, inkludert fartøy som tar oppdrag for statlige aktører.
Følge opp tilrådningene fra utvalget som ser på tiltak for å redusere utslipp innenfor fiskeri.
Oppheve reduserte satser og fritak i CO2-avgiften hvis ikke forslagene fra det partssammensatte utvalget gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner.
Kartlegge utslipp og reduksjonspotensial for fritidsbåter, og vurdere virkemidler for å stimulere til null- og lavutslippsløsninger.
Regjeringen vil legge til rette for en rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet gjennom en kombinasjon av offentlige virkemidler og markedsbaserte løsninger, for å holde tritt med økningen i elektriske transportmidler.
I samarbeid med kommuner og havnemyndigheter ha som mål å ha utslippsfrie havner der det ligger til rette for det innen 2030.
Videreføre Enova som viktig virkemiddel for å støtte omstilling til null-og lavutslippsteknologi.
I den kommende handlingsplanen om klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, vurdere hvordan det kan stilles krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige der det ligger til rette for det.
Vurdere et omsetningskrav for avansert biodrivstoff og biogass for skipsfart.
Trappe opp CO2-avgiften med fem prosent årlig fra 2020 til 2025.
Videreføre støtten til Grønt Skipsfartsprogram og ha tett dialog med næringslivet for å skape grønne, lønnsomme arbeidsplasser innenfor Norges maritime klynge.
