Forsvarsministeren: – Det ville vært direkte uforsvarlig å IKKE saksøke DNV GL

Fregatten KNM Helge Ingstad gikk tapt etter en kollisjon natt til 8. november i 2018. På samme dato året etter saksøkte staten DNV GL, som hadde godkjent skipet.

TU avdekket forrige uke at Forsvarsdepartementet mener at klasseselskapet er ansvarlig for deres tap da fregatten sank og ble totalskadet. De mener DNV GL skulle ha avdekket at den vanntette integriteten ikke var tilfredsstillende da de klasset og kontrollerte fregattene. Kravet er angitt til å være over 15 milliarder kroner.

I et innlegg, skrevet som svar til en kommentar av TU-redaktør OIe Petter Pedersen, kommenterer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen søksmålet for første gang. Fram til nå har det vært helt knyst fra departementet og regjeringsadvokaten om gigantsøksmålet.

I statsrådens innlegg er budskapet at staten egentlig ikke hadde noe annet valg enn å gå til sak mot DNV GL, og at klasseselskapet selv må bære ansvaret for at dette skjedde.

DNV GL har tidligere omtalt søksmålet som grunnløst. De vil nå ikke kommentere innlegget.

– DNV GL avslo løsningsforslag

Forsvarsministeren viser til at fregattulykken har vært gjenstand for svært omfattende undersøkelser fra en rekke aktører, og at flere av undersøkelsene fortsatt pågår.

Han skriver videre at staten ønsket å ha tilstrekkelig tid til å avklare relevante forhold og årsakssammenhenger før et eventuelt krav ble reist, og kontaktet derfor DNV GL for å få på plass en ordinær avtale om utsatt foreldelsesfrist. Dette er vanlig praksis ved store og komplekse saker for å unngå at en sak blir rettsliggjort på et prematurt grunnlag.

– DNV GL hadde alle muligheter til å unngå et søksmål ved å inngå en avtale om forlenget foreldelsesfrist, skriver Bakke-Jensen.

– Forsvarsdepartementet ble derfor overrasket da DNV GL både avslo en slik avtale for å unngå rettssak og øvrige løsninger staten har foreslått senere, fortsetter han.

Ifølge ham måtte staten da ta ut søksmål for å sikre at kravet ikke ble foreldet. De mener det foreligger et materielt krav ut fra det som så langt er avdekket og måtte sikre at rettslige posisjoner ikke går tapt før undersøkelsene er ferdige.

– I en sak som gjelder verdier av denne størrelsesordenen, ville det vært direkte uforsvarlig dersom departementet ikke hadde iverksatt nødvendige fristavbrytende skritt, skriver forsvarsministeren.

Svarer ikke direkte på kritikken

TU har forelagt innlegget til forsvarsministeren for DNV GL. Selskapet har også fått en rekke spørsmål, blant annet om hvorfor de ikke ville gå med på å avtale utsatt foreldelsesfrist. Til dette har de gitt en samlet uttalelse.

– Vi har sett hva som har vært skrevet, og vi har sagt hva vi mener i denne saken tidligere. Vi har ingen ytterligere kommentarer på dette tidspunktet og venter nå på at saken skal gå sin gang i rettssystemet, skriver Chalotte Bjørn, kommunikasjonssjef i DNV GL – Maritime Nord-Europa i en epost til TU.

Tidligere har de uttalt at de er overrasket over søksmålet og at de ikke forstår helt hva eller hvordan Forsvaret har tenkt når de har fremmet et slikt krav.

– Vi har gått grundig gjennom saken og mener kravet er grunnløst. Det foreligger ikke noe ansvarsgrunnlag, og det er heller ingen årsakssammenheng mellom det klasseopptaket DNV GL hadde ansvaret for og «Helge Ingstads» forlis og påfølgende tap, var en av uttalelsene Bjørn ga til TU i forrige uke.

– Kontraktsbrudd

I innlegget forklarer forsvarsminister Bakke-Jensen at søksmålet er begrunnet med kontraktsbrudd.

– DNV GL omsetter for milliarder og er et internasjonalt klassifikasjonsselskap som Forsvaret har brukt for å gjennomføre klasseopptak og periodisk kontroll av fregattene. Vi har reklamert på mulige mangler ved DNV GLs gjennomføring av disse oppgavene, skriver ministeren.

DNV GL har tidligere forklart til TU at klasseopptaket var basert på tegninger og informasjon som de mottok fra Forsvaret. Basert på disse opplysningene godkjente de i 2014 skipet i henhold til en klassestandard som blant annet beskriver regler for periodisk ettersyn som skipseier skal følge.

Kravet kan bli justert

Ministeren forklarer videre at de i søksmålet mot DNV GL har anslått det totale økonomiske tapet til om lag 15 milliarder kroner. Et estimat på hva det koster å få bygget en ny fregatt samt kostnadene til bergingsaksjonen og vrakfjerningen, er bakgrunnen for det angitte beløpet.

