Bellona: – Maritim næring har det siste tiåret gått fra ord til handling

I TUs serie om maritime trender, spør vi sentrale aktører i ulike deler av maritim næring om hva som preget perioden 2010-2020 – og hvilke trender de ser framover – fem og 10 år. Vi ber dem også svare på hvilke drivkrefter som har vært og vil være viktig.

Her svarer Sigurd Enge, skipper, skipsteknologi og oljevernansvarlig i Bellona.

– Hva har etter ditt syn preget det siste tiåret innen maritime næringer?

– Næringen har gått fra ord til handling. Både redere, verft og leverandører av utstyr og teknologi har erkjent at klimautfordringene ligger i deres hender og at lavere utslipp krever vilje fra politisk hold og samarbeid mellom redere, verft og leverandører. Tiåret har materialisert at nye løsninger ikke bare er mulig, men skalerbart. Roald Amundsen og Color Hybrid er bevis på at batteridrift er mulig på større skip.

Ser mange trender

– Er det mulig å peke ut én trend?

– Bruk av batterier til fremdrift, både som rene elektriske systemer og hybride systemer. Og startskuddet for bruk av fremdriftssystemer med hydrogen som drivstoff. Dette er fremdeles en ny teknologi som så vidt har sett dagens lys, for kommersielle skip.

– Polarkoden trådte endelig i kraft i 1. januar 2017 som en IMO-regulering både under SOLAS og MARPOL-konvensjonen.

– Strengere regulering av svovelutslipp fra skip gjennom MARPOL konvensjonen trår i kraft 1. januar 2020. Det vil si at skipene skal være klar enten ved skrubbere som renser ut svovelen fra eksosen eller overgang til lavsvovelholdig olje.

– Digital kommunikasjon har gjennom dette tiåret gått fra en dyr løsning med lav overføringshastighet til en tilgjengelig og økonomisk håndterlig med bedre hastighet.

– Med bruk av AIS, datainnsamling, big data og avanserte analyseprogrammer har digitalisering av maritim sektor gitt større innsikt over bevegelser/trafikkmønster, forbruk, trafikk & risikostyring og beredskapshensyn.

– Autonome skip er nå en realistisk og gjennomførbar plan. De teknologiene som gjør dette mulig er i stor grad blitt utviklet på 2010 tallet.

– Spesielle miljø og utslippskrav i sårbare og tett befolkede områder kommer stadig flere steder. Regulering av utslippsfri innseiling og kaioperasjon er klar på tegnebrettet. Nullutslippskravene i verdensarvfjordene ble en øyeåpner for cruise flåten og trigger utvikling av ny teknologi, nye løsninger og nye energibærere.

– LNG drevne ferger ble instrodusert på 2000 tallet og hadde en opptur frem til Ampere ble satt i drift. I dag er synet på LNG som en effektiv klimaløsning kjølnet mye. Gass revolusjonen har ikke svart til forventningene man hadde i starten av tiåret.

Flere sammenfallende drivkrefter

– Hva har vært viktigste drivkraft?

– Det er flere sammenfallende drivkrefter:

• Politiske signaler (innenlands og gjennom IMO)
• Den økende oppmerksomheten rundt klimagassutslipp fra «alle» hold. Opinionen, politikerne, vareeierne, bransjeforeningene, de ansatte, styrerommene etc.
• Redusert energiforbruk er reduserte kostnader og god butikk
• Stadig bedre teknologi og synkende priser
• Anbuds og konkurranse krav som f.eks. offentlige fergeanbud, kystrutekontrakt, Sandefjords konkurranse
• Risikoen ved å ikke bruke lavutslippsteknologi i dag nybygg kan gi store ombyggingskostnader om 5-10 år.

Tror på IMO-målene

– IMO-ambisjonen er 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for shipping. Er det innen rekkevidde - når vi målene?

– Ja, men IMOs mål om å redusere klimagassutslippene pr. transport arbeid (tonn/kilometer) i 2030 er ambisiøst, men mulig. Det er mange tiltak som må brukes:

• Nybygg må være svært energiøkonomiske for å løfte gjennomsnittet.
• Tilpassing og ombygging av eksisterende flåte må skje i stor skala
• Kraftig vekst i produksjon av lav/nullutslippsenergi (biogass, bioolje, hydrogen, metanol, etanol, bølgekraft, vindkraft, solkraft, etc.)
• Utvikling av teknologier for seil, Flettner rotor og andre teknologier
• Fartøystørrelse og fart er også metoder for å redusere utslipp pr. transportarbeid
• CO₂ fangst på (store) skip

– For 2050 er det vanskeligere å spå. Det kan faktisk gå lettere enn vi ser for oss i dag. Og det kan gå tyngre enn vi forventer. Utslippsreduksjonen på 50 % av utslippene i 2008 vil inkludere samtidig vekst i verdensflåten. Transportveksten er anslått til mellom 50 – 250 prosent frem til 2050. Ambisjonene for de reelle utslippkuttene pr. transportarbeid er dermed mye høyere, kanskje 70 – 80 – 90 prosent.

Turisme driver utviklingen

– Hva blir det viktigste fokuset/trender for norsk maritim næring de neste 5-10 årene – og er det de samme som for resten av verden?

– Utviklingen av sjøbasert turisme i Norge og krav innaskjærs vil være en en viktig driver av teknologi og løsninger.

– Krav til utbygging av lade og landstrøm og utslippsfri innseiling vil akselerere hybrid-/elektrifisering av alle fartøytyper.

– Strengere krav i Arktis/Svalbard vil tvinge frem nye løsninger for arktiske forhold, både mht. utslipp, sikkerhet og beredskap.

– Utbygging av infrastruktur for fornybart drivstoff vil være avgjørende for å gjøre utslippskuttene mulig.

– At satsingen på forskningen og utviklingen øker og at produsentene klarer å levere varene

– Hvilke drivkrefter vil ha mest å si?

– At de politiske ambisjonene følges opp av handling i form av forskning, økonomiske incentiver, stramme inn regelverk for klimautslipp og utslipp av andre miljøskadelige substanser, støy eller aktiviteter som medfører stor miljøbelastning.

– De økonomiske forutsetningene er også avgjørende for å lykkes. Omleggingen som skal skje på 2020 tallet må «lønne seg». Det vil si at den eventuelle merkostnaden må være mulig for redere å forsvare og verftene å tilby. Økonomiske konjunkturer vil påvirke noen sektorer mer enn andre. Dette vil gjøre det enklere eller vanskeligere.

– Andre faktorer: Hvordan ekstremvær og alvorlige klimaendringer utvikler seg det neste tiåret vil påvirke opinionen, og hvordan den norske og globale politisk debatten utvikler seg og hvordan dette påvirker regjeringen, EU, Paris-avtalen og IMO.