maritim

Undervannsdrone sparer Equinor for millioner

Oljeselskapet bruker en enkel fjernstyrt drone til inspeksjoner på Kristin-plattformen.

Jørund Bratset og Gaute Valen med Blueye-dronen før en av de to-tre årlige inspeksjonene av sjøvannsinntaket til brannpumpene.
Jørund Bratset og Gaute Valen med Blueye-dronen før en av de to-tre årlige inspeksjonene av sjøvannsinntaket til brannpumpene.

Equinor bruker en Blueye Pioneer-drone til å inspisere sjøvannsinntaket for brannslokkingssystemet.

Dermed slipper oljeselskapet å bruke store summer på å leie inn et stort offshorefartøy til å utføre jobben med ROV-er (remotely operated underwater vehicle) og spesialmannskap.

Den halvt nedsenkbare Kristin-plattformen må inspisere sjøvannsinntaket 3–4 ganger i året. Med dagrater på rundt 250.000 kroner for et offshoreskip, kan prisen bli opp i en million kroner for ett år. Dronen koster under 100.000 kroner.

Proffere

Like før korona-krisen lanserte Blueye Robotics en proffmodell, Blueye Pro, som kan operere helt ned til 300 meters dyp. I tillegg har den fått et nytt kamera som kan tiltes 30 grader opp og ned.

– Den er svært godt mottatt i markedet, Vi har allerede solgt mange, spesielt på grunn av dybderating til 300 meter, sier programvareutvikler og fungerende markedsdirektør, Andreas Viggen.

Sikkerhet

Kristin-plattformen er en halvt nedsenkbar installasjon på Haltenbanken.

Brannvannintaket ligger på ca. 21 meters dyp. Av sikkerhetshensyn må inntaket til enhver tid være fri for fremmedlegemer og groe. I den lyse årstid, gror det godt med rur, alger og muslinger selv såpass dypt som ved sjøvannsinntaket.

For rundt ett år siden anskaffet Equinor en drone fra oppstartsselskapet Blueye Robotics. Mannskapet satte ut lettbåt for å operere dronen da været og sjøen så ut til å være rolig.

Kristin-plattformen er en semisub (halvt nedsenkbar) bygget ved Aker Stord (nå Kværner Stord) og ble tatt i bruk i2005. Foto undefined: Marit Hommedal/Equinor
Kristin-plattformen er en semisub (halvt nedsenkbar) bygget ved Aker Stord (nå Kværner Stord) og ble tatt i bruk i2005. Foto undefined: Marit Hommedal/Equinor

Fra plattformsjefens ståsted flere titalls meter over vannflaten, så det bra ut. Men på sjøen gjorde 2–3 meter høye bølger inspeksjonsarbeidet vanskelig.

Bølgetrøbbel

Andreas Viggen tok noen fra Kristin-mannskapet på et lite kurs i Trondheim i fjor vår. Da løsnet det.

– Etter det har de brukt dronen mange ganger til inspeksjon og fått demonstrert hvor lett det er, sier Viggen.

Blueye Robotics foreslo også å operere dronen fra dekk og ikke lettbåt.

– Det viste seg å fungere mye bedre. Nå har de montert en trinse og kan enkelt operere dronen fra livbåtdekket, sier Viggen.

21 meter

Blueye Pioneer senkes 30 meter rett ned fra plattformen til havoverflaten.

Deretter styres dronen med et nettbrett eller telefon ned til sjøvannsinntakene 21 meter lenger ned, på innsiden av en av pongtongene.

Dersom det er fullt av groe eller andre ting i inntaket, kan filtre og pumper i brannvannsystemet tettes og bli ødelagt. Da vil i så fall plattformen måtte stenges ned.

Dronen kan dykke til 150 meters dyp og opereres via en ledning for styresignaler og overføring av HD-bilder.

Gaute Valen (foran) og Jørund Bratset firer dronen ned til havflaten og kan starte dykket til 21 meter og inspisere sjøvannsinntaket til brannpumpene. Foto: Narve Aske/Equinor
Gaute Valen (foran) og Jørund Bratset firer dronen ned til havflaten og kan starte dykket til 21 meter og inspisere sjøvannsinntaket til brannpumpene.

