Norsk rederi kutter utslippene med 46 prosent på sine nye tørrlastskip

Flåten til Misje teller 14 skip med en gjennomsnittsalder på 22-23 år. Det er om lag samme alder som den øvrige norske nærskipsflåten.

– Vi har et stort behov for å fornye flåten. Når vi bestiller nytt, er vi nødt til å ha IMOs mål om 40 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030 i tankene, sier Nils Magne Fjereide, administrerende direktør i Misje Rederi.

Sammen med skipsdesignerselskapet Marne Design & Consultants (MDC) og elektro- og automasjonsselskapet Norwegian Electric Systems (NES), har Misje utviklet en hybrid bulktype som vil ha 46 prosent lavere drivstofforbruk enn dagens skip.

• Havila Kystruten: Gjør klar for hydrogen og brenselceller selv om teknologien ikke er moden til å tas i bruk (TU Ekstra)

Kutter CO2-utslipp

Misje er også i kontakt med de store motorleverandørene Wärtsilä, MAN og Pon for å få tilbud på de mest drivstoffgjerrige og effektive dieselmotorene.

Ut ifra deres beregninger vil de nye skipene ha 45,6 prosent lavere drivstoffbruk, og tilsvarende lavere utslipp per fraktet tonn enn dagens flåte.

– Da er vi innenfor IMO-kravene om 40 prosent kutt som gjelder fra 2030, sier Fjereide.

Skipene skal også ha landstrømkobling med lading av batteriene, som vil være på ca. 1 MWh.

Teknisk direktør og styreleder i rederiet, Roald Misje, sier at skipene på 89 meters lengde, 15 meters bredde og dypgang på 6,25 meter, skal ha ca. 1100 kW effekt ut på propellen.

– Vi vil ha dieselmotor med gir og PTI/PTO med mulighet for å kjøre rent elektrisk og med lading av batteriene, sier Misje.

Med Power Take off (PTO) og Power Take in (PTI) og akselgenerator, vil energibruk og energiproduksjon kunne utnyttes mest mulig optimalt.

• Sjøtransport øker - utslipp skal ned: Gyllen mulighet for norsk maritim industri

Utslippsfri seilas

Tanken er å kunne seile utslippsfritt inn og ut fra havner, blant annet Oslofjorden.

– Seiler vi i 6-7 knop er effektbehovet veldig lite, sier Misje.

Rederiet har 14 bulkskip i flåten, derav to selvlossere. De nye bulkskipene kan enkelt gjøres om til selvlossere ved å montere en travers med gravemaskin.

– Det er svært aktuelt å bestille en selvlosser, men det vil da være med elektrisk gravemaskin, sier Misje, som har observert at de eldste motorene har lavere drivstofforbruk enn nyere.

– Det er litt som med SUV-biler. Skipene ble levert med litt større og kraftigere motorer enn det man har bruk for til vanlig, sier han.

• Sandefjord-Strømstad: Før sommeren skal dette bli verdens største hybride passasjerskip

Ros fra Rederiforbundet

Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet setter pris på det arbeidet Misje nå etter i gang.

– Det er spennende å se at rederiet Misje har gått ut med et nytt konsept som vil gi store utslippsreduksjoner. Konseptet baserer seg på tilgjengelig teknologier, og viser at det er fullt mulig å gjøre store utslippsreduksjoner allerede i dag, sier lberg til TU.

Han mener at sjøtransportens styrke er at den tar store volumer over lange avstander.

– Dagens situasjon i nærskipsfarten er en aldrende flåte med høy gjennomsnittsalder. Blant våre egne medlemmer ser vi at tørrlastsegmentet er der behovet for fornyelse av skipene er størst. I dette segmentet er gjennomsnittsalderen 24 år. Samtidig bygges det det svært få nye skip. Dette er også situasjonen globalt, sier Solberg.

• Bygger om til gass og batteri: - Den største miljøoppgraderingen i Hurtigrutens historie

Landstrøm

Rederiet har vært i kontakt med en rekke havner i Europa for å sjekke hvor det er mulig å ligge på landstrøm samt helst også lade batteriene.

