Planlegger utslippsfritt universitetsskip i nord

I dag bruker universitetet den ombygde tråleren Helmer Hansen på 64 meter som undervisningsfartøy for studentene. Etter planen skal det utfases i 2026, og universitetet har nå fått klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å planlegge erstatteren.

Det nye skipet vil bli en flytende campus, melder Khrono, som omtalte planene først.

Til TU sier Terje Aspen, fakultetsdirektør ved UiT, at målet er et utslippsfritt fartøy på mellom 60 og 70 meter.

– Det er en hårete ambisjon at man ikke skal ha noe utslipp, og mange vil nok synes det er vel ambisiøst. Valg av energikilde vil måtte ses i sammenheng med energiforsyningen i Longyearbyen, som kommer til å være en viktig havn for dette fartøyet. Der skal man fase ut kullkraften og gå over til alternative kraftkilder. Hydrogengass laget av overskuddskraft i Nord-Norge kan være et alternativ. Fartøyet vil også ha en betydelig batterikapasitet, sier Aspen.

Det er foreløpig ikke bestemt hva som skal erstatte kullkraften på Svalbard, men et av forslagene er ammoniakk som skipes ut fra fastlandet.

Bygger også kystfartøy

Fra før har UiT tilgang til det tre år gamle forskningsskipet Kronprins Haakon på 100 meter og med base i Tromsø.

I tillegg har de fartøyet Helmer Hansen på 64 meter. Fra 1988 var Helmer Hansen i drift som tråler under navnet Jan Mayen, men i 1992 ble den bygget om til forskningsfartøy.

Universitetet har også et mindre kystforskningsfartøy på 26 meter under bygging ved Vaagland verft. Dette skal erstatte de to mindre undervisningsfartøyene Johan Ruud og Hyas.

Det nye undervisningsskipet vil bli en mellomting mellom Kronprins Haakon og kystforskningsfartøyet. Det skal ha isgående egenskaper, men ikke like god isklasse som Kronprins Haakon.

Aspen nevner det danske havforskningsfartøyet Dana til sammenligning. Dana har en prislapp på i underkant av 500 millioner kroner og skal etter planen sjøsettes i 2025. UiTs planlagte skip blir mer avansert og dyrere.

– Én milliard er veldig mye. Vi håper at det skal bli nærmere 800 millioner kroner, sier han.

Dyrt å undervise på stort skip

Kronprins Haakon operer fra Arktis til Antarktis og er ikke alltid tilgjengelig.

Det blir også behov for mer utdanning til sjøs ettersom det skal forskes på havbunnsmineraler og havbruk til havs, mener Aspen.

– Forskningsskipet Kronprins Haakon skulle også være en utdanningsplattform, men det er krevende og dyrt å drive utdanning om bord i det skipet, spesielt utdanning på bachelor- og masternivå. Kronprins Haakon er heller ikke tilgjengelig hele tiden i og med at det også har oppdrag i Antarktis, sier han.

Spekket med teknologi

Det nye fartøyet skal også brukes av Unis, NTNU og andre som underviser i nordlige farvann. Etter planen skal det fullastes med sensorer, og med digitale tvillinger skal de kunne se hele operasjonen digitalt.

Det skal også bli enklere å bytte ut utstyr på det nye skipet ved å heise om bord containere og tyngre utstyr, noe som ikke er mulig på dagens skip. Det skal også kunne bli en plattform for ubemannede farkoster.

– Får vi teknologien vi ønsker oss om bord, blir det som 20 skip i ett, sier Aspen, som legger til at han håper kontrakten går til norske verft.