Disse har flest oppfinnelser innen akvakultur

De siste årene har innovasjonstakten i havbruksnæringen økt betydelig. Patentstyret har fått inn stadig flere søknader fra oppfinnere som vil patentere teknologi for fiskeoppdrett.

De siste ti årene er det totalt registrert 371 patenter som enten er under behandling eller innvilget i kategorien som i hovedsak består av akvakulturpatenter.

106 av oppfinnerne har mer enn ett patent, og øverst på lista troner Anders Næss med totalt 12 oppfinnelser.

Han står bak en lukket oppdrettsmerd som stenger parasittene ute og tar vare på skitten. Skitten brukes så til gjødsel eller bioenergi. De fleste patentene hans er knyttet til ulike funksjoner på merden.

Under kan du se listen over oppfinnerne med flest patenter innen feltet.

Fiskefengsel og vindkrafthybrid

Blant de med flest patenter er også Knut Vangen og Vidar Vangen som står bak et det lukkede oppdrettskonseptet Reset med en ny type bioreaktor for å rense vannet i merdene.

Også Kåre Olav Krognes, som står bak selskapet Viewpoint, havner høyt opp på lista. Han har vært med på å utvikle konseptet Viewpoint seafarm, som er en oljerigg med oppdrettsanlegg og vindturbin, og Spidercage, som er et semilukket oppdrettskonsept.

Cato Lyngøy står bak selskapet Hauge Aqua og det lukkede oppdrettskonseptet Egget, og havner også høyt opp på lista.

Også mannen bak det rømningssikre oppdrettsanlegget Aquatraz, Alf Reidar Sandstad, er høyt opp på lista. Det er også Sten Siikavuopio og Svein Kvalvik som har utviklet en ny type agn.

Drevet av billige tillatelser

Det er ordningen med utviklingstillatelser som driver den økte innovasjonstakten i oppdrettsnæringen. Utviklingstillatelser er en sjenerøs ordning der oppdrettere får tillatelser, som ville kostet omtrent 150 millioner kroner per stykk til markedspris, til en brøkdel av prisen hvis de kommer opp med nye konsepter som kan løse næringens problemer med lakselus, plassbehov eller rømming.

Søknadsfristen for utviklingstillatelser gikk ut i 2017. Totalt ble det søkt om tillatelser til over 104 konsepter, flesteparten fikk avslag og blant de som fikk avslag har de fleste klaget. Nærings- og fiskeridepartementet behandler fortsatt klagene. Allerede tar blant andre Tekna og Norsk Industri til orde for en ny runde med utviklingstillatelser.

Tester konseptet

Næss søkte også om utviklingstillatelser gjennom selskaper Akvadesign og endte opp med å få kun to av de ti tillatelsene han søkte om. To tillatelser tilsvarer 1560 tonn laks.

– Vi fikk til slutt to utviklingstillatelser. Sammen med våre tre forsknings- og utviklingstillatelser er dette nok til å teste konseptet grundig teknisk og biologisk i henhold til kriteriene for tillatelsene, men ikke nok til uttesting av en storskala og rasjonell produksjon, sier Anders Næss til TU.

– Vår lukkede merdteknologi løser de viktigste utfordringene næringen har. Vi har for eksempel ikke lakselus i våre anlegg. Vi fjerner en vesentlig andel av det sedimenterbare utslippet og benytter dette til biogass, biogjødsel eller bioproduksjon. I tillegg har vår teknologi dobbel sikring mot rømming. Når fiskevelferden også er god, forventer vi derfor nå at myndighetene legger til rette gjennom nye konsesjoner med miljøkriterier som gjør at denne typen teknologi kan tas i bruk og bidra til målene om miljømessig bærekraftig vekst, sier han videre.

Økolaks

I tillegg til de tolv oppfinnelsene fra de siste ti årene, har Næss to oppfinnelser knyttet til oksygenering av sjøvann og en anordning for oksygenering av sjøvann fra før. Disse to oppfinnelsene er i samarbeid med Martin Gausen. Fire av patentene han har fra det siste tiåret har han fått sammen med kollega Trond Otto Johnsen.

Johnsen er daglig leder i selskapet Akvafuture og Næss leder det tilknyttede selskapet Akvadesign. Begge holder til i Brønnøysund i Nordland. Sammen har de også varemerkebeskyttet konseptet Ecosalmon, som skal være miljøvennlig laks produsert i de lukkede merdene.

– Vi driver innovasjon for å skape verdier og nye muligheter innen akvakulturnæringen. Da er det viktig at disse verdiene sikres for riktige prosesser framover, sier Næss.