Vil bruke fiskeblod til mat: Kan utnytte de siste 9 prosentene av laksen

I teorien blir 100 prosent av innvoller og avskjær, såkalt restråstoff, fra oppdrettsfisk og fisk som makrell og sild brukt til enten dyrefôr, bioenergi eller menneskeføde, men det går an å skvise enda større verdier ut av fisken, ifølge en Sintef-rapport om restråstoff fra fisk.

Store mengder blod fra slakting av laks går til spille, og kun 91 av råstoffet fra havbruksnæringen blir faktisk brukt.

– Det mangler tekniske og økonomiske løsninger for å utnytte fiskeblod, men det gjøres forsøk med sikte på å løse saken, skriver seniorrådgiver Roger Richardsen i Sintef.

Av de totalt 3,6 millioner tonnene fisk og skalldyr som ble landet i Norge i fjor, var 953.000 tonn restråstoff. 82 prosent av restene ble utnyttet på en økonomisk bærekraftig måte.

Koagulerer for fort

En av de som har forsøkt å ta vare på blodet fra fisken er Frode Kjølås, som produserer slaktekniver til sjømatnæringen og som er hovedeier i restråstoffselskapet Marin Vital. Forsøkene ble gjort for 10 til 15 år siden.

– Vi tok ut blodet og jobbet mot flere anvendelser av det, både til fôr og til humant konsum. Det var ikke noe problem å få ut blodet, men det koagulerte så fort at det var vanskelig å bruke det til noe, sier han.

Det brukes en del blod i dag også, ifølge Kjølås, men det blir blandet sammen med sloet og kvernet opp til kjæledyrmat. Målet med forsøkene var å finne en mer høyverdig anvendelse som markedet var villig til å betale mer for. Det kan for eksempel være å bruke det som kosttilskudd eller som bindemiddel i annen mat.

I motsetning til landdyr blør fisken ut i vann, og sånn sett kan det være mer komplisert å ta vare på blodet. Kjølås løste det ved å la fisken blø ut i luft i stedet for vann, noe som var uproblematisk, ifølge ham.

– Jeg ser det som en naturlig utvikling at man finner bedre metoder for å ta ut blodet så rent som mulig, slik at vi kan finne bedre betalende markeder. Utviklingen går i den retningen. Før blandet man alt restråstoffet sammen med syre, ensilasje, for å heve holdbarheten, men i dag brukes det meste dagsferskt, sier Kjølås.

Mest hvitfisk

Av de forskjellige sjømattypene er det skalldyr og hvitfisk hvor restråstoffet i minst grad utnyttes. Under 40 prosent av restråstoffet fra skalldyr blir utnyttet, og om lag 60 prosent av hvitfiskrestråstoffet blir utnyttet, en økning på over 20 prosent fra 2012.

Utviklingen er, som TU har omtalt tidligere, et resultat av bedre teknologi som gjør at det som tidligere ble kastet over bord, nå blir tatt vare på.

Bedre utnyttelse av restråstoff er også et av punktene rapporten Et blått taktskifte, som ble lansert tidligere i år, framhever som satsingsområde hvor det skal investeres 10 milliarder kroner i året fram til 2030. Målet er at verdien fra sjømatnæringen skal vokse med fem prosent hvert år fram til 2050.

15 prosent til biogass

Av alt restråstoffet som blir tatt i bruk, går 13 prosent til menneskemat, 72 prosent til dyrefôr og 15 prosent til biogass. Årsaken til at en relativt stor andel må brukes til biogass skyldes det strenge regelverket for oppdrettslaks som dør av seg selv, heter det fra Sintef.

Selv om mye av den døde fisken etter algekrisen tidligere i år, kunne blitt brukt til fôr, ble den i stedet brukt til biogass.