– Norges utvikling er knyttet til havet. Det ligger i vårt DNA

TRONDHEIM: Næringsministeren dro i forrige uke til Trondheim for å lære.

Ikke først og fremst fra professorer, men fra to barn, og ulike lærekrefter ved NTNU. Og en hel del andre.

– Skal vi fortsatt være en stormakt, må vi være mer digitale, også i de tradisjonelle næringene, og i alle deler av den maritime klyngen, sier Røe Isaksen til TU.

Han påpeker at økt digital kompetanse i alle ledd, fra ingeniører, FoU-områder, til sjøfolk og andre deler av klyngen, vil være avgjørende for hvordan vi skal møte en økende internasjonal konkurranse.

Norge har allerede vist på flere områder, blant annet i tradisjonell industri, at modernisering og digitalisering er mulig, uten at arbeidsplasser går tapt.

Røe Isaksen mener vi kan takke trepartssamarbeidet mellom ansatte, arbeidsgivere og det offentlige for det.

– Avstanden mellom ansatte og toppledere er ikke høy. Industribedrifter kan ha hele skift uten mellomledere til stede. Er det problemer, kan man gå rett til sjefen. Det er et fortinn vi må utnytte også når shipping og maritim virksomhet moderniseres, sier han oppglødd.

• Ocean Space Seminar: Arabiske muligheter for norsk maritim teknologi

Autonomi

Det er i et hele tatt ikke vanskelig å få ministeren til å tenne. Han er nysgjerrig og vitelysten.

I Trondheim er han innom Maritime Robotics og møter Selma (10) og Mateo (12) som demonstrerer fjernstyring av et lite fartøy. Faren, Eirik Hovstein, jobber i selskapet, og forklarer ministeren hvor langt vi er kommet i Norge.

– Vi har for lengst levert helt autonome fartøyer til forskjellige bruksområder. Det vi ser her er det vi kaller «restrained autonomy» — det vil si at det er et menneske som overvåker og griper inn, sier Eirik Hovstein.

Mens Isaksen står på flytebrygga utenfor Brattørkaia, ser han en ombygd, hvit livbåt med store bokstaver: Autonomous.

• Maritime batterier: Markedet er i ferd med å eksplodere (TU Ekstra)

Klynge og læring

– Hvem eier den? Er det Sintef? spør ministeren.

Egentlig er det Røe Isaksen selv som eier den, ettersom staten er majoritetseier i Kongsberg-konsernet.

Eirik Hovstein forteller at Kongsberg Seatex og Sintef bruker den til sine autonomitester, som igjen skal i bruk i utviklingen av Yara Birkeland.

– Vi har et tett og godt samarbeid med både NTNU, Sintef og Kongsberg, samtidig som vi kan konkurrere på noen områder, sier Hovstein.

Ministeren nikker. Det er klynge-filosofien i praksis.

Han snur seg til barna og spør om de ikke skal tilbake til skolen når demonstrasjonen er over.

– Nei, svarer Mateo kontant.

Den tidligere kunnskapsministeren blir et øyeblikk vippet litt av pinnen.

Faren til Mateo iler til: – Læreren noterer ikke fravær for i dag, men ser det som avansert læring, sier Hovstein.

Det nikker den tidligere kunnskapsministeren forståelsesfullt til.

Kunnskap tilegnes ikke bare på skolebenken.

• Utslipp: CO2-krav kan gjøre norsk maritim næring til vinner (TU Ekstra)

Hav og bærekraft

Røe Isaksen kaster seg ut i en oppramsing av regjeringens tiltak, med Kompetansereform, havstrategi og statsministerens engasjement for å sette hav på den internasjonale agendaen.

Av FNs 17 bærekraftsmål er hav et viktig element i flere.

– Hav er viktig både for å løse matvaremangel, miljø- og klimaproblemer, og skape arbeidsplasser. Det som er bra internasjonalt, er bra for Norge, sier han.

Røe Isaksen kommer inn på behovet for ny kompetanse, og påpeker at næringslivet ikke bare kan ansette nyutdannede digitale hoder. Videreutdanning, kompetanseheving og omskolering av den eksisterende arbeidsstokken er helt nødvendig.

• Klimamål: 23 barrierer hindrer norsk skipsfart i å bli grønnere (TU Ekstra)

– Vi har havet i DNAet

Ett av Norges åpenbare fortrinn er sterke maritime klynger.

