Flerbruksbåter skal gjøre det lønnsomt å dyrke tare

Høsting av vill tare for å utvinne alginat er allerede blitt en industri, men for at kysten ikke skal tråles så hardt at den legges brakk må det også dyrkes tare.

Hittil har dyrkingen skjedd manuelt og i liten skala, men Sintef er nå i sluttfasen av prosjektet Taredyrkingsfartøy 2020 som har utviklet tre konsepter som skal kunne ta dyrkingen av tare i Norge til industriell skala.

Konseptene er tenkt som tre steg der hvert steg skal gjøre dyrkingen mer effektiv og lønnsom i årene framover.

• Det første steget er en arbeidsbåt for oppdrettsnæringen som også er tilrettelagt for taredyrking.
• Det neste konseptet er et fullverdig tarefartøy, men som både kan brukes til høsting av dyrket tare og tråling etter vill tare.
• Det tredje konseptet er et større fartøy med mer avanserte lagringstanker. Også det siste skal kunne drives i kombinasjon med service til den tradisjonelle oppdrettsnæringen.

Usikkert hva taren skal brukes til

Felles for alle konseptene er at de er kombinasjonsfartøy. Årsaken er at sesongen for høsting av tare er i mai og juni, noe som ville gjort et mer spesialisert fartøy arbeidsledig mesteparten av året.

Den korte sesongen skyldes at taren får groe og blir lite egnet som mat om den blir stående utover sensommeren. I en framtidig oppskalering av produksjonen, der man produserer tare til andre formål enn mat, som energi, kan sesongen utvides.

– De største diskusjonene har vært om hva vi skal bruke taren til. Hvem etterspør så store volum av dette? Før man vet det, er det vanskelig å konkretisere hvilket lagringssystem man skal bruke. Skal taren brukes til mat slik den hovedsakelig brukes i dag, må man ta godt vare på råstoffet fra starten av. Skal man bruke det til andre formål, for eksempel energi, trenger man ikke være like skånsom. Da kan man til og med kutte opp taren. Dette har gjort det vanskelig å velge lagringssystem, sier Lona.

Dyrkingen skjer på tau som kan tromles inn når planten skal høstes. Eventuelt kan et aggregat senkes ned for å kutte taren fra tauene og pumpe den om bord i fartøyet.

Første båt under bygging

Olje- og havbruksservicesselskapet Abyss er partner i prosjektet og har en arbeidsbåt under bygging som ifølge Lona skal kunne passe inn i det første konseptet. Katamaranen blir knappe 22 meter lang, 13 meter bred og bygges ved Salthammer båtbyggeri i Kristiansund.

Daglig leder Øystein Kjønhaug i Abyss sier den nye båten skal ha grunnutrustning for service til oppdrettsnæringen, men skal kunne rigges for andre oppgaver. Den skal også kunne senkes og heves, som kan bli nyttig hvis den skal høste tare.

– Båten blir ikke bygget spesifikt for tarehøsting, men den kan gjøre det og. Det blir en multiservicebåt. Den kan høste blåskjell også, for den del, sier Kjønshaug, som legger til at de er i ferd med å sette ut et pilotanlegg for taredyring utenfor Kristiansund i disse dager.

Lona mener det er viktig at etablerte industriaktører og ikke bare gründere interesserer seg for taredyrking.

– Dette viser at det er ting på gang, at også leverandørindustrien ser positivt på det, sier Lona.

Økende interesse

Høsting av vill tare har pågått i flere år i Norge, og har blitt leder av FMC Biopolymer, senere kjent som Dupont. I fjor fikk også Nutrimar to nye tarehøstingsfartøy.

Om lag 200.000 tonn vill tare høstes i Norge hvert år, mens det dyrkes om lag 300 tonn. I resten av verden, hovedsakelig i Øst-Asia, ble det anslått en produksjon av 15,8 millioner tonn dyrket tare og 1,1 millioner tonn høstet villtare i 2011.

Totalt er det om lag 40 selskaper som har tillatelse til å dyrke tare i Norge, men bare halvparten har kommet i gang med dyrkingen. De driver igjen med småskala, eksperimentell dyrking til nisjemarkeder og restauranter.

Som TU har skrevet tidligere har det også gjennom forskningsprosjektet Macrosea blitt utviklet automatiserte storskalaanlegg for dyrking av tare.

CO2-lager

I tillegg til mat, dyrefôr og materialer vurderer forskerne å bruke taredyrking som en form for karbonlagring ved å slippe den til havbunnen istedenfor å høste den. Taren tar til seg CO2 indirekte gjennom vannmassene, og den kan lagre relativt store mengder CO₂ hvis den dyrkes over store områder. En 18.000 kvadratkilometer tareåker kunne i teorien gjort Norge klimanøytralt.

Høstingsfartøy 2020 prosjektet har et budsjett på 17,6 millioner kroner i perioden 2017 til 2019 for å komme fram til konseptene. Forskerne har søkt Forskningsrådet om å fortsette prosjektet fram til sommeren.