Folk kommer fra hele verden for å se Oslo lufthavns nye app

Da Fredrik Berg-Nielsen gikk på gymnaset på slutten av 1970-tallet, jobbet han som stuer for SAS i helgene og lastet og losset flybagasje. I 2022 ble han involvert i flybagasje på nytt – denne gang som leder for utviklingen av en digital applikasjon vi straks kommer tilbake til – og oppdaget at bagasjehåndteringen med få unntak ble gjort på samme måte som på 70-tallet. Ja, faktisk enda lenger tilbake enn det.

– Bakkeoperasjonene her, de er på en måte nesten uendret i nesten 70 år, forteller Berg-Nielsen.

Det nye bagasjeanlegget i Terminal 1 ved Oslo lufthavn (OSL), som TU tidligere har omtalt, er en sentral del av et innovasjonsprosjekt for å automatisere hele eller deler av bagasjesystemet på OSL. Prosjektet startet i 2019. Bagasjeanlegget tilbyr en design og grunnplattform som andre deler av innovasjonsprosjektet nå kobles på. Ifølge Idar Sørgjerd, avdelingssjef for bagasjeteknikk ved OSL, som utarbeidet strategien for innovasjonsprosjektet, anses denne designen i dag som et tidsskille for design av nye bagasjeanlegg.

Kompleksitet og sjonglering

Når bagasjen har gått gjennom det nye bagasjeanlegget på OSL, kommer den til Pier Makeup Zone (PMZ). Her sorterer stuere fra tre ulike handlingselskaper koffertene før de kjøres ut til flyene.

Hvert handlingselskap har sin egen håndfull med IT-systemer, som samlet gir den informasjonen stuerne og sjåførene trenger. Men det blir mye sjonglering mellom ulike apper, noe som gjør det vanskelig å få oversikt. Mye av informasjonsflyten skjer ifølge Berg-Nielsen med penn, papir og telefon.

Samtidig er det stor kompleksitet knyttet til flyavganger og bagasje: Forsinkelse, kansellering, gate-bytte, spesialbagasje, transfer, tidlig innsjekking, samt lokalisering av bagasjekonteinere og mellomlagret bagasje, for å nevne noe. Det er mye å holde orden på.

– Underveis i produksjonen (av bagasjeanlegget, red. anm.) ble det klart at kravet til effektivitet og utnyttelse av kapasiteten som bagasjeanlegget tilbyr, fordret tettere synkronisering med handlingstjenesten, og dette etablerte tankene rundt Avinors egen logistikkløsning, BLFlow, forteller Sørgjerd til TU.

– Første gang i verden

BLFlow (Baggage Logistic Flow) er en nyutviklet app (pluss nettsider) som OSL har tilbudt handlingselskapene ved lufthavnen på operativ prøvedrift siden 19. mai i år.

– Vi har laget et system som gir brukerne så å si all informasjon om en bag samlet på ett sted, hvor også tidsaspektet er inne i bildet – vi vet når flyet lander, vi vet når andre fly skal gå, vi vet når bagen er sjekket inn – til å lage estimater på «hvor skal hva kjøres til når». Denne bagen her skal være her på et tidspunkt, og noen skal kjøre den, forteller Kjetil Aune, én av fem IT-konsulenter fra Netcompany som er innleid for å gjøre programmeringen.

– Det er første gang i verden det er gjort. Det finnes ikke én flyplass i verden som har noe tilsvarende, merkelig nok, legger Berg-Nielsen til. Han er leid inn fra Avinors teknologidivisjon som prosjektleder for utviklingen av BLFlow.

Økonomisk gevinst

Appen tilbyr blant annet en prioritert liste over oppgaver som sjåførene i handlingselskapene kan plukke fra. Den kan også estimere når et oppdrag er klart til å utføres, for eksempel når en tralle med kofferter er klar til å kjøres ut til flyet.

– Det systemet også gjør, er at vi kan redusere bemanningen. For én sjåfør kan ta flere oppdrag. Nå er det sånn at du har én lastecelle og én sjåfør. Men med appen kan kjøringen bli mer effektiv, forteller Per Viggo Andersen, som er fagleder for bagasje ved Oslo lufthavn, til TU.

Ikke minst på ankomst kan en slik fleksibilitet ha verdi, for der er det flest av de små endringene i timeplanen.

– Handling får fort utfordringer med at et fly kom litt tidlig, men han som egentlig skulle ta det, holder på med et fly som kom litt for sent, sier Aune.