– Norges historie og utvikling er knyttet til havet, det ligger i vårt DNA, sier Røe Isaksen og påpeker at ingen andre land har så komplette klynger, fra bank, finans, forsikring og rederier, til verft og utstyrsleverandører. Samt tette bånd til akademia og det offentlige.

Isaksen er klar over hvor lett det er å miste de norske fortrinnene. Han erkjenner at det er et smertelig behov for å fornye det maritime forskningssenteret i Trondheim.

Havromsenter

I fjor ble NTNUs og Sintefs forslag til utvikling av de marintekniske laboratoriene til ett Ocean Space Center slaktet i en kvalitetssikringsrapport (KS1) av Oslo Economics og Atkins.

Rapporten ble mottatt med hoderisting og sett på som en skrivebordsøvelse fra siviløkonomer. Blant annet ble verdien av utdannelse av framtidas ingeniører og teknologer ikke regnet inn som et vesentlig bidrag til samfunnsøkonomien.

Næringsdepartementet er ikke enig i den beskrivelsen av KS1-rapporten, og skriver i en epost til TU:

«I fjor ble NTNUs og SINTEFs forslag til utvikling av de marintekniske laboratoriene til ett Ocean Space Center vurdert som for lite fleksibelt i en kvalitetssikringsrapport av Oslo Economics og Atkins.

Nå har NTNU og SINTEF kommet med et nytt forslag, Ocean Space Laboratories, som er bedre tilpasset fremtidsbehovene. Næringsministeren sier at regjeringen arbeider for å realisere Ocean Space Laboratories.»

–Jeg regner med at planleggingen av de nye marintekniske laboratoriene nå går videre til neste fase, sier Røe Isaksen.

• Utfordring og mulighet: Antall skip øker-utslippene må halveres (TU Ekstra)

Til Stortinget i 2020

Veien fram er fortsatt lang. I oktober skal Oslo Economics og Atkins levere en supplerende KS1. I statsbudsjettet, som legges fram, 8. oktober, vil Regjeringen redegjøre for den videre framdriften.

Ifølge departementet vil det gå med tid både til konseptvalg og detaljplanlegging før KS2-rapporten kan lages. Den vil gi danne grunnlag for å fremme en investeringsbeslutning for Stortinget.

– Dette kan tidligst skje i 2020, skriver Næringsdepartementet i en epost til TU.

Den maritime og havbaserte næringen er avhengig av flere virkemidler enn et havromsenter.

Isaksen mener de offentlige støtteordningene med blant annet Maroff og Skattefunn treffer godt.

• Maritim digitalisering: – Norge er i en helt egen liga (TU Ekstra)

En fordel å være liten

Isaksen tror ett av de norske fortrinnene er vår størrelse. Ikke bare er organisasjonsstrukturen flat, men vi er også en liten nasjon som kan ta raske beslutninger.

Blant annet fikk vi raskt etablert Trondheimsfjorden som testarena for autonome skip. Flere norske fjorder og områder kom til, lenge før andre nasjoner hadde fått åpnet en eneste fri testsone.

Andre nasjoner ser med beundring til Norge.

Her er myndighetene, ved blant andre Næringsdepartementet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, ikke bremseklosser, men heller pådrivere.

De er blant annet med i Grønt Kystfartsprogram. Der deltar de sammen med rederier, verft, utstyrsprodusenter, lasteiere, forskning og akademia. De står i spissen for flere pilotprosjekter som rulles ut som kommersielle produkter etter hvert.

• Oslo havn: Skal kutte utslippene med 85 prosent innen 2030

– Vi må fortsette å være frampå

– Vi må være minst like frampå de neste 30 årene som de forrige 30, sier Røe Isaksen.

Han ser på det norske engasjementet, de lave hierarkiske terskler og de enestående klyngeevnene til «å samarbeide når vi kan, konkurrere når vi må» som avgjørende for fortsatt suksess.

– Vi må fortsette å være «early movers» og ta i bruk ny teknologi og nye løsninger på en effektiv måte, sier Isaksen.

Autonome, selvkjørende og miljøvennlige skip er ett av områdene der Norge er ledende, påpeker næringsministeren.

– Vi har vært veldig tidlig ute, og har kommet langt. Men vi kan ikke ta oss mange kaffepauser før andre tar igjen forspranget, sier han.

• Autonome skip: Nyskapende teknologier kan gi bærekraftig skipsfart