Satser etter at patentstrid er avklart: Bruker over en milliard kroner på krillfartøy

– Vi har arbeidet i lang tid sammen med norske fagmiljøer for å utvikle teknologi som vil sette en helt ny standard for krillfiske i Antarktis, både når det gjelder klimavennlighet, bærekraft og ressursutnyttelse, sier Stig Remøy, hovedeier i Rimfrost.

Det 120 meter lange fartøyet blir det største fiskefartøyet som noensinne er bygd av verftsgruppen Westcon. I designet, som er gjort av Kongsberg maritime er alle prosesser planlagt for å oppnå minimale utslipp og stor grad av gjenbruk i energiutnyttelsen.

Norge dominerer

Den antarktiske krillen fiskes i Sørishavet. Norske selskaper som vil fiske krill i Antarktis, må få konsesjon fra Fiskeridepartementet.

Krillen brukes til produksjon av mel og olje, som igjen brukes til helsekost og fôr til oppdrettsindustrien.

Krillen inneholder blant annet omega-3-fettsyrer og antioksidanten astaxanthin.

Norge er den nasjonen som fanger mest krill i Antarktis.

– Den maritime klyngen på Sunnmøre og andre norske virksomheter vil få oppdrag for nærmere en halv milliard kroner som følge av byggingen, heter det i pressemeldingen fra Rimfrost.

Fartøyet skal være klart til bruk i 2022.

Milliardmarked

Milliardmarkedet for omega-3 har gjort minireken krill til en ettertraktet råvare. Både Røkke-selskapet Aker Biomarine og Rimfrost, eid av Remøy, har satset stort på reken.

De to konkurrentene har vært involvert i en rekke rettslige krangler rundt teknologi for å få krillolje, altså råstoff til omega-3, ut av krillen. Rimfrost ble blant annet anklaget for kopiering av teknologi i USA, noe som ifølge Remøy førte total stopp i salget.

I fjor tapte Aker patentsakene i USA, og siden har Rimfrost kunnet selge krillolje i landet med god fortjeneste.

Remøy kjøpte sin første fiskebåt da han var 19. Det var en gammel holk av en reketråler fra 1941, fortalte han i et intervju med Teknisk Ukeblad i 2014.

Også Rimfrost har en rekke patenter - blant annet for prosessering av krill. Mellom de to selskapene utspiller det en slags stillingskrig om teknologirettigheter som utkjempes på flere fronter.

Sjømatnæringen har satt seg ambisiøse mål om å doble verdiskapingen innen 2030 og femdoble den innen 2050. Krill er én av artene som det forskes mer på i den forbindelse.