Vil ikke spekulere i om fregatten kunne blitt berget etter kollisjonen

– Det var etter undersøkelsesgruppens vurdering en rekke faktorer som medvirket til at hendelsen inntraff og utviklet seg som den gjorde, og jeg ønsker heller ikke på dette tidspunkt å spekulere i mulige utfall dersom noen av disse faktorene hadde vært annerledes, sier kommandør Pål Gudbrandsen, leder av undersøkelsesgruppen for KNM Helge Ingstad-ulykken i Forsvaret, i en epost til TU.

11. august ble den forsvarsinterne undersøkelsen om KNM Helge Ingstad-hendelsen offentliggjort. Undersøkelsesgruppen (UG) brukte blant annet en sveitserostmodell for å forklare alle hullene i rutiner som førte til kollisjonen og grunnstøtingen av KNM Helge Ingstad i 2018.

Hensikten var blant annet å avdekke barrierer som kunne hindret fregatten fra å gå tapt selv om den kolliderte.

«UG tok utgangspunkt i de identifiserte lokale sikkerhetsfaktorene og fysiske irreversible

hendelsene, og kartla barrierer som burde/skulle/kunne:

1. Hindret en fregatt fra å kollidere med andre fartøyer.

2. Hindret grunnstøting, gitt at en kollisjon har inntruffet.

3. Hindret en fregatt med vanninntrenging fra å gå tapt», heter det i rapporten.

Vil ikke spekulere

I rapporten kom det blant annet fram at skipet mistet kontroll over styringen etter kollisjonen, men at styringen kom tilbake etter kort tid, noe brobesetningen ikke oppdaget.

«KNM Helge Ingstad gikk på grunn nord av Stureterminalen fordi man i liten grad hadde

oppmerksomheten rettet mot fartøyets bevegelser etter at kollisjonen hadde inntruffet,

samtidig som det var en oppfattelse om at fartøyet ikke lot seg manøvrere fra bro», heter det i rapporten.

Videre skriver de om en rekke feil og mangler som førte til betydelig vanninntrenging i fartøyet etter grunnstøtingen.

Resultatet ble som kjent at skipet ble sendt til opphugging etter at Forsvarsmateriell beregnet at kostnadene for å reparere fartøyet ville vært mellom 12 og 14 milliarder kroner.

– Det har ikke vært innenfor undersøkelsens mandat å undersøke hva som potensielt kunne ha skjedd om man hadde handlet annerledes, eller mulige utfall dersom ulike forhold hadde vært annerledes. Undersøkelsesgruppen har altså ikke undersøkt hvorvidt fartøyet kunne vært reddet, og undersøkelsesrapporten tar derfor heller ikke stilling til det spørsmålet, sier Gudbrandsen.

Dårlig vedlikehold

Totalt ble 53 av 88 sikkerhetsbarrierer brutt, men hvilke barrierer det er snakk om er ikke kjent.

Undersøkelsen kom også fram til at 19 vedlikeholdsrutiner på kritikalitetsnivå 5 (det mest kritiske nivået (last resort)) hadde forfalt, men ikke blitt utført på KNM Helge Ingstad.

– Den forsvarsinterne undersøkelsen undersøkte hendelsesforløpet om bord på KNM Helge Ingstad fra en tid før kollisjonen inntraff til fartøyet ble forlatt. Det ble ikke påvist kausalitet mellom forfalte rutiner og utviklingen av dette hendelsesforløpet, sier Gudbrandsen.