Ny offshoremerd skulle løse arealproblem - har havnet i arealkonflikt før den er i drift

Norway Royal Salmon (NRS) har søkt om å teste ut den nye merdteknologien Arctic Offshore Farming i Ytre Øyfjord på Senja i Troms, men møter massiv motstand fra fiskere og andre oppdrettere i regionen.

Merdkonseptet er ett av åtte som er godkjent som utviklingstillatelse, ordningen der oppdrettere får tildelt gratis konsesjoner mot at de utvikler teknologi som løser næringens problemer.

Det konkrete problemet Arctic Offshore Farming skal løse er arealproblemene til næringen. Ettersom både oppdrett og andre næringer brer om seg langs kysten, er det stadig færre ledige arealer som egner seg til lakseoppdrett. Ifølge NRS' søknad skal merdene plasseres ytterst i skjærgården eller til havs, og sånn sett ta i bruk arealer som ikke er tilgjengelig med dagens teknologi.

Men ifølge fiskerne brukes området allerede til fiske.

• 104 søkte utviklingstillatelser for oppdrett. Siste søker kom 14 minutter før fristen

Skaper konflikt

Kystfiskarlaget og havfiskeorganisasjonen Fiskebåt skriver i en felles innsigelse at NRS' utviklingstilletelse minner om en liten oljeplattform som skal plasseres midt i et fiskefelt.

«Når dette er sagt, er ikke fiskerne imot at det etableres oppdrettsanlegg langs kysten. Nye Senja kommune bør være positive til både oppdrett og fiskeri, men det bør ikke bli på bekostning av noen. Begge næringene har levd noen lunde side om side, og nå må vi ikke treffe vedtak som skaper konflikt som kan være negativ utover denne enkeltsaken», heter det videre fra organisasjonene.

Daglig leder i oppdretts- og fiskeriselskapet Brødrene Karlsen, Rita Karlsen, skriver i sin innsigelse at NRS' merd vil påvirke selskapet negativt, og at Øyfjorden allerede har laksesykdommer.

«Det er åpenbart at vår bedrift - som driver både innen hvitfisk og laks - ikke er negativt innstilt til oppdrett, men når en etablering får slike uheldige konsekvenser for driften av hvitfisknæringen både på sjø og land, må man se seg om etter alternative løsninger», skrev Karlsen i oktober i fjor.

Også Fiskarlaget Nord går imot plasseringen av utviklingsmerden i fjorden.

Fisker Tommy Larsen beskrev plasseringen av oppdrettsanlegget som et «kukstykkje» overfor Troms Folkeblad i september i fjor.

Lenvik kommune vedtok på slutten av fjoråret at lokaliteten svært sannsynlig blir fjernet fra arealplanen til bruk for oppdrettsanlegg.

Saken er nå til behandling i fylkeskommunen.

• Ny type merder skal brukes langt til havs - må tåle 30 meter høye bølger

Vurderer sabotasje som risiko

NRS har levert en omfattende søknad med en beskrivelse av strømforhold og planlagt drift i fjorden. De har også satt opp en liste med en risikovurdering av ulike faremomenter.

En av risikoene er at noen kommer seg til anlegget og forgifter merden med rotenon, en gift som blokkerer fiskens oksygenopptak og dreper all fisken.

At noen med vilje slipper ut fisken fra merden er en annen risiko.

For å redusere risikoen for det vil de opptre ryddig overfor andre interessenter og minimere risikoen for at noen vil sabotere anlegget, heter det i risikovurderingen.

Klaus Hatlebrekke, konserndirektør for marked og forretningsutvikling i NRS, sier at de ikke har fått konkrete trusler om sabotasje.

– Nei, absolutt ikke. Nå henviser du til en generell risikovurdering som omhandler andre tenkte scenarioer for norsk havbruksnæring, sier Hatlebrekke.

• Akva Group: – Mange utviklingstillatelser gis til teknologi som ikke vil bli lønnsom

Omfattende prosess

Hatlebrekke sier lokaliteten ble godkjent allerede i 2015.

– Vi har søkt om en lokalitet som var regulert til akvakulturformål, og som ble godkjent for dette i 2015. Nå er det opp til sektormyndighetene å vurdere søknaden. Denne lokaliteten ble godkjent etter en omfattende prosess i 2015 uten innsigelser. Ettersom lokaliteten er avsatt for oppdrett så søkte vi på den, sier han.

