Statsbudsjett 2019: Her er vinnerne og taperne i maritim næring

2018 vil trolig bli det mest krevende året for offshorenæringen siden oljeprisfallet i 2014, mener Rederiforbudet.

Og tross dalende arbeidsledighet, samt stigende økonomi og oljepris, har maritime leverandører og deler av skipsfarten flere vanskelige år foran seg.

Dette er bakteppet når forslaget til Statsbudsjett 2019 legges ut mandag 8. oktober.

Her er en gjennomgang av vinnerne og taperne i maritim næring:

Beholder vilkår for sjøfolk

Sjøfolk kan glede seg over at viktige maritime rammevilkår som rederiskattordningen og refusjonsordningen videreføres.

Regjeringen foreslår ingen endringer av prosentsatsen i formuesskatten, men vil øke rabatten for aksjer og driftsmidler til 25 prosent, samtidig som bunnfradraget også økes.

Plast og grønn skipsfart

Regjeringen bevilger 3 milliarder kroner til Enova, noe som er en økning på 344 millioner kroner. Her er spesielt grønn skipsfart trukket frem.

Regjeringen bevilger også 7 millioner til Grønt Kystfartsprogram for utvikling av nye nullutslippsløsninger og hybridløsninger.

I tillegg satser regjeringen noe mer på autonomi, hydrogen og digitalisering i skipsfarten. Arbeidet med å få på plass en ordentlig satsing på flytende havvind fortsetter også.

Til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall legger regjeringen inn 400 millioner kroner ekstra i årets budsjettforslag.

Fiskerne får subsidiert diesel frem til 2020

Den reduserte CO2-avgiften for fiskere videreføres i forslaget til statsbudsjett 2019.

Mens satsen for alle andre økes fra 1,33 kroner til 1,35 kroner per liter, holdes fiskernes avgift på 0,29 kroner per liter.

I praksis betyr det en økning av drivstoffsubsidiene. Og det liker Bellona dårlig.

– Dette er skuffende. Nå har vi jobbet med å belyse dette i flere år, men med motstand fra næringen. Dette tyder på at næringen har klart å trenere dette igjen, sier Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i Bellona, til Teknisk Ukeblad.

Fiskeflåten får refundert både grunnavgift og CO2-avgift når de bunkrer. I år får de igjen 2,67 kroner per liter.

Øker godsoverføring fra vei til sjø

Tilskuddsordningen for å overføre gods fra vei til sjø øker fra 75,2 millioner kroner i budsjettet for 2018, til 77,4 millioner kroner i budsjettforslaget for 2019.

I tillegg innføres en ny tilskuddsordning til effektive og miljøvennlige havner på 50 millioner kroner. Pengene skal gå til utbedring av havner som kan gjøre dem mer konkurransedyktig.

Tilskuddsordningen for havnesamarbeid er på 10,9 millioner kroner, opp 300.000 kroner fra forrige budsjett

I en pressemelding uttaler administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, at disse tiltakene er et steg i riktig retning, men at regjeringen skuffer i sin helhetlige satsing på gods fra vei til sjø.

- I Nasjonal Transportplan var det indikert en større satsing på dette området. Sjøtransport er den mest klimavennlige transportformen, og styrking av sjøfartens konkurranseevne vil være et viktig bidrag til å løse våre logistikk- og klimautfordringer, sier Harald Solberg i meldingen.

Sier nei til CO₂-fond ala NO_x-fondet

NHO er skuffet etter å ha fått en klar avvisning for deres forslag i årets budsjett. Næringslivet har hatt positiv erfaring med NO_x-fond, der industri og transportsektoren har kuttet nitrogenoksidutslipp (NO_x).

NHO har stått i spissen for å få et tilsvarende fond rettet mot CO₂-kutt.

Slik var det tenkt: I stedet for CO₂-avgift, betaler bedriftene en medlemsavgift til CO₂-fondet. Fondets inntekter brukes til å oppfylle utslippsforpliktelsen, gjennom å gi støtte til investeringer i klimavennlige transportløsninger i medlemsbedriftene.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

I Statsbudsjettet 2019 gjentar regjeringen i hovedsak det de signaliserte i revidert budsjett i fjor. Utgangspunktet deres er at et eventuelt CO₂-fond blir finansiert over statsbudsjettet med Enova som administrator.

- Det vi mister med Enova-modellen er muligheten til forpliktelse som næringslivet har sagt seg villig til, sier prosjektleder for CO₂-fondet, Christoffer Sahl i NHO, til Teknisk Ukeblad.

Regjeringen fokuserer særlig på kostnaden av å innføre en slik ordning.

I forslaget til Statsbudsjett 2019 skriver Klima- og miljødepartementet at det årlige provenytapet kan bli 4,5 milliarder kroner dersom all næringstransport på sjø og land får fritak for CO₂-avgift.

Ingen landstrøm- eller skipstunnelsatsing

Maritim næring, rederier, miljøorganisasjoner og leverandører ber også om en helhetlig plan for utbygging av landstrøm til skip, men regjeringen kommer ikke med noen løfter i statsbudsjettet.

Heller ikke cruiseskip får norsk fornybar strøm når de legger til kai. De forurenser for lite, sett i den store sammenheng.

En annen utbygging som ikke blir prioritert i årets statsbudsjett er Stad skipstunnel.

Tunnelen skal redusere vente- og reisetid rundt Stad, føre til mindre klimagassutslipp og minske risikoen for ulykker. Den skal benyttes av fiskebåter, brønnbåter, passasjerbåter og andre som ikke kommer seg forbi Stad i dårlig vær.

Nå skal regjeringen vurdere prosjektet på nytt med utgangspunkt i en knusende rapport som kom i mai. Det er ventet at den endelige beslutningen om hvorvidt prosjektet blir noe av tas i løpet av våren 2019.

Viderefører Havpilot-programmet

Utover dette ønsker regjeringen å «legge til rette for nyskaping og teknologiutvikling som bidrar til å fremme innovasjon i maritim industri og på tvers av ulike havbaserte næringer», heter det i budsjettforslaget.

De vil blant annet øke satsingen på havteknologi og maritim innovasjon i Norges forskningsråd med 17 millioner kroner, og videreføre Havpilot-programmet.

Dette er et tilskuddsprogram i Innovasjon Norge, som deler ut 30 millioner til FoU og pilotering av «innovative løsninger som er rettet mot Maritim industri».

• Rolls Royce skyter fart i batterisatsingen: Bygger maritime batterier i egen fabrikk i Bergen (TU Ekstra)