Industrien krever null- og lavutslipp for flere skipstyper

Nor-Shipping: Regjeringen har i flere måneder lovet legge fram en handlingsplan for grønn skipsfart. Nå er deler av den maritime klyngen frustrert over at tida går og utslippene øker.

Statssekretær Atle Hamar i klima- og miljødepartementet sier til TU at handlingsplanen er rett rundt hjørnet, men at det har tatt lang tid å samordne innspill og kommentarer fra syv departementer.

– Vi kommer med forslag til tiltak for ulike skipssegment. Det er et omfattende arbeid, men blir til gjengjeld veldig konkret, sier Hamar.

Blant forslagene til handlingsplan er krav om å få ned utslipp fra forsyningsskip og servicefartøy til både offshoreindustrien og havbruk. Dette skal være blant forslagene det er uenighet om internt i regjeringen, det vil si mellom de ulike departementer.

Tvil i OED

Olje- og energidepartementet (OED) har lite lyst til å sette spesifikke krav til oljeselskapene og deres valg av fartøy.

NCE Maritime Clean Tech mener derimot at det bør være mulig å spesifisere i oljeselskapenes lisenser, uten å detaljregulere. De ønsker at oljeselskapenes plan for utbygging og drift (PUD) skal inneholde plan for utslippskutt fra maritime operasjoner.

– Vi mener det må være mulig for OED å sette et miljøkrav og en premieringsordning for dem som konkurrerer om lisenser, sier Bjørn Sundland, styreleder i NCE Maritime Clean Tech, til TU.

Denne uka la han og daglig leder Hege Økland fram sitt forslag for OED. Atle Hamar vil verken bekrefte eller avkrefte at dette er ett av stridstemaene.

Equinor i gang

Equinor (da Statoil) satte i 2017 miljøkrav da de ba om tilbud på forsyningsskipstjenester. Det resulterte i landstrømtilkobling og batterier på syv forsyningsfartøy.

NCE MCT mener regjeringen i det minste kan pålegge alle operatørene på sokkelen å gjøre det samme som Equinor. Det kan også utvides til andre offshoreoppdrag, og til boreriggoperatører.

Sundland oppfordrer OED til å se hva Samferdselsdepartementet har gjort innen fergeanbud. Etter press fra Stortinget, ble miljøpremiering også lagt inn i anbudet for Kystruten Bergen-Kirkenes.

Utviklingskontrakter

– Samferdselsdepartementet har også suksess med utviklingskontrakter for nullutslippsferger. Det ga oss i 2015 batterifergen Ampere. Innen 2022 har vi over 70 ferger med batterier. I 2021 vil vi også ha hydrogendrevne ferger. Vi mener OED kan bruke samme metode for å utvikle nye lav- og nullutslippsfartøy for offshoresektoren, sier Økland.

Miljøorganisasjonen Zero har samme oppfatning. De har også tatt til orde for krav til null- og lavutslippsfartøy i handlingsplanen, men frykter at forslaget ikke blir med til slutt.

– Etter hva vi hører, er det mye strid om enkeltforslag som går inn og ut av planen. Det skal være årsak til at handlingsplanen er forsinket, sier Jon Evang, kommunikasjonssjef i Zero.

Tidlig på året sa regjeringen at planen skulle legges fram før påske. Så ble det forskjøvet til «rett etter påske», og deretter til «før sommeren». Etter hva TU forstår, var Nor-Shipping blinket ut som en passende anledning. Men når portene i dag stenger og den internasjonale maritime næringen og pressen reiser, er det ikke vist fram et enste lysark.

Stort punktutslipp

Zero viser til utslippstall fra 2013 for å dokumentere mulig gevinst dersom det hadde vært mulig å få til nullutslipp fra offshoreskip. Med dagens batteriteknologi er nullutsslippsseilas for offshorefartøy langt unna realisme. Miljøorganisasjonen har ikke regnet på konkret hvor mye utslippene kan kuttes ved å hybridisere flåten slik at de kan seile mest mulig på el.

Offshore supplyskip (PSV-er) sto i 2013 for 1,1 millioner tonn CO₂. I tillegg kommer en annen sektor som relativt enkelt kan elektrifiseres: Oppdrettsnæringen. Anleggene ligger nær land og arbeidsbåter operer nær kysten og relativt korte avstander. Anlegg kan kobles til landstrøm og arbeidsbåter kan bruke batterier og lade både på land og ute ved merdekanten om nødvendig.

Ifølge 2013-tallene, bidro oppdrettsnæringen, inkludert servicefartøyene, for 400.000 tonn CO₂. Siden den gang er tallene blitt enda høyere.

– Offshore og oppdrett bidro altså til 1,4 millioner tonn CO₂ i 2013. Norge slipper totalt ut 53 millioner tonn CO_2, så 1,4 millioner tonn er et temmelig stort punktutslipp, sier Evang.

Lademuligheter

ABB og Bellona presenterte i fjor en rapport som viste til et potensial på utslippskutt på 300.000 tonn CO₂ fra oppdrett.

Tiltakene som ble foreslått var elektrifisering og hybridisering av både anlegg og arbeidsbåter. Rundt 54 prosent av kuttene ville komme fra landstrøm til anlegg for fôrflåter, mens elektriske arbeidsbåter, servicebåter og små lokalitetsbåter kan stå for 46 prosent av totale kutt.

Zero mener at Norge kan komme et godt stykke på vei i å nå målet om 50 prosent kutt i klimagassutslipp fra ikke-kvotepliktig sektor ved å stille krav til supply og oppdrett.

– Det er i begge tilfeller snakk om skip og fartøy som går kjente distanser eller ligger mye i ro ved plattformer eller oppdrettsanlegg. Det er relativt lett å legge opp til lading, sier Evang.

Gulrot og gevinst

NCE MCT opplyser at rederiene veldig gjerne vil bidra til mer miljøvennlig drift, men at de har lite incitament uten at de får igjen for investeringen. Rederiene kan søke støtte fra Enova og NO_x-fondet.

Zero poengterer også at ved hybridisering og elektrifisering, vil både drivstoffutgifter og vedlikeholdskostnader gå ned.

Det er oljeselskapene selv som betaler drivstoff for PSV-er, standbyfartøy og andre offshorefartøy de benytter. Det er dermed oljeselskapene som får den økonomiske fordelen av å redusere drivstoffutgifter, mens rederiet må investere i hybridisering og tilpassing til landstrøm.

Sparer 30 prosent

I fjor fikk North Sea Giant, det største offshorefartøyet med DP3-operasjoner, installert tre batteripakker på 678 kWh hver, totalt 2,03 MWh. Drivstoffbesparelsene overgikk rederiets forhåpninger og er oppe i 30 prosent.

Ombyggingen er kostnadsberegnet til rundt 70 millioner kroner. Enova støtter prosjekt med rundt halvparten. Innovasjon Norge var også tidlig inne med bidrag.

Rederiet opplyser at ombyggingen ble gjort for å gjøre fartøyet mer konkurransedyktig. Samtidig har det medført besparelser på urea til NO_x-katalysator, smøreoljer og vedlikehold på motorer.