Grønn omstilling: Skal elektrifisere alt

Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte fredag fem konkrete tiltak for omstilling til grønn industri. Forutsetningen for det er elektrisitet. Hvor den skal komme fra, står det ingenting om i planen.

Vestre har svaret klart.

– Det har regjeringen snakket om i hele det halvåret vi har bak oss. Det ligger under Terje Aasland i olje- og energidepartementet. Vi skal mer enn doble norsk kraftproduksjon de neste 20 årene med havvindutbyggingen, vi skal oppgradere vannkraftverk, vi skal bygge ut mer sol og vi skal energieffektivisere. Og så har vi åpnet for vind på land igjen der det er lokal oppslutning om det, sier Vestre.

Han understreker at mer fornybar energi er en forutsetning for å nå klimamålene.

– Det er også forutsetningen for at det skal være nok elektroner til industrien i Norge, sier Vestre til TU.

På spørsmål om den grønne omstillingspakken vil være nok til å få Freyr og Corvus Energy til å droppe sine planer om å bygge ut ny kapasitet i USA framfor Norge, svarer Vestre at det flere batteriselskaper enn de to.

Ikke subsidiekonkurranse

– Listen over batteriaktører er vel på 20 bedrifter. En del er allerede i gang flere steder i Norge, og Freyr snakket om etablering i USA før IRA og Corvus har allerede fabrikk der. Det er ikke sikkert alle vil realisere sine planer i Norge og ikke sikkert at det er kapasitet til det heller, sier Vestre.

Han legger til a Norge ikke kan være med på et subsidiekappløp.

– Beskjeden min er at hvis en bedriftseier er mest opptatt av hvor han får mest skattekreditter, eller mest produksjonssubsidier, så vil andre land tilby mer enn Norge. Det er ikke sånn vi driver lønnsom næringsomstilling i Norge, sier han og ser for en gangs skyld litt mer innbitt ut.

– Det er ikke med subsidier vi sikrer produktiviteten i norsk økonomi og verdiskapingen over tid. Vi har valgt en annen modell, og den har så langt bevist å være veldig bra, og vi kommer til å stå fast ved den modellen, sier Vestre og smiler igjen.

Grønn vri

Ett av tiltakene i omstillingspakken er å styrke virkemiddelapparatet og vri det i grønn retning.

Deler av næringslivet er imidlertid skuffet over at Enova har strammet inn og kuttet ut noen programmer. Det gjelder blant annet til maritime prosjekter som batterihybride installasjoner til offshorefartøy og frakteskip, landstrøm og ladestrøm. Enova mener det er snakk om moden teknologi som markedet er villig til å betale for.

Selv om Enova ikke hører inn under Næringsdepartementet, svarer Vestre villig vekk.

– Enova er bare en av flere. Jeg tror vi har 17-18 ulike virkemiddelaktører. Hele det næringsrettete virkemiddelapparatet har prosjekter på om lag 25 milliarder kroner, hvorav Enova bare står for cirka fem milliarder kroner. Det kan godt være at for enkelte bedrifter så treffer noe bedre enn noe annet. Vi må se på summen av virkemidler, sier Vestre.

Avlastning

Det private næringslivet er opptatt av risikoavlastning i form av blant annet statlige garantiordninger. Det mener Vestre at regjeringen nå legger opp til.

– En milliard kroner til teknologiutvikling betalt av staten er betydelig risikoavlastning for utviklingsprosjekter enn hvis privatkapital skal finansiere hele prosjektet. Når staten også er med i form av egenkapital, lån og garantier, så innebærer det absolutt å ta ned risikoen. Målet har aldri vært å fortrenge privatkapital, tvert imot. Som jeg har sagt på inn-og-ut-pust mange ganger, så skal vi mobilisere privatkapital til dette.

Flere av tiltakene blir først lagt fram i detalj når forslag til statsbudsjett for 2024 presenteres i oktober. Vestre kan derfor ikke være helt konkret.

– Dette er i realiteten en budsjettlekkasje, svarer Vestre på spørsmål rundt flere detaljer.