Robot renser laksemerder

Veggene i en fiskemerd er jomfruelig areal for yngel av både albueskjell, rur, anemoner og alger. Slik begroing, som skjer spesielt raskt i sommermånedene, må bort.

– Hvis notposen tettes igjen, hindrer det vanngjennomstrømningen. Vannkvaliteten blir dårligere, og lavere oksygeninnhold gir utfordringer for fiskehelsen. De tette notposene kan i verste fall presses sammen og klemme fisken ihjel. For å unngå det, renses merdene med høyttrykksspyling. Det gjentas opptil én gang i uka når det er kraftigst begroing, forteller Svein Erik Gregersen, daglig leder i Remora Robotics.

Bedre fiskehelse

Høyttrykksspyling er effektivt, og etter behandlingen ser notposen god som ny ut. Ulempen er at store mengder partikler spyles løs og ender i vannet fisken skal puste i. Det kan sammenlignes med tett svevestøv over Oslogryta en kald vinterdag. Selv om det er å trekke sammenligningen litt vel langt å si at fisken får astma eller kols, kan partiklene sette seg fast i gjellene og gi dårligere gjellehelse. Det kan gi sykdom og økt dødelighet. Støyen fra høyttrykksspylingen forverrer situasjonen, siden den skremmer fisken.

– Det er et problem at høyttrykksspylingen gir dårligere gjellehelse fordi det reduserer fiskens oksygenopptak. Tester viser at fisken har høyere nivå av stresshormonet kortisol i avføringen. Stressa fisk er mindre robuste og dårligere til å motstå sykdom og behandling mot lakselus, sier Gregersen.

Kontinuerlig rens

For å redusere fiskestresset har Remora Robotics i Stavanger utviklet en renserobot som klatrer opp og ned notposene ved hjelp av små plastknotter på undersiden, nesten som en beltevogn. Tenk robotstøvsuger eller robotgressklipper, så har du konseptet.

I fronten av roboten er det montert små plastbørster, omtrent som mini-piassavakoster. Når de snurrer rundt, løsnes groene på notposene manuelt og driver bort med strømmen.

En propell (thruster) i ryggen presser roboten inntil notposen med en makskraft på 16,1 kgf (kilogramkraft). I utviklingen av renseroboten har Remora hatt nytte av å dele bygg med Stinger Technology, som jobber med undervannsdroner for bruk offshore.

Strømforsyning og kommunikasjon besørges av en kabel mellom roboten og en toppboks som festes til kanten av merden over vann. Robotens hjerne, kalt «Kuben», er av rustfritt aluminium og inneholder prosessorer for styring, sensorikk og kamera. Kuben er vanntett og fylt med vanlig hydraulikkolje for å utjevne trykket under vann.

Mens den første prototypen var vel 2 x 2 meter stor, er dagens versjon på kun 60 x 60 cm. Den veier 22 kilo og er dermed liten nok til at én person kan håndtere den alene på oppdrettsanlegget. Størrelsen er optimalisert over tid.

– Renseroboten skal være stor nok til å kunne rense ei not som er 160 meter i omkrets på to dager. Samtidig må den være liten nok til at den kommer til overalt, sier Gregersen.

Siden roboten er elektrisk, kan den i prinsippet redusere oppdrettsanleggets CO₂-utslipp, forutsatt at det drives med fornybare energikilder.

– Det går med cirka 100 liter diesel for å rense en merd. Vi har beregnet at renseroboten, dersom den erstatter diesel, kan redusere CO₂-utslippet per not med 270 kilo. Det kan bli 60 tonn CO₂ i året per oppdrettsanlegg av standard størrelse, sier Gregersen.

Forskningsprosjekt

Forskningsinstituttet Norce undersøker om renseroboten er bedre og mer skånsom for miljø og fiskehelse enn tradisjonelle rensemetoder som høyttrykksspyling og kobberimpregnering. Studiene av fiskehelsa gjør Norce i samarbeid med Fishlab og Veterinærinstituttet.

– Vi sammenligner to rensemetoder: Kontinuerlig børsting med Remoras renserobot og tradisjonell spyling. Feltforsøket gjøres på Mowis anlegg Pinnen ved Flekkefjord, forteller Renee Katrin Bechmann, marinbiolog og forsker II hos Norce.

Disse notposene er ikke impregnert med antibegroingsmiddel. Forskeren skal sammenligne renseeffektiviteten, fiskehelsa, miljøpåvirkningen og kostnadene med de to rensemetodene.

Det skal måles mengde og type mikroplast som havner i sjøen. Fiskehelsa overvåkes ved å analysere kortisolmetabolitter (stoffskifteprodukt) i avføringen og ved å se på skader på fiskegjellene. Eventuelle patogener på gjellene skal sammenlignes med analyser av miljø-DNA.

– Vi skal fortsette å dokumentere begroing, gjøre miljøanalyser og sjekke fiskehelsa til utpå høsten 2024, sier Bechmann, som foreløpig ikke har nok data til å si noe nå om hvordan renseroboten klarer seg sammenlignet med høyttrykksspylingen.

Ekspanderer

Roboten er utviklet av Remora Robotics selv. Robotene sammenstilles i produksjonslokalet på gateplan under kontorfløyen. Den er kommersialisert, men ikke til salgs. Renseroboten er tilgjengelig som en tjeneste, der Remora Robotics installerer og drifter roboten. Den første roboten ble satt ut i en laksemerd for ett år siden. Ved årsskiftet var 14 i drift, et antall som steg til 25 ved overgangen til februar i år.

Den autonome roboten er utstyrt med to kameraer, slik at den utenom kontinuerlig rensing også kan brukes til å oppdage hull i notveggen og dermed forebygge rømning. Det er også mulig å bruke roboten til å oppdage perlesnormaneter som kan skade fisken. Foreløpig skjer slik deteksjon manuelt av operatøren på kontrollrommet i Stavanger, som får opp bildene på dataskjermen. Dette kan etterhvert automatiseres med software.

Det er ikke på plass algoritmer som kan oppdage lakselus, men Gregersen mener roboten bidrar til å minimere luseproblemet. Om ikke direkte, så indirekte.

– Når merdene renses kontinuerlig, fjerner vi alternative matkilder for rensefisken. Da vil den i større grad spise lakselus i stedet, sier han.

Utenom kamera har roboten installert temperaturmåler Det er aktuelt å legge til flere sensorer for å måle blant annet salinitet, turbiditet (vannklarhet) og oksygennivå i merdene.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 1/2024