Havforskningen kjøper fire ubemannede farkoster og et kystfartøy: – Dette er framtiden

– Hvor skal man begynne. Dette er framtiden for forskning, datainnsamling og overvåkning av havet, sier forsker i avdeling for økosystemakustikk i Havforskningsinstituttet (HI), Geir Pedersen.

Han snakker om de fire autonome farkostene instituttet har bestemt seg for å kjøpe fra Kongsberg Maritime for 75 millioner kroner. To av farkostene er ubemannede overflatefarkoster av typen USV Sounder. De to andre er undervannsfarkoster av typen Kongsberg AUV, tidligere kjent som Munin+.

I tillegg er det bestemt at Holland Shipyards Group B.V får oppdraget med å bygge et nytt kystforskningsfartøy for Havforskningsinstituttet. Kontrakten er på 118 millioner kroner med opsjoner. 110 millioner kroner ble bevilget som en egen post over statsbudsjettet.

Alle fartøyene skal leveres i løpet av 2022.

Erstatter optisk slede

De ubemannede farkostene skal brukes til å overvåke vannsøylen og havbunnen. Undervannsfarkostene skal blant annet brukes til å telle krabber.

– I dag gjør vi dette med trål eller med en optisk slede som vi fester bak et forskningsfartøy - litt som en trål, men over havbunnen. Ved å bruke farkoster med automatisk gjenkjenning kan vi gjøre denne jobben mer effektivt, sier Pedersen.

Undervannsfarkostene er hyllevare, mens overflatefarkostene kommer til å bli spesialtilpasset med en nedsenkbar kjøl for å få plass til flere ekkolodd.

Seks ekkolodd

– Disse USVene har i stor grad samme sensorikk som et forskningsskip. De er utstyrt med seks vitenskapelige ekkolodd av toppmodellen til Kongsberg. Dermed kan de bruke de samme metodene som forskningsskipene. USVene kan selvsagt ikke tråle og gjøre biologisk prøvetaking, så de er et supplement til forskningsskipene som vil bidra til en mer effektiv datainnsamling, sier Pedersen.

– Disse fartøyene vil helt klart bidra til større forståelse av havet. De vil gi en stor vitenskapelig gevinst, sier han.

HI har tidligere leid inn seildroner for å samle inn data fra havet. De nye farkostene blir motordrevne og er beregnet for mer kystnære strøk i første omgang.

– Det er to ganske forskjellige ting. Seildronene er kan være ute i måneder av gangen og dekker i hovedsak åpent hav. Farkostene vi kjøper nå er mer manøvrerbare og kan bevege seg mer som konvensjonelle fartøy, gjerne i kystområder der det er fare for at seildronene ville seilt på land, sier Pedersen.

Betydelig kontrakt

Kongsberg Maritimes direktør Bjørn Jalving sier det er en betydelig kontrakt og at det er viktig for dem å vinne kontrakter i hjemmemarkedet, blant annet fordi det gir legitimitet i utemarkedet. Han beskriver den nedsenkbare kjølen som en undervannsgondol.

– Vi leverer vitenskapelige ekkolodd for estimering av fisk i havet, og vi har samarbeidet med Havforskningsinstituttet om dette over mange år. Det nye er at vi har tatt en fullverdig forskningspakke fra et bemannet forskningsfartøy og integrert den i USVen. Vi har lagt vekt på optimal hydrodynamisk integrasjon av akustikken, sier Jalving.

Del av krisepakke til verftene

De 110 millioner kronene til kystforskningsfartøyet var i utgangspunktet en del av regjeringens tiltakspakke for å fremme aktivitet i norsk verftsnæring og maritim utstyrsleverandørindustri. I tillegg til de 110 millioner kronene ble det bevilget 60 millioner kroner til vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy.

Kystfartøyet er designet av norske LMG, men blir bygget av nederlandske Holland Shipyards Group B.V. Selv om selve fartøyet blir bygget i Nederland, vil mye av utstyret komme fra norske leverandører. En rekke av utstyrsleverandører har serviceapparat i Norge, og dermed kan garantiarbeider i stor grad utføres her til lands, ifølge HI.

– Havforskningsinstituttet er bundet til å følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Tilbyderne var ganske jevne på kvalitet, men når det kom til pris var det til dels stor forskjell i tilbudet Holland Shipyards leverte og det som kom fra de norske verftene, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.