I ettertid har de justert søknaden slik at de bruker mindre plass.

– Formålet med utviklingstillatelsen var å løse arealproblemer, men nå har dere havnet i en arealkonflikt. Hva tenker du om det?

– Dette er en av få lokaliteter med slike eksponerte forhold som allerede er regulert til akvakulturformål. Denne teknologien løser arealutfordringer som næringen har og vil bidra til å skape bærekraftig vekst for norsk havbruksnæring. Arctic Offshore Farming vil ytterligere bidra til å skape betydelige positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og er i tråd med de planer som myndighetene legger for havbruksnæringen.

– Har dere en alternativ lokalitet dere kan søke om å plassere merdene?

– Vi ønsker å plassere dem der vi har søkt, og har stor tro på at fylkeskommunen ser at vi er innenfor de planbestemmelser som ble etablert i 2015, sier Hatlebrekke.

• Skuffet etter avslag: Cermaq-sjef mener utviklingskonsesjoner bidrar til å flytte næringen utenlands

Må testes i bølger

Fiskeridirektoratet påpeker at hvis ikke testlokaliteten blir godkjent, må NRS finne en annen lokalitet som er minst like eksponert for påkjenning fra bølger og krevende forhold til havs.

«Med tanke på arealutfordringer legger Fiskeridirektoratet særlig vekt på at det er prosjektets mål å utvikle et konsept for eksponerte forhold. Ordningen med

utviklingstillatelser er ikke etablert for at man i et prosjekt for eksempel skal teste konstruksjonsstyrken til de omsøkte konseptene, dette skal være beregnet og sannsynliggjort på forhånd», heter det fra direktoratet.

I utgangspunktet var det Aker og NRS som sammen søkte om utviklingstillatelsen. Da Fiskeridirektoratet ga delvis avslag på søknaden, slik at de kun fikk utvikle to av de fire merdene de søkte om, droppet Aker ut. Underbruket Aker Solutions skal likevel være en del av utviklingen. På Arctic Offshore Farmings nettsider søkes det fortsatt om samarbeidspartnere.

• Ocean Farming: - Oppdrettsnæringen må lære sikkerhet fra offshore, romfart og flyindustrien

Nedsenkbar

Arctic Offshore Farming-konseptet består av en halvt nedsenkbar merd. Under normal drift skal noten senkes under overflaten slik at laksen unngår kontakt med lakselus. For at laksen skal kunne fylle svømmebærene med luft, er det lagt opp til en falsk overflate med luft under vann. Noten skal kunne heves til overflaten når det utføres service på anlegget.

Teknologien som skal sørge for en falsk overflate med luft under vann, er den største usikkerheten med anlegget.

Merdringen er av stål og har to flytende pantonger, hvorav den ene har ballasttanker som gjør at den kan senkes og heves. Anlegget er dimensjonert for å kunne tåle 15 meter høye bølger.

• Satser på landbasert oppdrett: Her kommer Norges første landbaserte lakseoppdrett

Tilpasser regelverket

Denne uken publiserte Nærings- og fiskeridepartementet en 145 siders rapport om havbruk til havs. I korte trekk anbefaler rapporten at det åpnes for å sette av større områder for havbruk til havs.

– Vi ønsker at havbruksnæringen skal vokse, men veksten må være bærekraftig. Det kan bli mulig å flytte oppdrettsanleggene lenger til havs, men da må myndighetene legge til rette for det. Og det vil vi gjøre nå, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding om rapporten.

– Det grunnleggende juridiske rammeverket for såkalt offshore havbruk er på plass. For at regjeringen skal kunne legge best mulig til rette for havbruk lengre til havs, kreves det noen tilpasninger i regelverket. I rapporten vurderes blant annet hvordan areal til offshore havbruk kan settes av, hvordan tillatelser kan tildeles, hva slags type driftsregler som må på plass, regelverk knyttet til helse, miljø og sikkerhet og pantsettelsesadgang. Med andre ord et bredt spekter av problemstillinger. Rapporten vil kunne danne et utgangspunkt for videre vurderinger og regelverksprosesser, slik at vi kan få på plass gode rammebetingelser, sier fiskeriministeren.

• Arctic Offshore Farming: Riggeksperter i Aker Solutions lanserer nytt merdkonsept