maritim
Forsøk med anti-hvaltønne ga lovende resultater
Aluminiumstønnen viste gode resultater under sommerens forsøk, melder selskapet bak. Et kjempebra tiltak også for forvaltningen, mener forsker.
Den norskutviklede aluminiumstønnen ble i sommer testet under det marginale, men verdifulle fiskeriet etter tannfisk i Sørishavet av det norsk-uruguayske selskapet Pesquera Azul. Tønnen har til hensikt å hindre at hval spiser opp tannfisken som er fanget.
Under forsøkene satte de tre fiskeliner med tønner og én uten. Ifølge en pressemelding fra selskapet fisket tønnelinene mellom 90 og 100 fisk hver, mens den uten tønne kun hadde fem mindre fisk på seg da de trakk den opp.
Fartøyet hadde med seg inspektører om bord. De skal levere en rapport om testingen til Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) senere i år.
Hvalbeskytter
– Dette fiskeriet foregår ved at man setter flere liner i et område. Når man røkter linene, altså trekker dem opp, blir fisken igjen i denne boksen. Og dette skjer på et dyp som pattedyrene ikke rekker ned til, sier Bjørn Krafft, havforsker og Norges representant i vitenskapskomiteen i CCAMLR.
De siste tiårene har hvalbestanden, i hvert fall knølhval- og finnhvalbestandene, tatt seg opp i Sørishavet. Pesquera Azul mener hvalene har lært seg teknikker for å spise fisk av fiskelinene, og at de lærer bort disse teknikkene til barna sine, noe som ikke er usannsynlig, ifølge Krafft.
– Yngre dyr lærer av eldre dyr. Innen samme art kan man også se at noen for eksempel spesialiserer seg på å gå etter sel, mens andre spiser fisk, sier han.
CCAMLR forvalter også fiskebestandene i Sørishavet. Fisket etter tannfisken er et såkalt olympisk fiske, der det settes en totalkvote for alle landene og der fisket stoppes når kvoten er tatt.
– Men hvis man egentlig ikke vet hvor stor fangsten er fordi mye av den har blitt spist opp av hval, er det et problem også for forvaltningen. Sånn sett er dette et kjempebra tiltak også for forvaltningen, sier Krafft.
Testes også i USA
Det norske selskapet Sago Solutions står bak tønneløsningen, som de kaller Sago Extreme. Daglig leder og medgründer Linn Solveig Sørvik sier at de skal teste tønnene skikkelig før de åpner for kommersielt salg.
Planen er at systemet ikke bare skal brukes i tannfiskfiskeriet, men i alle fiskerier der hval er et problem.
– Vi har holdt på med dette i flere år og blant annet testet Sago Extreme under tannfiskeri i Uruguay, i tillegg til funksjonstester og prøvefiske av kveite i Norge, sier Sørvik og legger til at forskere fra en stillehavskveitekommisjon også har startet testing av systemet for bruk kveitefisket i USA.
I dag er det ikke lov å bruke løsningen i USA fordi myndighetene krever at man manuelt skal kunne huke av undermåls fisk. Sørvik håper og tror det skal komme endringer i regelverket dersom testene av systemet gir positive resultater.
Selskapet har også utviklet en måte å bygge om fartøy slik at det skal være lettere å ta inn tønnene med fisken i båten. Det var hennes far som fant opp og tok patent på løsningen da han for flere år siden var med på fisket etter tannfisk i Argentina.
– Etter hvert bestemte jeg og søsteren min oss for at vi måtte gjøre noe med dette patentet. Det ble starten på selskapet, sier Sørvik.
Faren Omar Sørvik er også teknisk direktør i Pesquera Azul.