Skipsdesigner Torgeir Torgersen har tro på «supereksponert» havbruk i internasjonalt farvann

Torgeir Torgersen er skipsdesigner og prosjektleder i Harstad-baserte NSK Ship Design, som blant annet har utviklet Nordlaks' Havfarm og Salaks' utviklingsanlegg Fjordmax. Han har også vært med på å utvikle hybride brånnbåter og andre skip.

I årene som kommer tror han teknologien vil gjøre det mulig å flytte oppdrettsanlegg lenger ut i havet – helt til internasjonalt farvann, forteller han i dette intervjuet.

På riktig sted til riktig tid

– Hvordan tror du koronakrisen vil endre din bransje internasjonalt?

– På kort sikt vil det nok bli en avventende tilnærming til nye kontrakter, og det er nok sannsynlig at aktørene i vår næring (akvakultur, fiskeri og befraktning) vil ha et fokus på god drift og sikring av sine verdier, samtidig vil vi på lengre sikt vil se en fortsatt økning i spesielt akvakultur både nasjonalt og internasjonalt. Vi her sterk tro på nye store prosjekter for å øke produksjonen av sjømat.

– Hvordan vil det påvirke Norge?

– Norge er ledende på produksjon av spesielt laks og ørret. Det er forventet fortsatt økning i denne bransjen, men det er selvfølgelig opp til myndighetene å legge til rette for ekspansjon. Innovative designselskap, som NSK Ship Design, og oppdrettsselskap må gå i bresjen for å utvikle ny teknologi for bærekraftig produksjon.

– Hva ser du på som største utfordring i din bransje og for din bedrift nå?

– På kort sikt er den største utfordringen å sikre trygg drift i og med at det er en avmålt tilnærming til nybygg og nye kontrakter for øyeblikket. Vi er aktive på lokalt nivå med inspeksjoner, ombygginger og konsulentstøtte til rederi og oppdrettsselskaper, men vi må se på nye markeder, og klare å få våre design kommersialisert, spesielt innen akvakultur der vi har flere prosjekter der våre gode kunder har utviklingskonsesjoner. Vi må være på riktig sted til riktig tid når det fortsettes med investering i akvakultur.

Supereksponert

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Vi har stor tro på det vi populært kaller «supereksponert» havbruk, med det mener vi havbruk i ytre del av den nasjonal økonomiske sonen og også i internasjonalt farvann. Her er det tilgjengelig store arealer som vil tåle større nyttegjøring innen akvakultur. Alle teknologier relatert til fiskehelse og biologi for utnyttelse av disse områdene vil bety enormt mye for vår bransje. Dette kan være alt fra regulerbare strømskjold til bølgedempingsteknologi for reduksjon av belastning på fisk i «supereksponert» havbruk.

– Regjeringen utvides med en teknologi-minister, og du blir utnevnt. Hva blir din første ministergjerning?

– Nye utviklingskonsesjonsrunder for havbruksnæringer der en av målekriteriene skulle være belønning for reduksjon av «fotavtrykket fra næringen». Det vil si, dersom et prosjekt kan dokumentere store reduksjoner i utslipp og naturinngrep så burde de få øke sin produksjon. For eksempel en ordning der du får doble eller tredoble produksjonen dersom du har teknologi som samtidig halverer alle utslipp i forhold til hva du hadde tidligere på samme lokasjon. Dette ville gi klare insentiver for innovasjon.

Hyllevare framfor hydrogen

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av å høre – og hvorfor?

– Hydrogenifisering. Hydrogen er svært lite effektiv i produksjon og slik vi ser det vil det for kommersiell, ikke-subsidiert bruk være mange år til dette er «allemannseie». Vi tror vi må ha fokus også på de 10-15 neste årene med tanke på bærekraftige energikilder, og da er det for eksempel naturgass (LNG) som allerede gir et stort bidrag. I vår bransje møter vi kunder som har hørt at naturgass er på tur ut og at hydrogen og ammoniakk er det man må satse på, siden dette nevnes av blant annet politikere og regjering, men det er viktig å holde to tanker i hodet på en gang: Det hjelper oss lite at vi får mindre utslipp om 15 år med kommersialisert hydrogendrift, når store deler av utslippene allerede i dag kan reduseres med «hyllevareteknologi».

– Vi må også se at hydrogen kun er en ren energikilde dersom vi bruker kun fornybar energi, og i praksis er det nok bare vannkraft som kan gi et tilstrekkelig bidrag. Dette medfører igjen at vi skal produsere hydrogen, som er energikrevende, istedenfor strøm. Dersom vi må bruke ikke fornybare energikilder for produksjon av hydrogen, er dette rent tap på grunn av den lave reelle virkningsgraden denne produksjonen har.

Kjernekraft på lang sikt

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– På kort sikt bør vi ha fokus på naturgass for en umiddelbar miljøeffekt med kjent teknologi. I dag er dette den eneste løsningen hvor det er nok mengde tilgjengelig for å overføre hele skipsflåten på ny energikilde. På lengre sikt tror vi thorium-basert kjernekraft kan være en trygg, ren energikilde, men dette krever effektive energibærere for å utnyttes i vår bransje.

– Har du et forslag til en kandidat til Norwegian Tech Awards, som TU deler hvert år. Hva er i så fall begrunnelsen?

– Nordlaks AS, for sin offensive satsing på eksponert oppdrett gjennom realiseringen av Havfarm 1-prosjektet og som allerede er sterkt anerkjent gjennom tildelingen av konsesjoner i utviklingskonsesjonsordningen. Vi håper mange selskaper vil høste fra erfaringene som kommer fra dette prosjektet og at dette baner vei for en gren av fremtidens oppdrettsmetoder, og for veksten i norsk oppdrett opp til de ambisjonsnivå regjeringen legger opp til.