Krystallklart

Plattformsjef Narve Aske sier til Adresseavisen, som først omtalte saken, at dronen gir dem krystallklare bilder.

Dermed kan de se tilstanden til sjøvannsinntaket og avgjøre om det må renses.

– Equinor sparer en million kroner for hver gang vi slipper å leie inn et stort offshorefartøy til slike inspeksjoner, sier Aske til Adressa.

Dersom inntaket krever rensking, må imidlertid et stort fartøy med arbeids-ROV om bord rekvireres.

Gründere

Blueye Robotics ble opprettet i 2014. Målet var å utvikle en relativt proff undervannsdrone for å demokratisere tilgangen på livet under vann.

Teknisk ble det vanskelig å få en drone til både å bli god, robust og mulig å masseprodusere til 20.000 kroner, slik planen var.

Forbrukermarkedet er dermed ikke så aktuelt lenger. Under tester og pilotering, oppdaget teamet bak dronen at proffmarkedet viste stor interesse og oppfinnsomhet i bruksområder.

Tapt i mørket

Risten foran sjøvannsinntaket til Kristin-plattformens brannslukkingssystem. Foto: Equinor/Blueye
Risten foran sjøvannsinntaket til Kristin-plattformens brannslukkingssystem.

Selskapet får stadig høre om nye næringer og bransjer som tar dronen i bruk.

En av dem overlevde neppe sitt siste oppdrag. Den ble sendt ned i en kraftverkstunnel for å filme siste boring der de to stuffene møttes. Kameraet fikk med seg boret som kom igjennom. Men akkurat i det siste sprengladning skal sørge for gjennombrudd, går bildet i svart.

– Entreprenøren trodde dronen var godt nok sikret, men forbindelsen ble brutt og dronen ser ut til å ha gått med dragsuget, sier Viggen.

Overlevde i fjæra

Han kan imidlertid fortelle om en drone som overlevde både en tur i en propell, røket kabel og deretter ett år på rømmen før den dukket opp i en nabofjord.

– Vi fikk den inn til oss, satte på et par nye plastdeler og ny kabel, så var den operativ igjen, forteller han.

Oppdrettsindustrien benytter undervannsdronen til inspeksjon både i og utenfor merdene. Foto: Blueye Robotics
Oppdrettsindustrien benytter undervannsdronen til inspeksjon både i og utenfor merdene.

I Horten Havn sparte den en kranfører for å lete i blinde etter en pigg på et fundament på bunnen. En stålbufring for fergekaia var ute av posisjon og måtte heises opp og tres inn på piggen igjen.

– Kranfører fikk styringsenheten til dronen i førerhuset og kunne finne piggen og styre kran og bufferen ned på rett plass i løpet av en halvtime, sier Viggen.

Våpenkontroll

Dronen er også benyttet av Forsvaret da den forliste fregatten KNM Helge Ingstad skulle inspiseres før våpen og ammunisjon skulle fjernes. Skipsinspektører kan også slippe dykkere eller dyr dokking for å sjekke skrog, propeller og thrustere.

– Med tiltkamera blir det også lettere å inspisere skipsbunner, sier Viggen.

Blue Pioneer-modellen er utstyrt med fire thrustere (4 x 350 W), kan gå i 3 knop og tåle strøm på 2 knop. Operasjonstiden med 96 Wh litium-ionbatteri er på ca. to timer.

Prismodell

Bruksområder:

Havbunnskartlegging

Overvåking av undervannsoperasjoner

Havneoperasjoner under vann

Vannkraftverk: Sjekk av luker, rør og fuger i demning

Oppdrett: Inspeksjon av oppankring, merden, nøter, luseskjørt etc.

Skip: Skrog-, thruster og propellinspeksjon,

– Da prisen bikket 50.000 kroner, ble det for dyrt for de fleste privatpersoner. Nå er det i hovedsak proffe brukere som har råd til drøyt 80.000 kroner, sier Viggen. f

Den nye Pro-modellen er i hovedsak lik Pioneer, men kan dykke til 305 meter og har kamera med tilt opp og ned +/-30 grader. Prislappen er på rundt 130.000 kroner.

Blueye Robotics ble i fjor tildelt en pris fra TU, Norwegian Technology Awards Maritim.

Powered by Labrador CMS