Vind i seilene: Skipsindustrien i ferd med å få troen på Flettner-teknologien for store skip

Hamburg: Ved hjelp av den såkalte Magnuseffekten, kan en roterende sylinder gi et skip litt ekstra framdrift, ved at sylinderen gir et drag i fartsretningen.

I praksis betyr det at skipet kan spare mellom 5 og 20 prosent drivstoff, avhengig av vinden, og hvor mange rotorseil som er installert på skipet.

Hittil har tre skip fått installert til sammen 5 rotorseil, også kalt Flettner-rotor etter den tyske ingeniøren og oppfinneren Anton Flettner: Maersk Pelican, Viking Grace og E-ship 1.

Flettner gjorde noen forsøk på 1920-tallet, men det ble ingen stor suksess, sannsynlig fordi det på den tiden ikke var mye fokus på å bruke minst mulig drivstoff.

Nye materialer

Med dagens materialer med lavere vekt, er installasjonen lettere på flere måter. Samtidig er shippingindustrien utsatt for miljøpress, bevisstheten våkner og drivstoffprisene på vei opp.

– Materialene og teknologien er blitt bedre, sier salgsingeniør Ville Paakkari i finske Norsepower.

Det finske selskapet har holdt på i flere år, men fikk først i mai i år skikkelig oppmerksomhet da det danske rederiet Maersk monterte to seilrotorer på tankskipet «Maersk Pelican».

Øyeåpner

Det 10 år gamle oljetankskipet er 245 meter langt, 42 meter bredt og har en typisk marsjfart på 9,5 knop. Makshastighet er 16,5 knop. Norsepower opplyser at gevinsten med rotorseil befinner seg i hastighetsområdet fra cirka 8 knop og oppover.

Skipet må være over 80 meter langt og god stabilitet. På store skip med god dekksplass, som på tankskip, kan det være plass til flere rotorseil.

– De må ikke stå for tette, ellers vil de påvirke hverandre negativt, sier Paakkari.

Norwepower har utviklet tre modeller, alle med et 6:1-forhold høyde/diameter.

– Det er sweet-spot-forholdet. De tre størrelsen vil dekke de aller fleste skipstørrelser som kan utnytte Magnus-effekten, sier Paakkari.

Den minste modellen er 18 meter høy og 3 meter i diameter, deretter 24 meter i høyden og diameter 4. Den største, som ble installert på Maersk Pelican, er 30 meter høy og 5 meter i diameter.

Finland-ferger

Passasjer-og bilfergen Viking Grace fikk i april montert et seilrotor høyt oppe. Da måtte skipsingeniørene inn og gjøre om stabiliteten.

Ifølge Norsepower er det ikke rotorbevegelsen som påvirker stabilteten, men den økte massen høyt oppe.

– Selv om rotoren står høyt oppe, ble stabiliteten påvirket lite, sier Paakkari.

Selskapet har fått ny kontrakt med Viking Line og skal levere to rotorer til en ny passasjer- og bilferge som leveres i 2021.

Automatikk

Paakkari sier at rotor med en typisk fundamentblokk veier mellom 27 og 49 tonn.

Rotoren består av et stålfundament med et ståltårn med oppheng og lager for det ytre og høyere tårnet i komposittmateriale.

Mannskapet trenger ikke bry seg om drift, det styres og optimaliseres av automatikk, basert på vær- og vinddata fra sensorer. Rotoren kan også styres via et kontrollpanel på brua.

Norsepower har så langt ikke integrert sitt system i ruteplanleggingsvertøy.

– Vi er åpne for å samarbeide med andre. Alle som har ruteplanleggingsverktøy kan få data fra våre sensorer og system, sier Paakkari.

Plass til konkurrenter

I 2010 ble E-Ship 1 sjøsatt. Vindturbinprodusenten Enercon leverte fire rotorseil med diameter 4 og høyde 27 meter på det 130 meter lange skipet. Det har vært skrevet lite om skipet har vært noen suksess.

Norsepower frykter ikke konkurranse, men et at andre selskaper jobber med tilsvarende konsepter.

– Markedet for å utnytte vind er så stort at det er plass til mange aktører. Hensikten er å bidra til å redusere drivstoff og utslipp, sier Paakkari til TU.

Maersk Tankers opererer en flåte på 164 skip. For halvparten av dem kan rotorseil være aktuelt.

Rotorsystemet vil samlet kunne redusere drivstofforbruket med et sted mellom syv og ti prosent på såkalte «typiske globale shipping-ruter», skriver Mærsk.

Moderne seil-skip

Det er tidligere gjort forsøk på å utvikle vindseil eller "kiter" til skip, men det er foreløpig få skip som har installert dette og har det i daglig bruk.

Tyske Skysails har holdt på i mange år og har patentert sin løsning. Selskapet har solgt og installert seks seil, men ikke alle er i full drift.

Ett av de nyeste prosjektene står et spin-off-selskap fra Airbus bak. Airseas har utviklet et seil – eller kite – som skal bidra til 20 prosent redusert drivstoffbruk. Det skal kunne operere autonomt, det vil si foldes ut, styres og trekkes inn uten manuelle inngrep.

• Se oversikten: Her er listen over Norges 100 mest lønnsomme maritime selskapene (TU Ekstra)