Færre leteaksjoner

Appen kan også redusere behovet for leteaksjoner som skyldes at sjåfører har oppgitt feil informasjon om hvor de har mellomlagret bagasje. Til nå har sjåføren notert dette på en lapp. Så går hen av skiftet og har tatt med seg lappen hjem. Da må mange sendes ut for å lokalisere bagasjetralla.

– Det skjer visst hele tiden, forteller Aune.

I verste fall kommer ikke bagasjen med flyet. Kostnaden per bag som ikke kommer med, er cirka 1500 kroner, ifølge Andersen.

Med appen må sjåføren velge lagringssted fra en forhåndsdefinert liste, og stemmer ikke valget med den fysiske posisjonen til mobilen, får sjåføren et varsel.

På OSL er det en ukentlig oppgave å lokalisere og telle alle bagasjekonteinere. De eies av flyselskapene, som ikke vil at andre bruker dem.

Konteinerne kan stå hvor som helst i lufthavnen. De støtter geoposisjonering, men OSL har hittil manglet støttesystem for dette. Til BLFlow finnes en modul som viser alle konteinerne på kart, og de fjernes fra oversikten når de skannes ved lasting på fly.

BLFlow-appen kan også varsle brukerne om situasjoner som det haster at blir tatt hånd om. For eksempel kan stuerne se at et fly som skal ha avgang, skal ha med bagasje fra bagasje som ankommer med to fly like før avgangen. Da får de beskjed om at de må stå klare for å håndtere dette.

I andre tilfeller må bagasje hentes tilbake fra flyet fordi passasjeren ikke har møtt opp.

Tett samarbeid

Utviklingen av BLFLow har hele veien skjedd i samarbeid med de tre handlingselskapene på OSL, SAS Ground Handling (SGH), Widerøe Ground Handling (WGH) og Menzies.

– Vi har vektlagt å ha med brukerne fra dag én. Vi hadde ikke kommet med BLFlow og utviklingen av det her, hvis vi ikke hadde sagt til brukerne at «Vi er helt avhengige av dere. Her kan dere få et system som tilfredsstiller dere. Det første i hele verden. Men det krever at dere må samarbeide med de andre, konkurrerende handlingselskapene», forteller Berg-Nielsen.

Responsen skal ha vært svært god.

– De var kjempegira på dette. De har virkelig stått på, sier Andersen.

Frivillig å bruke

Oslo lufthavn ønsker at alle som jobber med bagasjehåndtering, tar i bruk BLFlow som standardverktøy, men det er et frivillig tilbud til den enkelte operatør.

– Vi skal ikke tvinge noen til å bruke det. Men det blir fort en konkurransegreie. Hvis én handlingoperatør her bruker det og radikalt effektiviserer tjenesten, tror jeg ikke det er lenge til alle bruker den, sier Berg-Nielsen.

Allerede ser de at en del funksjonalitet blir mye brukt, ikke minst muligheten til å kunne hente fram informasjon om hver enkelt bag.

– Det skjer hele tiden at de leter etter enkeltbager. I BLFlow ser de en tidslinje over hvor bagen har vært, forteller Aune.

Lavere priser

Berg-Nielsen mener appen vil kunne påvirke bunnlinjen til flyselskapene.

– For de betaler for handlingstjenester. Når handlingselskapene ikke har det behovet for folk lenger, blir prisene lavere, sier han.

– Vi tror at BLFlow kan medvirke til at vi får flere utenlandsruter hit til Gardermoen, fordi prisen for handling sannsynligvis vil reduseres og vi vil bli en mer attraktiv lufthavn, noe som igjen vil si at rutetilbudet blir bedre.

Internasjonal interesse

BLFlow har fått stor, internasjonal oppmerksomhet allerede før OSL begynte prøvedriften. Berg-Nielsen forteller at ledere fra flere av de største lufthavnene og flyselskapene i verden har vært på besøk.

– Det kan virke veldig enkelt for teknologer, det at vi har masse informasjon som vi legger i en app. Men det er så revolusjonerende at folk har kommet hit fra Singapore kun for å se på dette, forteller han.

Også på lufthavner som er betraktelig større enn OSL, er bagasjelogistikken den samme. Det at OSL selv har brukt BLFlow i noen måneder, gjør at de kan dokumentere at appen virker. Berg-Nielsen er sikker på at det ikke vil være noe problem å implementere den ved store lufthavner som Brussel, London Heathrow eller Schiphol ved Amsterdam.

Også i Norge kan det være aktuelt å ta i bruk BLFlow ved andre av Avinors større lufthavner.