Hangarportene tålte ikke sjø – forskningsskipet må kjøre sikksakk i dårlig vær

Havforskningsinstituttets (HI) isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon» har vært forfulgt av feil og mangler. Etter leveransen i 2018 har instituttet og det italienske verftet Fincantieri vært i rettskonflikt som endte med et forlik der verftet betalte 39 millioner kroner. I 2019 måtte skipet avbryte et forskningstokt på grunn av bolter som løsnet under isbryting.

Forrige uke ble det også klart at regjeringen gjennom revidert nasjonalbudsjett bevilger nye 15 millioner kroner til utbedring av feil og mangler som ikke var dekket av garantien.

Nå viser det seg at det må nye utbedringer til, uavhengig av de 15 millionene og konflikten med verftet.

«Etter at fartøyet ble satt i ordinær drift i 2018 har det vist seg at de installerte hangarportene ikke tåler sjøbelastning, nærmere bestemt bølger som skyller over dekket i dårlig vær. Det er følgelig oppstått behov for å skifte ut eksisterende hangarporter», heter det i utlysningen av den offentlige anskaffelsen som ble kunngjort mandag forrige uke.

Bulker i dårlig vær

Portene er knyttet til en miljøhangar som brukes for å senke instrumenter som ROV (fjernstyrte undervannsfarkoster) ned i sjøen. Dagens hangarporter er av aluminium, og kapteinen oppdaget tidlig at det oppsto bulker i portene da bølgene slo mot skipet.

I dårlig vær har han derfor seilt med åpne hangarporter og tilpasset kursen.

– Konsekvensen er at vi har kjørt i sikksakk-kurs i dårlig vær, sier Karl Robert Røttingen, kaptein og byggetilsynsansvarlig på forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», til TU.

Han viser til at en del offshorefartøyer med samme løsning også har måttet bytte ut hangarportene sine.

For forskningsfartøyet blir kraften fra bølgene som slår mot skutesiden enda mer belastende i og med at fartøyet er veldig stabilt. Kraften fra bølgene blir dermed ikke dempet av skipets bevegelse i like stor grad som på andre fartøy.

– Tradisjonelle isbrytere slingrer mye, mens «Kronprins Haakon» har vist seg overraskende stabil, sier Røttingen.

HIs egen feil

De andre feilene på skipet ble gjenstand for konflikt mellom verftet og instituttet. Røttingen er tydelig på at verftet ikke er ansvarlig for problemene med hangardørene.

– Dette har ingenting å gjøre med garantikravene eller de 15 millioner kronene. Dette er en feil HI har gjort sammen med designerne, sier han.

Feilen har foreløpig ikke ført til at de har måttet avbryte eller utsette forskning, men det er likevel viktig å få byttet ut portene, legger kapteinen til.

Anskaffelsen går ut på å bytte ut de eksisterende aluminiumsportene med nye porter i stål. Dette skal etter planen skje i løpet av desember i år og januar neste år. Oppgraderingen skal dekkes av vedlikeholdsbudsjettet.

Fra pol til pol

Det 100 meter lange og 21 meter brede forskningsskipet er bygget for å operere i alle typer farvann, men spesielt islagte farvann i og med at det har isbryterklasse. Skipet har vært på forskningstokt i både Polhavet og Antarktis. Fartøyet kan seile 65 døgn sammenhengende uten bunkring, tilsvarende Tromsø – Cape Town tur-retur, ifølge HI.

Fartøyet er eid av staten gjennom Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet. Sistnevnte har ansvaret for driften.

Regjeringen besluttet allerede i 2012 at skipet skulle bygges. Siden da har det vært flere forsinkelser. Opprinnelig var planen at det skulle leveres i 2015, men det ble forskjøvet til 2016 og senere til 2018. Prislappen er på 1,4 milliarder kroner før utbedringene.