Havforskningssjef Rogne bruker koronakrisen til å rugge fram mer data om havet

Som sjef for Havforskningsinstituttet (HI) har Sissel Rogne ansvaret for forskning som danner grunnlaget for forvaltningen av norske havområder. Forskningsfartøyene til HI brukes fra Sørishavet i sør til Barentshavet i nord.

– Hvordan tror du koronakrisen vil endre din bransje internasjonalt?

– For det første kommer vi til å begrense reising og kongressdeltagelse. Vi kommer til å tenke nytt om bemanning på tokt og hvordan vi reiser på tokt - og vi kommer til å vurdere karantener før tokt. I det hele tatt vil vi informere og diskutere mye mer digitalt, med Zoom, Teams og telefon. I tillegg vil vi bruke mer autonome farkoster i tilknytning til fartøyene. Men til tross for autonome farkoster kommer fremdeles havforskningsfartøyene til å være kjernen i havforskningen. For å konkludere: Vi har benyttet koronakrisen til å rigge om Havforskningsinstituttet når det gjelder tidsbruk og bruk av ny teknologi.

– Hvordan vil det påvirke Norge?

– I Norge mener jeg at vi har fått en teknologi-boost. Alle har nå lært seg hvordan vi kan jobbe smartere ved å bruke teknologi. Vi sparer masse tid, vi har blitt mye mer fleksible og på mange måter mer tilpasningsdyktige. Dermed sparer vi masse ressurser på at vi bruker tiden vår mer optimalt, og det blir mindre klimaavtrykk ettersom vi forflytter oss mindre. Samtidig tror jeg at man under enhver krisesituasjon lærer seg å prioritere. Derfor tror jeg det er tankevekkende for mange ledere når man må gå gjennom hva man bruker tiden sin på. Jeg tror det er snakk om evolusjon for noen og revolusjon for andre når det er snakk om å legge om bedriften til bedre vaner.

Heldig stilt

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje og for din organisasjon nå?

– Jeg vet ikke om dette er så relevant for meg. For oss går toktene som vanlig. Vi kan ha problemer med serviceavtaler der folk fra utlandet ikke kan komme med avansert utstyr, men det er såpass minimalt sammenlignet med andre bransjer. Jeg vil si at vi er heldig stilt i forhold til mange andre bransjer.

– Hva tror du kan bli den neste store teknologiske nyvinningen i din bransje de neste tre årene, som kan tas i bruk i stor skala?

– Takket være krisepakkene har vi i samarbeid med industrien fått til en investering slik at vi får mer og bedre data, og dermed bedre bruk av den eksisterende infrastrukturen. Vi vil også effektivisert dataløypene våre fra fartøy og gjøre flere investeringer for bedre tilgjengeliggjøring av alle våre marine data. Vi har ansatt ny digitaliseringsdirektør for å se på IT og datahåndtering fra havobservasjonene slik at det blir enklere for andre forskere å se dataene våre. Vi har rigget om og rugget på Havforskningsinstituttet, og det kommer til å merkes ved at vi booster datainnsamlingene og tidsseriene våre. Vi mener tidsseriene våre er gull verdt for de som skal predikere hvordan klimaet kommer til å endre seg og effektene av klimaendringene.

Herlig røre av kunstig intelligens

– Regjeringen utvides med en teknologiminister, og du blir utnevnt. Hva blir din første ministergjerning?

– Jeg tror ikke jeg ville takket ja til den ministerposten. Jeg mener en minister bør ha litt kompetanse om det man er minister for. Hilsen en fagnerd.

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av å høre - og hvorfor?

– Jeg tror det er «kunstig intelligens», AI. Alle skal ha kunstig intelligens og maskinlæring. Det brukes både om de enkleste og mest kompliserte prosesser, og dette går sammen i en herlig røre.

Hverdagsinnovasjon

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– Må man virkelig velge? Jeg mener det er nettopp alles ansvar å ta klimaansvar, og derfor må man både tenke på sitt hjem og sin jobb for å få ned klimaavtrykket. Man må tenke bygninger, avfall, innkjøp og hvordan man jobber. Så derfor er svaret: Ja takk, absolutt alt på en gang - og med høy hastighet. Da blir alle utfordret til å være mer kreative og kan drive med det jeg kaller hverdagsinnovasjon. Da får man mer innovasjon langs alle akser, både det offentlige og det private, og det tror jeg er viktig nå.

– Har du et forslag til en kandidat til Norwegian Tech Awards, som TU deler ut hvert år. Hva er i så fall begrunnelsen?

– Jeg kan ikke komme på noen oppfinnelser jeg vil framheve spesielt, men det er utrolig mange spennende «dingser» vi kommer borti; man har roboter for å vaske skrog og nøter, biomassemålere og sonarer som kan se fiskestimer og hvaler, og autonome målestasjoner av ymse slag. Det er mange herlig og vakre oppfinnelser og forbedringer der ute, og jeg klarer ikke å prioritere på dette området.