Annonse
maritim
Cermaq-sjefen mente lukkede anlegg var et feilsteg. Nå har han snudd
Knut Ellekjær, daglig leder i Cermaq Norway, mener verdikjedene for slam har endret seg så mye det siste året at lukkede oppdrettsanlegg kan ha noe for seg. I hvert fall noen steder.
– Der har tiden gått, sier Knut Ellekjær og viser til at han var skeptisk til ordningen med miljøteknologitillatelser i fjor.
– Da vi opplevde dette som feil retning, var det få løsninger for å få slammet inn i en verdikjede for biogass eller gjødsel, og et altfor høyt oppsamlingskrav. Denne verdikjeden er nå under utvikling, så derfor har de lukkede anleggene blitt mer relevante, spesielt på lokaliteter med spesielle miljøutfordringer, sier han.
De siste årene har det blitt utviklet en rekke lukkede oppdrettsanlegg der hensikten er at skitt og overskuddsfôr skal samles opp istedenfor å slippes ut i sjøen. Men i og med at de lukkede anleggene er relativt dyre i forhold til tradisjonelle anlegg, har utviklingen likevel ikke tatt av.
Myndighetene har tidligere foreslått en egen konsesjonsordning for lukkede anlegg for å redusere prisgapet, men ordningen har flere ganger blitt utsatt. Etter planen skal et havbruksutvalg komme med en vurdering av ordningen innen utgangen av denne måneden.
Mer positiv
Det var i sitt høringssvar på starten av fjoråret Ellekjær mente at lukkede anlegg var feil retning å gå. Den gang var forslaget til miljøteknologitillatelser, som i praksis var egne tillatelser til lukkede anlegg, at anleggene måtte samle opp minst 60 prosent av slammet.
«En miljøteknologitillatelse bør ta hensyn til de største utfordringene i næringen og legge til rette for en mest mulig bærekraftig utvikling. Da er per i dag ikke slamoppsamling det naturlige første steget, mens tiltak for å oppnå klimanøytralitet burde vært lagt mye mer vekt på. Bearbeiding av slam vil innebære en ny verdikjede med et betydelig miljøavtrykk (blant annet økt CO2-utslipp)», skrev Ellekjær i høringssvaret.
Selskapet hans har tidligere testet ut semilukkede anlegg, anlegg som er lukket nok til å hindre at lus slipper inn, men ikke nok til at slammet ikke slippes ut. Slamoppsamling kan også være aktuelt på åpne anlegg så lenge det ikke blir krav om 60 prosent oppsamling, mener han.
Annonse
– Jeg har blitt mer positiv med tanke på slamoppsamling på lokaliteter med spesielle miljøutfordringer – gitt relevant oppsamlingsgrad. Det har å gjøre med modenhet, hvordan man kan bruke slam som ressurs og hva som er teknologisk mulig, sier han.
Foreløpig taus
Blant anleggene som har blitt sjøsatt er Ovums Egget, Fishglobes anlegg og senest Salmars Marine Donut. Sistnevnte uttalte til TU i sommer at de ville vente til kravene til miljøteknologitillatelser er klare før de velger slambehandlingsteknologi.
Organisasjonen Sjømatbedriftene opplyser overfor NRK at det koster tre millioner kroner å bygge en åpen oppdrettsmerd i dag. Et lukket anlegg koster mellom 70 og 110 millioner kroner, ifølge organisasjonen, som vil ha insentivordninger for lukkede anlegg.
Leder for Havbruksutvalget, Linda Nøstbakken vil ikke si hva de kommer til å foreslå. Utvalget skal vurdere hvordan hele tillatelsessystemet i oppdrettsnæringen skal være i framtiden. Ordningen med miljøteknologitillatelser ble lagt til mandatet deres i april i år. Rapporten skal presenteres 28. september, opplyser hun.