Bakke-Jensen forteller i innlegget at både rettslige og faktiske omstendigheter vil kunne påvirke kravets størrelse.

I første omgang er det imidlertid kun snakk om et fastsettelsessøksmål, der retten kun skal ta stilling til om det foreligger en erstatningsplikt for klasseselskapet. Det betyr at eventuell erstatning vil bli utmålt senere.

Venter på rapport

Ministeren forteller også om bakgrunnen for at saken er stanset. Rettsprosessen ble i vår stanset av Oslo tingrett, etter at staten ba om dette. Likevel ble det nylig satt dato for en hovedforhandling, som etter planen skal starte 21. september 2021 og pågå helt frem til 29. oktober samme år.

– Saken er nå stanset for tingretten – etter begjæring fra staten – i påvente av Havarikommisjonens delrapport II. Grunnen er at det antas at Havarikommisjonens funn kan få betydning for statens krav. Saken vil bli satt i gang igjen når rapporten foreligger, skriver statsråden.

Den endelige havarirapporten vil ventelig være ferdig i mars og vil ta for seg hendelsesforløpet fra kollisjonen inntraff til fartøyet var å anse som tapt, inklusive bakenforliggende sikkerhetsproblemer.

TU har omtalt at partene også er uenig i hvordan rettssaken skal gjennomføres og om betydningen av Havarikommisjonens endelige rapport. Andre bevis kan derfor trolig bli sentrale i saken.

– Flere aktører burde opptrådt annerledes

I tillegg til å understreke betydningen av å sikre statens økonomiske interesser, mener statsråden at Forsvaret helt siden ulykken har vært svært åpne om alle feil og mangler som er blitt avdekket på deres side.

– Det betyr imidlertid ikke at Sjøforsvaret er den eneste aktøren som kunne og burde gjort ting annerledes i denne saken, skriver Bakke-Jensen i innlegget.

Det som imidlertid ikke berøres i forsvarsministerens innlegg, er hva slags ansvar som eventuelt hviler på verftet Navantia, som bygde «Helge Ingstad» og fire søsterskip som ble levert for 10-14 år siden.

Selv om staten helt siden ulykken skjedde for over to år siden har varslet et mulig søksmål mot Navantia, er det så langt ikke iverksatt rettslige skritt mot det spanske verftet, fikk Teknisk Ukeblad opplyst fra departementet i forrige uke.

Norske sjørettseksperter antyder at årsaken til dette muligens kan ligge i kontrakten: Hvilke spesifikasjoner skipet er bygget etter, hvem som hadde ansvaret for å prosjektere eller utarbeide spesifikasjoner og eventuelle kontraktfestede ansvarsbegrensninger.

Kort fortalt: Dersom verftet har bygget i samsvar med fastsatte spesifikasjoner, kan de ikke holdes ansvarlig hvis det er spesifikasjonene som er feil.

Staten kan ha hatt innflytelse ved design og inspeksjon av det mye omtalte og sentrale propellakslingssystemet under bygging. Det kan også være at det har vært kjennskap til løsningen ved levering og utarbeidelse av eventuell mangelliste. Et annet eksempel er dersom kontraktens begrensningsregler slår inn ved for sent fremsatte garantikrav. Dersom verftet har varslet motkrav, kan det også være en årsak.

Sendte regninga videre til Harstad

DNV GL mener at det ikke bare er de som skulle vært saksøkt i saken. Det kommer frem i tilsvaret deres til stevningen, som er gjengitt i en kjennelse.

«DNV GL har anmodet om at alle leverandører til Forsvaret involvert i arbeid med HING (KNM Helge Ingstad, red.anm) behandles likt, ved at staten tar skritt for å avbryte foreldelsesfristens løp mot alle», skrev selskapet.

Ifølge klasseselskapet ville ikke staten ta slike fristavbrytende skritt, i praksis søksmål mot Polarkonsult. Selskapet hadde utarbeidet dokumentasjon i forbindelse med klassingen av fregatten.

Derfor svarte DNV GL på kravet blant annet med å sende tilsvarende regresskrav på 15 milliarder videre til Polarkonsult i Harstad.

Vil ikke kommentere ytterligere

TU har stilt Forsvarsdepartementet flere spørsmål rundt det som kommer frem i innlegget, blant annet om hvor lenge de ville utsette foreldelsesfristen og hvilke øvrige løsninger de har foreslått.

Vi har også spurt om hvorfor partene er så uenige i betydningen av Havarikommisjonens delrapport II, samt om staten har en kommentar til at DNV GL mener denne rapporten ikke vil ha stor betydning for avgjørelsesgrunnlaget.

Departementet svarer til dette at de ikke ønsker å forhåndsprosedere en sak som er brakt inn i et rettslig spor.

– Det var imidlertid nødvendig å korrigere faktum og de spekulasjoner som ble fremsatt i lederen som ble publisert av Teknisk Ukeblad 12. november. Ut over det som fremkommer av forsvarsministerens innlegg, er det ikke naturlig for departementet å kommentere saken ytterligere, skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i en epost.