– Vi møter alt fra total uvitenhet til ivrig entusiasme. Vi må være med og skape et marked for lade- og landstrøm, sier Misje.

Det de ikke har tatt sjansen på, er gassmotor. Rederiet mener tilgangen på LNG er usikker.

– Vi kan ligge langt inne i en elv i Frankrike og laste, og vi kan gå fra Nord-Norge til Nord-Afrika. LNG-infrastrukturen er nok ikke god nok, og LNG er heller ikke så mye bedre klimamessig, sier Misje.

• Containerrederi velger grønt: Verdens største containerskip skal gå på gass

Energipakke

Rederiet har ikke bestemt seg for om det blir Wärtsilä, Pon (Caterpillar) eller MAN som leverer motorene og energisystemet.

– Vi er et lite rederi, og vil bestille alt i en pakke, sier Misje.

Han sier at de ikke vil ha fjernovervåking og tilstandskontroll for motorer og annet utstyr.

Fjereide opplyser at de har spurt om pris fra både norske verft, og verft i andre europeiske land og i Kina.

– Interessen fra norske verft har vært skuffende liten. Vi hadde gjerne sett at skipene blir bygget her hjemme, sier Fjereide.

Roald Misje er heller ikke så fornøyd med svarene fra noen av de andre verftene.

– De har ikke svart på oppgaven, men gitt pris på sine standardskip. Det er ikke bra nok for oss, sier Misje.

• Hydrogen på vei inn: Norled bygger verdens første hydrogen-ferge

Hydrogen og brenselcelle

Rederiet har også sett på hvordan de kan benytte overskuddsvarme, blant annet til å tørke lasterommene etter vask, for raskere å kunne starte ny lasting.

Misje og skipsdesignerne i MDC har også prøvd å være forutseende og gjøre det mulig å installere brenselcelle med hydrogen på et seinere tidspunkt.

– Det er altfor tidlig å satse på brenselcelle nå, men vi har tro på at det kan bli aktuelt på et tidspunkt, sier Misje, som er andre generasjon i rederiet som ble startet av hans far for 64 år siden.

Rederiet har diskutert med flere andre norske rederier om å slå seg sammen og bestille serier av skip.

– Det er flere aktuelle rederier med gammel flåte og med samme størrelsesbehov. Kan vi bestille 15 skip og ikke bare fem, vil vi kunne få ned prisen, sier Fjereide.

Misje håper å kunne tegne kontrakt på to skip med opsjon på et par til, og sette i gang bygging før sommeren.

• Norge i tet: – Ingen nasjoner har en så komplett maritim klynge som Norge

Gods på kjøl

Rederiforbundet mener at nærskipsfarten er særlig egnet til å ta i bruk ny klima- og miljøteknologi.

– Sjøtransportens styrke er at den tar store volumer over lange avstander. Dagens situasjon i nærskipsfarten er en aldrende flåte med høy gjennomsnittsalder. Blant våre egne medlemmer ser vi at tørrlastsegmentet er der behovet for fornyelse av skipene er størst. I dette segmentet er gjennomsnittsalderen 24 år. Samtidig bygges det det svært få nye skip. Dette er også situasjonen globalt, sier Solberg.

Han mener Norge har et stort uutnyttet potensial for vekst i egen nærskipsfart.

– Frem mot 2050 forventes det en nær dobling av godstransport på vei, etterfulgt av 85 prosent for jernbane og 58 prosent for sjøtransport. Et skip alene kan løfte flere hundre lastebiler rett av veiene, og kan seile på maritime motorveier som allerede ligger der ferdig bygget, brøytet og saltet. Flytting av last fra land til sjø bidrar til færre ulykker i trafikken, det blir mindre køer og veislitasje, og skadelige miljøutslipp reduseres. For å utløse dette potensialet må sjøtransporten være konkurransedyktig. Derfor må det også legges til rette for at skipene fornyes, sier Solberg.

• Bygger om gammel ferge til el-drift: Sparer 100.000 liter diesel årlig (TU Ekstra)