Tingretten omgjør departementets vedtak i Norwegian Gannet-saken

Bergen tingrett besluttet denne uken en midlertidig forføyning av Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om å ikke la slaktebåten Norwegian Gannet levere usortert laks i Danmark.

Selv om Mattilsynet på slutten av fjoråret hadde gitt båten tillatelse til å hente fisk fra merder i Norge, slakte den om bord og levere direkte til mottaket i Danmark, stoppet departementet prosessen i begynnelsen av januar i år. Mattilsynets tolkning av loven var ugyldig, heter det fra departementet.

Paragrafen de strides om er fiskekvalitetsforskriftens paragraf 17, som handler om at skadd fisk ikke kan eksporteres direkte, men må sorteres ut og leveres i Norge. For Norwegian Gannets del betyr en slik sortering en halvering av kapasiteten.

Nå kan slaktebåten og rederiet Hav Line likevel levere usortert fisk i Danmark.

«Retten mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften § 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig. En konsekvens av dette er at Hav Line er i samme situasjon som før NFD’s vedtak ble fattet. Retten legger derfor til grunn av Hav Line kan transportere usortert fisk til

Danmark», skriver tingretten.

• Får ikke lever usortert fisk: Slakteskipet Norwegian Gannet kan bli nødt til å halvere kapasiteten

– Utrolig gode nyheter

Hav Line-direktør Carl-Erik Arnesen er fornøyd med tingrettens beslutning. Han var sjokkert da departementet omgjorde vedtaket fra Mattilsynet og i praksis stoppet det han kaller den største klimainnovasjonen i norsk oppdrettsnæring.

– Dette var utrolig gode nyheter for oss. Dette gir nytt håp for den største klimainnovasjonen i norsk oppdrettsnæring og stanser raseringen av hundre norske arbeidsplasser og en milliardinvestering i Bergen, skriver Arnesen i en epost.

Han håper politikerne endrer mening og sikrer at prosjektet får utvikle seg videre.

– Politikerne ber næringen innovere og ta klimaansvar. Norwegian Gannet fjerner 200 vogntog fra veien hver eneste uke og hever kvaliteten på produktet enormt. Mattilsynet og Fylkesmannens miljøavdeling har uttrykt sin støtte, samt sentrale forskningsmiljø og miljøvernorganisasjoner. Det var et stort sjokk at fiskeriministeren valgte å gå mot all denne ekspertisen. Vi er glade for at retten ser det på samme måte som oss, skriver han.

• Omfattende designjobb: Denne båten skal erstatte 100 vogntog i uken

Til etterretning

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kan ikke stille til intervju med TU om saken, men i en epost skriver departementet at de tar tingrettes beslutning til etterretning.

På spørsmål om det betyr at de ikke går videre med saken, skriver de:

– Departementets tolkning av fiskekvalitetsforskriften ligger fast, og vi vurderer neste skritt i saken.

– Departementet har også vurdert Hav Lines søknad om dispensasjon fra forskriften. Vi har her konkludert med at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon fra fiskekvalitetsforskriftens krav til sortering og feilretting. Hav Line har fått klagefrist i saken til 25. januar, skriver de videre i eposten.

Arnesen sier rederiet kommer til å påklage departementets vedtak til Kongen i statsråd.

• Dokk sank: Brukte halvannet år på å restaurere 106 år gammel flytedokk

Bygget med offentlig støtte

Slaktebåten hadde sin første testseilas med et lite kvantum fisk fra merdene på Vestlandet til mottaksanlegget i Hirtshals i Danmark i desember i fjor. Den har tilsammen 14 sløyemaskiner om bord som kan sløye 25 fisk i minuttet. Hvis maskinene hadde slaktet fisk døgnet rundt, kunne båten i teorien tatt unna om lag 70 prosent av all produsert laks i Norge.

Fraktekapasiteten er derimot på kun 150.000 tonn, og rederiets plan er å slakte om lag 1000 tonn per tur mellom Norge og Danmark. I utslippssøknaden anslår de at kapasiteten er på 130.000 tonn i året, noe som vil utgjøre om lag ti prosent av den totale lakseproduksjonen i Norge. Båten har hybrid framdrift.

Rederiet har hatt tett kontakt med myndighetene under byggingen, og båten er bygget ved hjelp av over 30 millioner offentlige kroner. Enova har støttet med 6 millioner kroner, Kystverket har støttet med 23 millioner kroner og fylkeskommunene har støttet med tilsammen 3 millioner kroner.

• Bellona: – Lakseeksport med fly er like ille som all innenriks flytrafikk til sammen

Kontroversiell

Prosessen med å hente fisken i merdene og eksportere den direkte er kontroversiell fordi det forventes at den kommer til å erstatte norske arbeidsplasser. Slakteskipet truer spesielt brønnbåtnæringen og lakseslakteriene langs kysten.

Saken var blant annet oppe i Stortingets spørretime i fjor høst, der Ruth Grung (Ap) stilte spørsmål med om slaktebåten var i trå med formålet om å bearbeide laksen i Norge og skape størst mulig verdier innenlands.

Rederiet framhever miljøfordelene med å effektivisere slakteprosessen.

• Ny DNA-database: Skal spore opp laks på rømmen (TU Ekstra)