Sjødroner klargjøres for oppstart

De to «sjødronene» ble fraktet fra verftet i Cochin i India til Horten om bord i tungløftskipet «Yacht Servant».

Reisen startet 28. juni og tok over en måned. Nå er representanter fra verftet og underleverandører i gang med de siste arbeidene før skipene kan testes og gjennomgå sjøprøver.

– Det gjenstår litt arbeider som verftet skal ta seg av. Det var et tidsvindu der vi måtte få lastet dronene om bord og fraktet dem ut, blant annet på grunn av monsuntiden, sier Kai Just Olsen, administrerende direktør i Asko Maritime til TU.

I tillegg til gjenstående arbeid for verftet og en polsk underleverandør, skal Kongsberg Maritime installere sensorer, kamera og utstyret som skal gjøre dronene autonome. Til å begynne med vil dronene være bemannet. En midlertidig broløsning er monter, men skal etter hvert fjernes. (Se video og bildeserie lenger ned i saken.)

Autonomi

– Vi håper å kunne begynne autonom seiling i løpet av et par år, sier Just-Olsen.

Før den tid skal alt testes, både navigasjon, dokking, automatisk vakuumfortøyning, lading og logistikk med delvis autonom lasting.

Skipene er 67 meter lange og 15 meter brede. Hver av dem har plass til 16 trailere, som skal kjøres om bord med elektriske trekkvogner. Dronene vil ha en servicefart på åtte knop, med maksfart på 10 knop. I starten legges det opp til 4 turer på hver av de to. De har i teorien kapasitet til å rekke åtte turer per døgn.

Skrogene er mest mulig energieffektive i området rundt åtte knop. Da vil overfarten være på ca. 50 minutter. I starten er det regnet 1,5 timer liggetid for lasting og lossing, men med mål om komme ned 1 time og 5 minutter.

De to droneskipene vil erstatte om lag 150 vogntog som ellers ville kjørt på veiene fra Østfold til Vestfold. Det vil si cirka to millioner kjørte kilometer i året med samlet utslipp på rundt 5.000 tonn CO₂.

Sjødroner og skidronninger

Begge dronene skal døpes 15. september. Da fartøyene ble lastet om bord i Yacht Servant var indiske TV-stasjoner begeistret til stede. De røpet av dronene skal kalles opp ett to kjente skidronninger, Marit og Therese.

Den første av «dronningene» blir flyttet til Moss Havn 29. august hvor tester mot land-infrastrukturen skal gjøres. Sjødrone nummer 2 flyttes til Moss Havn senest den 14. september Først uke 38, som begynner med mandag 19. september, blir det en forsiktig oppstart med last.

Gjenbruk

I Horten plasseres det en batteribank, bygget opp av brukte bilbatterier. Batteribanken koples mellom nett og havneinfrastrukturen og skal gi strøm til ladning når det er hensiktsmessig og være reservestrøm til kritiske komponenter i havneinfrastrukturen.

Det norske selskapet Hagal har utviklet et system for smart styring og kontroll med batteriene. Når de har gjort sin tjeneste for biler, er det som regel 70 prosent kapasitet igjen i batteriene. Først når 96 prosent av kapasiteten er brukt opp, blir batteriene sendt til gjenvinning.

– Det kaller vi sirkulærøkonomi i praksis, sier Olsen.

Lading og feste

Cavotec har utviklet nye lade- og fortøyningssystem. Cavotec jobber tett med Kongsberg Maritim med grensesnitt mellom deres system og fartøyet/kontrollsenterets system for automatisk styring av komponentene.

Han-pluggen til lading står på et stativ på fergekailem. Den legges ned på sjødronens dekk og koblingen skjer når dronens lem legges oppå. Kailem og fartøy følger hverandre i forhold til høy og lavvann. Han-delen kobler seg til hun-pluggen på fartøyet. Cavotec leverer også en ny generasjon automatisk vakuumfortøyning til de to kaiene.

Fjernkontroll

Wilhelmsen og Kongsbergs joint venture-selskap Massterly skal stå for drift, overvåking og kontroll av de to sjødronene. Selskapet bygger opp et kontrollsenter i Horten der spesialutdannede kapteiner og navigatører skal ha sine daglige oppgaver. Massterly har også drift av Yara Birkeland, som foretok sin første seilas med containere fra Herøya til Brevik 22. april i år. Yara Birkeland skal også seile uten mannskap om et par år.

I en overgangsperiode vil sjødronene ha mannskap om bord samt personell på plass i kontrollrommet. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har bygget opp et undervisnings- og utdanningsopplegg i tett samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og DNV. De fire første gjennomgikk kurset våren 2021.

Elektriske trucker

Asko er i gang med å elektrifisere og dekarbonisere hele logistikkjeden. Der autonomi kan brukes, skal det innføres. Det innebærer at trailere og vogntog som kommer til havnene, skal være elektriske eller gå på hydrogen. På kaiområdet, kobles trekkvogner fra og terminaltraktorer overtar og rygger hengerne om bord. På havna i Moss vil det være to helelektriske terminaltraktorer med spesialfunksjon som ikke står i noen varekatalog fra Kalmar ennå.

– De er Kalmars neste generasjon terminaltraktorer og skal utstyres av RedRock for autonom drift. I første omgang vil sjåfører kjører trailere i posisjon. Deretter overtar traktorene og rygger dem om bord autonomt, sier Olsen. På sikt skal alle terminaltraktorene på begge sider være elektriske og autonome. Tanken er at også disse skal styres av kontrollsenteret til Massterly.