Tidligere laksetopp tar til orde for å utvide utskjelt lakseskatt

Den tidligere Salmar-sjefen, som nå leder Lovundlaks-eide Utror, tar til orde for at den omstridte lakseskatten også må innføres på havbasert oppdrett. I dag gjelder den kun på kystnært havbruk.

– Kort og enkelt sagt: Hvis det ikke blir grunnrenteskatt på havbruk til havs, er realiteten at hele satsingen vil stoppe opp. Da blir det vanskelig å få med investorer både for oss i Utror og for alle andre som ønsker å realisere havbruk til havs, sier Ervik til TU.

På bestilling fra Utror har Menon Economics laget et notat som drøfter argumentene for og mot grunnrenteskatt på havbruk til havs. Der heter det at staten kan tape penger på det de første årene, men at havbruk til havs uansett ikke vil bli et uendelig tapssluk for staten.

Næringen ønsker seg denne skatten fordi det kan bety at staten må betale selskapene penger i en fase før offshore-anleggene blir lønnsomme. De ønsker seg en såkalt nøytral ordning.

«Det gjør staten i praksis til en medinvestor i prosjektene, og samtidig som staten tar en større del av overskuddene, er den med på å bære underskudd i mer kostnadskrevende perioder av et prosjekt», heter det fra Menon.

Kan tape 5,5 milliarder kroner

På bestilling fra Biomarint forum, et LO/NHO-forum som også tar til orde for lakseskatt til havs, har Menon regnet på hva staten vil vinne eller tape på å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.

I beregningen tar de for seg fire scenarier. Det mest optimistiske legger til grunn at både pilotanleggene og neste generasjons anlegg blir lønnsomme, mens i det mest pessimistiske scenariet blir aldri næringen lønnsom.

I beste fall kan staten tjene 65 milliarder kroner i perioden 2024 til 2053. I verste fall kan den tape 5,5 milliarder kroner i perioden, ifølge Menons utregninger. Det forutsetter at fire selskaper bygger pilotanlegg med kapasitet på 20.000 tonn fisk hver og at skattesatsen er på 25 prosent.

Menon beregner ikke hva staten kan tjene på å vente med å innføre skatten til prosjektene blir lønnsomme. Ervik mener det vil stoppe satsingen på havbasert havbruk, noe også nåværende Salmar-sjef Frode Arntsen har gitt uttrykk for.

Risikerer skattetilpasning

En ulempe med å innføre skatten er risikoen for at noen vil dra nytte av skattetilbakebetalingen i startfasen, for så å flytte anleggene utenlands når de blir lønnsomme.

«Da fungerer grunnrenteskatten i praksis som en subsidie, og fører både til et provenytap for staten, men potensielt også til at ulønnsomme prosjekter realiseres».

Risikoen kan unngås ved å ramme inn skatten på riktig måte, blant annet ved å lære av olje- og gassnæringen som har hatt samme problemstilling, heter det fra Menon.

Utvikler konsept

Foreløpig er det satt av tre havområder for havbruk. På slutten av fjoråret ble reglene endret slik at det etter hvert kan tildeles tillatelser.

Flere selskaper har klare konsepter, i mange tilfeller fra utviklingstillatelser som ble startet i 2015, som de ønsker å sette ut når reglene for havbruk til havs blir klare, men for Utror er det ikke helt klart hva som står på spill.

– Er dere et rådgivningsselskap?

– Vi er på ingen måte et rådgivningsselskap. Hittil har vi jobbet med forutsetningene for vårt konsept. Dette er en litt annerledes tilnærming enn da man hadde utviklingskonsesjonene. Her skal vi utvikle en hel verdikjede for havbruk til havs. Skal man lykkes med dette så må vi starte med å ta med oss den erfaringen vi har fra 50 år med oppdrett kystnært. For oss innebærer det å klart forstå hva som er suksessfaktorene i dagens kystnære oppdrett og hva man bør gjøre annerledes nå når man kan starte med «blanke ark» til havs, sier han.

Med det mener han at de etter planen skal produsere laks til havs, men at de skal utvikle konseptet i takt med at regelverket blir mer satt. Konsetutviklingen vil pågå også i 2024, og mye tyder på at byggingen ikke starter før 2025.

Stortinget har bedt regjeringen om å utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs fram til statsbudsjettet for 2024. TU har spurt Finansdepartementet om det kommer en avklaring på spørsmålet i statsbudsjettet. De svarer at innholdet i budsjettet blir klart når budsjettet blir lagt fram.