Skift Norge om de viktigste trendene i maritim bransje

I TUs serie om maritime trender, spør vi sentrale aktører i litt ulike deler av maritim næring om hva som preget perioden 2010–2020 – og hvilke trender de ser framover – fem og 10 år. Vi ber dem også svare på hvilke drivkrefter som har vært og vil være viktig.

Administrerende direktør Bjørn Kj. Haugland i Skift Norge (tidligere Norge 203040), næringslivets miljø- og klimaorganisasjon, svarer.

– Hva har etter ditt/deres synspunkt preget det siste tiåret innen maritime næringer? (2010–2020)

– Maritime næring generelt og skipsfart spesielt er blitt mer bevisst på at de er en viktig del av lange globale leverandørkjeder.

I en serie artikler ved overgangen til 20-årene ser Teknisk Ukeblad på de teknologiske trendene innen forskjellige bransjer.

– Det har i økende grad gjort næringen oppmerksom på at endringer i adferd hos forbrukere også har innvirkning på rammebetingelser i næringen.

– Klima- og miljøfokuset har endret seg radikalt og gjort seg utslag i de langsiktige klimaambisjonene satt gjennom IMO. Vi ser praktisk anvendelse av klima- og miljøteknologi slik som bruk av batterier, etablering av landstrøm. Svovel- og NO_x- krav som har gitt en kraftig vekst i bruk av katalysatorer (SCR) og scrubbere.

Klima setter dagsorden

– Er det mulig å peke ut en trend – eller er det flere?

– Hovedtrenden er at klima har kommet på dagsorden for alvor i maritim næring og blitt en driver for teknologiutvikling.

– Det medfører eksempelvis at batterisystemer nå er i ferd med å bli standardløsning for alle nye skip for hybrid drift, drift av systemer og med en økende grad av lading fra land.

– Bedre kommunikasjonssystemer har tilrettelagt for bedre integrasjon av driftsoppgaver mellom skip til støttefunksjoner på land. Fremover vil vi se en fremvekst av autonomisystemer.

– Kystnære skipsfart vil være en spydspiss for teknologiutvikling som etter hvert vil bre seg ut i hele næringen.

Mulig å nå klimamålene

– Hva har vært viktigste drivkraft?

Klimamålene og klimapolitikken danner sterke underliggende drivkrefter. Jeg mener det er mulighetene for å anvende ny teknologi for å vinne konkurransekraft som er den viktigste drivkraften. Da jakter en mer effektive forretningsmodeller og effektivisering i alt fra design, bygging og operasjon.

– IMO-ambisjonen er 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for shipping. Er det innen rekkevidde – når vi målene?

– Ja, det er fullt mulig å nå målene!

– MEN – det vil være krevende og fordrer ledelse, teknologiutvikling, samarbeid. En må utvikle regulering, virkemidlene og skattesystemer som økter tempo i skiftet.

– IMO må innføre effektive virkemidler for å nå målene og kan bygge videre på det de har klart for å nå kravene til NO_x og svovel. Nasjonale og overnasjonale arenaer som EU må også følge opp.

– Det viktigste er selvsagt at næringen selv tar grep. Skal en nå målene må nok de de fleste nye skip som kontraheres 10 år fra nå utelukkende være basert på nullutslippsteknologi. Viktig at dette blir kommunisert som et tydelig forventning fra næringen slik at teknologi og virkemiddelapparatene innstilles raskt i riktig retning. Næringen må umiddelbart ta i bruk mer fornybart bærekraftig biodrivstoff som drop-in fuel for eksisterende skip og bygge opp større verdikjeder for å øke produksjonsvolumene

Norge bør ha høye ambisjoner

– Hva blir det viktigste fokuset/trender for norsk maritim næring de neste 5–10 årene – og er det de samme som for resten av verden?

– Norge bør ha høyere ambisjoner enn resten av verden.

– I flere generasjoner har norsk maritime næring vært ledende på innovasjon globalt. Det bør være en inspirasjon for oss til å ta et fortsatt tydelig grep om de neste 5–10 årene. Vi bør ha som ambisjon at vi skal gjøre Norge og kysten vår til et laboratorium og utstillingsvindu for bærekraftige løsninger! Det skaper nye grønne arbeidsplasser, øker konkurranseevnen i hele det maritime klusteret og kutter nasjonale utslipp.

– Skiftet består i å:

• Gå fra fossilt til fornybar og utslippsfri drivstoff.
• Anvende digitale plattformer til å øke effektivitet i design, bygging og operasjon av skip
• Bygge kompetanse og ta i bruk autonome løsninger

– I tillegg har vi mulighet til å være med på å definere og utvikle et helt nytt forretningskonsept. Verden blir mer og mer urbanisert og de fleste byer ligger i kystnære strøk. Dette krever at ny mobilitetsinfrastruktur må være kosteffektiv, utslippsfri og vil måtte ta i bruk vannveiene. Norge har en komplett maritime klynge og verdensledende kompetanse innen digitalisering, automatisering og autonomi og kan etablere et nytt industrieventyr på å levere utslippsfrie sjøgående mobilitetsløsninger.

Vi blir hva vi tenker

– Hvilke drivkrefter vil ha mest å si?

– Den viktigste kraften er tankekraften. Vi blir som nasjon hva vi tenker.

– Vår evne til å sette tydelige visjoner og mål, etablere modig ledelse og tilrettelegge for at Norge skal bli et utstillingsvindu for bærekraftige maritime løsninger vil skape den viktigste drivkraften for å få til skiftet.

– Vi har all kunnskap og ressurser vi trenger – nå gjelder det for norsk maritime næring og gripe muligheten!