Lover nullutslipps hurtigruteskip i 2030

Med 67,3 millioner kroner i støtte og betydelige bidrag fra all de 14 partnerne i «Sea Zero», skal Hurtigruten komme fram til teknologi og drivstoff som sikrer at Kystruten Bergen-Kirkenes kan trafikkeres med nullutslippsskip.

Administrerende direktør Hedda Fellin i Hurtigruten Norge sier i en pressemelding at Sea Zero-planene tar et stort steg videre.

– Vi er i rute for å kunne seile vårt første nullutslippsskip i 2030, sier Felin.

Felin har ansvar for de syv skipene som hver dag, jevnt og trutt, seiler innom 34 havner på kystruten Bergen-Krikenes-Bergen på den elleve dager lange rundreisen.

– Vi må tenke helt nytt. Starte på scratch og ikke henge oss opp i dagens eller gårsdagens løsninger. Vi vet ikke hva slags drivstoff, energibærer eller energikilde vi vil ende opp med, men utslippsfri seiling fra 2031 vil det bli, sa Felin til TU i juni.

Målet i syne

Da TU omtalte prosjektet tidligere i år, ble det lagt vekt på at nullutslippsambisjonen til Hurtigruten kan få nasjonal betydning.

Havnene spiller en viktig rolle som «hub» for både skip og landtransport i og med at det vil bli behov for å bygge infrastruktur for både landstrøm og nye drivstofftyper.

Med støtte fra Grønn plattform, er målet innen rekkevidde, mener markedsdirektør Trond Johnsen i Sintef Ocean.

– Støtten er utløsende for å komme i gang og kunne holde et høyt tempo framover, sier Johnsen til TU.

Ringvirkninger

Sintef Ocean har prosjektledelse i tillegg til å være en partner i prosjektet. Johnsen mener prosjektet «Sea Zero - Zero‐emission coastal express ships» vil være viktig for hele den maritime næringen.

– Hele næringen er inne i en tøff periode. Dette prosjektet er viktig for å holde bedrifter og miljøer i gang slik at vi kan beholde Norges posisjon på utvikling av grønne løsninger, sier Johnsen.

Han forteller at de begynte på en «long list» over mulige teknologiske og operasjonelle løsninger ut fra størrelse på skip, distanser mellom havner, vær, vind, strøm og annet som påvirker muligheter eller setter begrensninger.

Den lange listen er nå kuttet ned til en «short list» i en mulighetsstudie som var klar i august.

Effektivisering

– Studien peker på moderne batterier som et interessant valg for mer miljøvennlige hurtigruteskip, men også at å redusere energibehovet er like viktig som valget av energikilde. For både Hurtigruten Norge og Sintef er det derfor et viktig mål at de nye skipene setter nye standarder for energieffektivisering, sier Johnsen til TU.

Han sier at de framover vil ha spesielt fokus på teknologier og løsninger som gjør det mulig å komme langt på batterier.

– Vi kommer til å utforske en mengde nye teknologier, alt fra rotorseil og luftboblesmøring, til varmepumper og -lager for hotellet om bord, sier Johnsen.

Utfordringen er å gjøre riktige valg nå og fram mot 2026. Skal skipene seile utslippsfritt i 2030/2031, må kontraheringen skje i 2026-2027 på grunn av byggetid.

Grønne penger

Jan Christian Vestre sier i en pressemelding at tildelingen gjennom Grønn plattform vil gi viktige bidrag til regjeringens mål for grønn omstilling og næringsvekst.

– Framtida for det norske næringslivet er lovende – og den er grønn. Denne tildelingen er en betydelig investering i utvikling av sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger, sier Vestre.

Hedda Felin sier at støtten er helt avgjørende.

– Det koster å gå foran. Derfor er det gledelig at norske myndigheter stiller opp med finansiering til at norsk maritim næring kan utvikle den beste nullutslippsteknologien. Vårt mål er at den jobben vi og våre partnere gjør med utslippsfrie hurtigruteskip skal bidra til å gjøre Norge ledende på grønn skipsfart, og dermed gi Norge nye inntekter, sier Felin.

På kontrakt

Hurtigruten deler Kystruten Bergen-Kirkens med Havila Kystruten. De to rederiene har kontrakt med Samferdselsdepartementet hvor Hurtigruten dekker sin del med syv skip og Havila med fire.

Kystruten tar 11 dager tur-retur og går innom 34 havner.

Lading med landstrøm er ikke mulig i alle havner. Liggetidene er svært kort i mange av dem, og nok tilgjengelig kraft til lading er mangelfull per i dag.

Her er alle Grønn plattform-prosjektene som får støtte: