maritim

Clarksons Platou: Kan bli tøft å nå klimamålene

Økende miljøbevissthet vil gjennomsyre hele shipping industrien framover. IMO-vedtak øker bevisstheten – fra nitrogenoksider og svovel til klima. Men 2030 og 2050-mål med halvering av utslipp, tror Clarksons Platou kan bli vanskelig å nå.

Tankskip i solnedgang. IMO-mål om 40 prosent klimakutt innen 2030 kan bli tøft, tror meklerfirmaet Clarksons Platou.
Tankskip i solnedgang. IMO-mål om 40 prosent klimakutt innen 2030 kan bli tøft, tror meklerfirmaet Clarksons Platou.

I TUs serie om maritime trender, spør vi sentrale aktører i litt ulike deler av maritim næring om hva som preget perioden 2010–2020 – og hvilke trender de ser framover – fem og 10 år. Vi ber dem også svare på hvilke drivkrefter som har vært og vil være viktig.

Administrerende direktør Erik Tønne, markedsanalyse i Clarksons Platou svarer.

Fra investeringssyklus til oljeprisfall

  • Hva har etter ditt/deres synspunkt preget det siste tiåret innen maritime næringer? (2010–2020)
Erik Tønne, adm.dir. markedsanalyse i Clarksons Platou på Verftskonferansen2019. Foto undefined: Tore Stensvold
Erik Tønne, adm.dir. markedsanalyse i Clarksons Platou på Verftskonferansen2019. Foto undefined: Tore Stensvold

Dette er litt avhengig av hvilken del av næringen du vil fokusere mest på. For offshore bransjen og verftene vil jeg helt klart si den brå overgangen fra en veldig sterk investeringssyklus innen olje og offshore (2004-2014), etterfulgt av det kraftige oljeprisfallet i 2014 og en påfølgende svært alvorlig krise for hele næringen (2015 – i dag, og fortsatt pågående).

Oppgangssyklusen ga blant annet rekordhøy ordreinngang for den norske verftsnæringen (offshore nybygg) og innebar kraftig ekspansjon for alt fra riggselskap til supply- og subsea-rederier. Krisen i etterkant har medført ordretørke for verftene (innen offshore) med påfølgende vridning mot «cruise, fisk og ferge», en rekke nedleggelser av verft, samt svært store restruktureringsprosesser for stort sett de aller fleste rederier innen supply og subsea, og en rekke konkurser og avviklinger.

Jeg er for eksempel av den oppfatning at det er signifikant når et rederi med såpass lang historikk som Farstad Shipping går under og blir integrert i Solstad Offshore, mens Solstad selv nå i etterkant fortsatt er i restrukturering. Ser du på den bredere shippingnæringen (deepsea, shortsea) vil jeg trekke frem et par andre ting; finanskrisen i 2008/2009 og ettervirkningene av denne blant annet for tørrbulk, samt svært høye drivstoffkostnader i perioden frem mot 2014, drevet av høye oljepriser. De høye oljeprisene, kombinert med økende miljøfokus, var blant annet med på å gi en økning i nybyggingsaktivitet for skip med Eco design.

Miljøfokus er drivkraften

  • Er det mulig å peke ut en trend – eller er det flere? Hva har vært viktigste drivkraft?

Økende miljøbevissthet er trolig den viktigste trenden/drivkraften. Som nevnt ovenfor har dette bidratt til Eco design (2011/12), og de pågående miljøforbedringene fortsetter med ytterligere styrke i dag.

IMO2020 er et steg på veien i forhold til å adressere svovel, men mange har allerede begynt å ta innover seg målsettingene for 2030 og 2050 og ser på mer miljøvennlig drivstoff (dual fuel med tanke på LNG kapasitet spesielt p.t.). Innen offshore ser vi i økende grad montering av batteripakker etc. I tillegg ser vi nå den sterke fremveksten av bunnfast offshore vind, samt havvind, som er drevet av ønskene om mer bærekraftig energigenerering, og vi tror den sterke veksten her bare vil fortsette.

  • IMO-ambisjonen er 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for shipping. Er det innen rekkevidde – når vi målene?

IMO 2030- og 2050 -målsettingene tror vi vil bli svært krevende å nå, men det kan være mulig. DNV GL mener dette vil være oppnåelig. Vi er nok noe mer tvilende enn DNV GL og ser at det vil bli ekstremt krevende, men det kan gå.

Tror miljø blir viktigst

  • Hva blir det viktigste fokuset/trender for norsk maritim næring de neste 5–10 årene – og er det de samme som for resten av verden?

Svaret ovenfor gir vel egentlig svaret også på dette. Vi tror miljøfokuset vil bli det viktigste de neste 5–10 årene for den norske maritime næringen. Dette vil trolig også gjelde for store deler av resten av verden. Alle innser at IMO kun vil øke fokuset på neste mål etter at IMO2020 er innført, og med det tiltagende klimafokuset vi ser politisk i store deler av verden, vil fokuset på dette innen shipping/maritim næring også bare øke.

Alle vil være nødt til å forsøke å drive så miljøvennlig som mulig. Dette vil trolig også innebære å drive så effektivt som mulig, bla med tanke på boreoperasjoner innen Offshore. For verft- og utstyrsnæringen ser vi store muligheter innen offshore vind – både bunnfast (ikke i Norge, men som leverandører internasjonalt) og etter hvert havvind.

For shortsea, spesielt ferger og lignende, vil økende grad av elektrifisering ha stor betydning. Innen deepsea vil det bli økende fokus på nye drivstoff-typer, og vi tror som sagt LNG vil bli enda viktigere fremover her som en «transition» fuel.

Powered by Labrador CMS