GCE Blue Maritime: Verdens rederier må sette inn massive tiltak for å nå målet om 50 prosent reduksjon i utslippene

I TUs serie om maritime trender, spør vi sentrale aktører i litt ulike deler av maritim næring om hva som preget perioden 2010–2020 – og hvilke trender de ser framover – fem og 10 år. Vi ber dem også svare på hvilke drivkrefter som har vært og vil være viktig.

Administrerende direktør Per Erik Dalen svarer for GCE Blue Maritime i Ålesund.

Store kontraster

– Hva har etter deres synspunkt preget det siste tiåret innen maritime næringer? (2010–2020)

– For den maritime klyngen på Møre har det siste tiåret vært preget av store kontraster. Perioden startet med voldsom vekst og historisk høyt aktivitetsnivå innen oljeservice og offshore. I 2014 ble situasjonen snudd på hodet som følge av lavere oljepris og usikkerhet i oljemarkedet. Hele klyngen måtte omstille seg til andre markeder og segment. Offshorefartøy har blitt erstattet av andre avanserte fartøy som cruiseskip, ferger og fiskefartøy.

I en serie artikler ved overgangen til 20-årene ser Teknisk Ukeblad på de teknologiske trendene innen forskjellige bransjer.

– Teknologisk har perioden vært preget av to klare utviklingstrekk. Digitalisering og lav- og nullutslippsløsninger. Stadig bedre skrogdesign, mer effektive fremdrift- og energistyringssystemer og optimalisering av operasjoner preger bransjen. Her har Norge en unik mulighet til å ligge i front og ta store markedsandeler.

– De siste årene har hybride løsninger med stadig større batteripakker tatt et solid grep på markedet. Vi ser nå at det skjer mye spennende rundt nye energibærere i maritim næring. Biodrivstoff, hydrogen og ammoniakk. Maritim næring er en del av løsningen for nullutslippssamfunnet og det vil skje mye spennende de neste ti årene.

Automatisering

– Er det mulig å peke ut en trend – eller er det flere?

– I tillegg til nullutslippsløsninger er det mye som skjer rundt fjernstyrte og autonome løsninger. Det er lansert nye autocrossing og autodockings-systemer for ferger og Yara Birkeland begynner å ta form. Det er en anerkjennelse for norsk skipsbygging og Møreklyngen at skipet nå skal ferdigstilles ved Vard Brattvåg.

– Vi ser også at mer og mer av operasjonene i maritim næring styres fra land. Både for rederi og leverandører er det sikrere og mer kostnadseffektivt å overvåke operasjoner og utstyr fra land.

– Hva har vært viktigste drivkraft?

– Krav til reduksjon i utslipp av klimagasser preger norsk maritim næring. Kravet kommer både fra markedet og fra myndigheter.

Må sette i gang massive tiltak

– IMO-ambisjonen er 40 prosent klimagasskutt innen 2030 og 50 prosent innen 2050 – er det innen rekkevidde? Når vi målene?

– Skipstransport er en den mest effektiv måten å transportere store mengder folk og varer på. Samtidig vet vi at verdens befolkning skal vokse til 9,5 milliarder frem mot 2050.

– Skal vi nå målene med 50 prosent reduksjon innen 2050, må det settes i verk massivt med tiltak av verdens rederier og varetransportører.

– Teknologisk er det nok mulig, men om det er økonomi og vilje til det, det er en annen sak. Norge maritim næring er på alle måter tjent med strenge krav og reguleringer. Vi har løsningene som verden trenger for å nå de ambisiøse målene.

– Hva blir det viktigste fokuset/trender for norsk og internasjonal maritim næring de neste 5–10 årene?

– Vi tror Norge vil ligge i forkant på miljø og autonomi. Vi må samtidig klare å kommersialisere løsningen til et globalt marked. Skal vi klare det må vi effektivisere produksjonen og bli mer produktive.