Mer enn 400 båter risikerer bruksforbud etter innføring av sporingssystem

– Her står navnet mitt, men det skulle stått både båtnavn og kallesignal, men det må Fiskeridirektoratet fylle inn... Jeg skjønner det ikke. Jeg får ringe Håvard, sier Sigurd Kristoffersen mens han peker på en liten laptop-skjerm i styrhuset på båten.

Kristoffersen fisker stort sett reker med den 10,46 meter lange båten Vikingen. TU møter ham ved Rådhuskaia mens han strever med å få det nye VMS- og ERS-systemet til å fungere. Håvard er Kristoffersens kontaktperson i leverandørselskapet.

De to systemene er myndighetenes metode for å digitalisere kontrollen med fiskeriene i Norge. Systemet har gradvis blitt innført i næringen, først på de største båtene og senere nedover lengdegruppene.

Fra november skal alle båter ned til ti meter ha VMS og ERS, men fortsatt er det 405 båter som ikke har installert systemet. De får bruksforbud hvis de ikke installerer systemet innen fristen.

Vil unngå «bøtte over antenne»-triks

VMS (Vessel monitoring system) er en gruppe sporingsteknologier som er sikrere enn dagens AIS (Automatic Identification System). Begge systemene har til hensikt å spore båter, men der AIS er satellittbasert, bruker VMS en kombinasjon av mobilnett og satellittsignaler.

VMS lagrer også posisjonsdataene lokalt, noe som betyr at det er mulig å ettergå hvor fartøyet har vært dersom signalet skulle gå tapt. VMS er et lukket system der signalene sendes mellom kontrollmyndigheter og fartøyet. AIS kringkaster posisjonen til alle som vil se den.

ERS er et fangsrapporteringssystem som skal være sikrere enn dagens system.

Myndighetene bestemte i januar 2021 at VMS og ERS gradvis skulle innføres på alle fiskefartøy. Tiltaket var en del av en større digitaliseringspakke i kampen mot fiskerikriminalitet, der noe av hensikten var at det ikke lenger skulle være mulig å manipulere sporingen ved å sette en bøtte over antennen på fartøyet.

Nærmer seg bruksforbud

Planen var i utgangspunktet at båter ned til 10 meter skulle ha VMS i fjor. Fristen ble så flyttet til første juli i år. 21. september sendte direktoratet ut en melding om at det fra og med 1. november ikke vil være mulig å bruke fartøy uten det nye systemet. Det gjelder selv om utstyret er bestilt og installasjonen er avtalt, heter det i meldingen.

Kommunikasjonsrådgiver Olav Lekve i Fiskeridirektoratet skriver i en e-post til TU at det per 25. september var 405 fartøy over 10 meter som mangler VMS. Mange av disse mangler også ERS.

Opptattsignal

Kristoffersen i båten Vikingen beskriver seg selv som lite dataanlagt.

– Jeg skjønner ikke hva det går i. Vi bør jo få opplæring i dette hvis vi skal pålegges å ha det om bord, sier han og legger til at han ikke vet om datamaskinen tåler vannet som drypper fra taket i båten.

Forsøket på å ringe leverandøren Håvard gikk også rett til telefonsvarer.

– Han har sikkert mye å gjøre, sier Kristoffersen.

Mange fiskere reagerer også på at sporingen av små båter, der det gjerne bare én person om bord, i praksis betyr at personen overvåkes. Kristoffersen bruker båten også på ferie og når han av og til tar et slepeoppdrag. Han påpeker at det ikke finnes noen ferieknapp på VMS-en.

På grunn av personvernproblemet blir kun posisjonsdataene til båter over 15 meter offentliggjort.

Heiser piratflagget

Båten Vikingen har det Kristoffersen kaller Norges kuleste fiskerimerke: O - 1 - O. Merket viser at båten holder til i hovedstaden og at det ikke er flust av kolleger i fylket.

– Her i Oslofjorden har vi kystvakten rundt oss hele tiden. Eir, Fiskeridirektoratets båt, er også her ofte. I tillegg har vi politiet, som også har myndighet til å kontrollere oss. Med andre ord, det er ikke lett å gjemme seg bort her. I Nord-Norge er det sykt mange flere båter og lettere å gjemme seg bort.

I Nord-Norge har innføringen av ERS og VMS på små båter ført til at en rekke fiskere har heist piratflagget i protest. Mange av dem har også meldt seg inn i Facebook-gruppen for dem som nekter å bruke VMS/ERS.

Blant dem er Bent Gabrielsen, fiskeren med den første elektriske sjarken, fra Troms. Han mener aksjonen er et uttrykk for en generell mistillit mot forvaltningen.

– Jeg opplever at de har innført dette for å bøtelegge heller enn å forebygge fiskerikriminalitet, sier Gabrielsen.

Storebror

Spesielt ERS-systemet er problematisk, mener Gabrielsen. Rapporteringssystemet innebærer at fiskerne må beregne hvor stor fangsten er mens de er på havet. Dersom avviket mellom det de beregnet på havet og det fasiten viser når de kommer til kai er mer enn 10 prosent, kan de få bøter. Det nye er at det blir flere målingspunkter i dette systemet.

– Jo mindre båten og fangstene er, jo større er faren for å gjøre feil, sier han.

Hovedproblemet med VMS er kostnadene og personvernhensynet – at «storebror ser deg», mener han. For å kjøpe VMS må fiskerne abonnere på en tjeneste.

– Jeg har også sett en utvikling mot at flere skrur av AIS-en når de har fått VMS. Det innebærer at kompisene på havet ikke ser hvor båtene er. Bare kontrollørene ser dem, for VMS er et lukket system. Og jeg tror ikke kontrollørene er de første som kommer for å hjelpe hvis man kommer i nød.

Gabrielsen er blant dem som fortsatt ikke har fått installert VMS og ERS. Han sier at han har bestilt systemet fra en leverandør som er billigere enn de etablerte, men at leveransen er forsinket.

– Tror du alle de 405 båtene har VMS og ERS innen fristen 1. november?

– Det tror jeg ikke. Og jeg håper at fiskeriministeren trår til og ser at denne fristen er for rigid.

404 båter

Kristoffersen på Rådhuskaia er enig med kollegaen i nord om at fristen er for rigid. Han liker dårlig at kolleger kan miste retten til å utøve yrket.

– Det er helt bedritent at man skal bli satt i land fordi man har fått noe trøkt nedover hodet. Jeg har null forståelse for at man straffes. Ja, vi har visst om at dette kommer lenge, men Fiskeridirektoratet burde kjørt mer på de som leverer dette systemet, heller enn oss som skal bruke det. Hvem skal gi de 400 fiskerne penger når de ikke kan fiske lenger, spør han.

TU har spurt Olav Lekve i Fiskeridirektoratet om hvordan de skal håndheve forbudet, men har foreløpig ikke fått svar. På egne nettsider lister de opp en rekke mulige sanksjoner, som inndragning av fangstverdi, politianmeldelse, gebyr, tvangsmulkt og avkorting av rettigheter.

Listen over dem som mangler sporingssystem blir likevel stadig kortere. Kristoffersen skriver i en SMS:

«Forresten så det nye systemet i orden nå! Håvard fikk lagt inn data på båten, så jeg er registrert».