Får 96 millioner til vinddrevet bilskip

Wallenius Wilhelmsen og ytterligere 10 prosjektpartnere skal i løpet av de neste fem årene utvikle, bygge og demonstrere teknologien som skal resultere i et nullutslipps ro-ro-skip for frakt av biler og annet rullende materiell.

Prosjektet skal ta for seg alt fra værruting, fartøysdesign, drift, forsyningskjede samt opplæring og trening av mannskap. På vei mot et fullverdig utslippsfritt skip, skal teknologi og vindrigg testes på et eksisterende fartøy.

Direktør for bærekraft i Wallenius Wilhelmsen, Roger Strevens, sier i en pressemelding at EU-støtten på 96 millioner kroner er en tillitserklæring og viser at de har tro på at prosjektet lar seg gjennomføre.

Dekarbonisering

Prosjektet skal lede fram til det Wallenius Wilhelmsen lanserte som Orcelle Wind. Det skal være en vinddrevet PCTC (Pure Car Truck Carrier) med plass til 7.000 biler og rullende materiell. Skipet blir 220 meter langt og 40 meter bredt.

Wallenius Wilhelmsen skriver i en pressmelding at Orcelle Wind-prosjektet spiller en avgjørende rolle i rederiets strategi for avkarbonisering.

Orcelle Wind er det første fartøyet fra Oceanbird-konseptet for primært vinddrevne fartøyer. Konseptet viser at det teoretisk er mulig å redusere utslippene fra fartøy med inntil 90 prosent dersom alle utslippspåvirkende faktorer er samkjørt. Opprinnelig plan i 2020 var å sette det i drift fra 2024. Nå blir det i stedet ombygging av et bilskip i 2024. Et splitter nytt vindskip kan være på vannet tre-fire år etter.

Fire vindalternativer

Det er de siste årene lansert en rekke konsepter for vindassistert framdrift.

I hovedsak har store skip fire alternativer for å få hjelp av vind til framdrift, om vi ser bort fra tradisjonelle myke seil og ingen motor.

• Drageseil (kite)
• Rotorseil (Flettner-rotor)
• Faste seil (formet som flyvinge)
• Sugeseil (vingeseil med spalter og vifter som suger vekk grensesjiktet)

Vanskelig for mindre

Jarle Kramer har tatt doktorgrad på vindassisterte skip.

Kramer synes ikke det er rart at biltransportører som Wallenius Wilhelmsen går foran.

– De transporterer etter hvert flere elbiler som skal til forbrukere. Bilindustrien krever at skipene som transporterer deres biler, skal ha så lite utslipp som mulig, påpekte Kramer.

I sin doktoravhandling konkluderte Kramer med at det er svært komplisert med vindassistanse for skip på 100-200 meter, men at gevinsten kan være stor.

– Det er i det størrelsessegmentet utfordringene med seil på skip er størst. Der skjer det dramatiske ting. Seil dytter ikke bare framover, men også mye til siden og påfører krengemoment, som går ut over både stabilitet, motstand, sikkerhet, mannskap og last, sa Kramer til TU.

Vindteknologi for havgående skip har fått et løft i markedet av to grunner: IMOs ambisjoner om 40 prosent drivstoffkutt inne 2030 og minst 50 prosent inne 2050 samt forbrukerkrav om at miljøfotavtrykket på varen vi kjøper skal være så lavt som mulig.