Trikset kan gi deg høyere lønn. Men Nito og Tekna advarer

Har bedriften din havnet i en midlertidig økonomisk knipe som de vet de vil komme seg ut av?

I denne saken tar vi for oss et grep som kan ha fordeler for både bedriften og arbeidstakeren: Det kan hjelpe bedriften økonomisk umiddelbart, men også arbeidstakeren på sikt.

Vi snakker om å utsette den årlige lønnsjusteringen i bytte mot et høyere lønnstillegg.

– Forsinket lønnsjustering brukes noen ganger som et verktøy ute i bedriftene, forteller forhandlingssjef Knut Aarbakke i Nito.

Både Nito og Tekna advarer imidlertid mot knepet. En av årsakene til advarselen er at trikset fordrer at partene følger en del kjøreregler som ser enkle ut på papiret, men som i praksis ofte ikke blir fulgt, ifølge arbeidstakerorganisasjonene. Med andre ord: Følg med.

Dersom man for eksempel vanligvis justerer lønn fra 1. april, kan man bli enige om å utsette justeringen til 1. januar året etter. Da mister arbeidstakeren lønnstillegget i ni måneder, og bedriften slipper unna høyere lønnskostnader for perioden. Dersom alle ansatte godtar utsatt lønnsjustering, kan det utgjøre et nokså stort beløp og potensielt være med på å redde en bedrift i en presset likviditetssituasjon.

Man må samtidig bli enige om en gulrot for den ansatte: Det forsinkede lønnstillegget må bli høyere enn det ville vært dersom det hadde kommet til vanlig tid.

To ulike sammenlikninger

I eksempelet nedenfor har vi sammenliknet scenarier med og uten forsinket lønnsjustering. Vi har tatt utgangspunkt i at lønnstakeren tjener 600.000 før lønnsoppgjøret.

Grafen har to sider, som hver sammenlikner to forskjellige scenarier.

Den første siden (SSB-scenariene) tar utgangspunkt i prognoser fra SSBs konjunkturtendenser, som anslår årslønnsveksten fram til 2023. Her får lønnstakeren to prosent lønnstillegg dersom hun tar vanlig lønnsjusteringsdato (1. april), men hun får 2,75 prosent dersom hun godtar justering 1. januar påfølgende år.

De påfølgende oppgjørene har alle vanlig justeringstidspunkt hvert år, altså 1. april.

På side nummer to har vi sammenliknet to andre scenarier (3-prosent-scenariene), med utgangspunkt i frontfagsrammen for 2020: Med forsinket justering (1. januar påfølgende år) får arbeidstakeren 2,75 prosent i lønnstillegg, mens hun må klare seg med 1,7 prosent i lønnstillegg dersom hun vil ha justeringen til vanlig tid (1. april). De påfølgende årene er lønnstillegget på 3 prosent og justeringen skjer samtidig (1. april på begge).

Nødvendige kjøreregler

Som grafen viser, kommer arbeidstakeren bedre ut av det økonomisk over tid med forsinket lønnsjustering og høyere lønnstillegg.

I 3-prosentscenariene blir forskjellene størst: I 2023 vil personen som godtok forsinket lønnsjustering har tjent 12.261 kroner mer før skatt enn personen som tok vanlig justeringsdato, men et lavere lønnsoppgjør. Det tilsvarende tallet er lavere for SSB-scenariet, men det går fortsatt i favør personen som valgte forsinket lønnsjustering: 5195 kroner.

Dette er naturlig, i og med at vi har bakt inn følgende kjøreregler:

• Arbeidstakeren utsetter lønnsjusteringen, men får en høyere justering 1. januar påfølgende år – belønningen for å vente med justeringen.
• Jo lenger man utsetter lønnsveksten, jo høyere må den være når den først kommer.
• De påfølgende oppgjørene blir ikke påvirket av sen lønnsjustering det første året, og lønna justeres igjen 1. april hvert år.

Det første året taper arbeidstakeren penger på den forsinkede lønnsjusteringen. Det økte tillegget de neste årene må derfor også ta igjen det tapte for å være lønnsomt. I eksemplene vårt får personen med utsatt lønnsjustering høyere årslønn allerede året etterpå, men ligger fortsatt etter i mottatt sum.

Ved utgangen av 2022 har personen som godtok forsinket lønnsjustering i 2020 tatt igjen det tapte i begge våre scenarier. Regnestykket blir noen få kroner bedre de første to årene for de som velger å få oppgjøret tidlig, hvis de setter pengene i banken.

Må regne nøye

Personen som godtar forsinket lønnsjustering tjener 14.195 kroner mer før skatt de påfølgende årene i SSB-scenariet.

Forskjellene varierer naturligvis ut ifra hva slags forutsetninger du setter. Man kan argumentere med at det er bedre å få mer penger det første året, ettersom man selv da kan få dem til å vokse, eller bruke dem der og da.

Det viktigste er uansett at arbeidstakeren ikke går med på forsinket lønnsjustering uten å regne nøye på hvordan det utspiller seg i hvert enkelt tilfelle.

Nito og Tekna advarer

Og en annen ting man bør tenke på: Både Tekna og Nito fraråder trikset.

– Teknas klare syn er at gruppene ikke skal endre på virkningsdato, og skal forhandle som normalt. De forhandler for en fastsatt 12 måneders periode, og forhandler fra dato til dato, sier Erlend Aarsand, avdelingsleder for arbeidsliv i Tekna.

Forhandlingssjef Aarbakke i Nito sier at erfaringen deres tilsier at man ikke får igjen det tapte når man går med på forsinket lønnsjustering.

– Dersom man får lønnsopprykk 1. januar påfølgende år, vil man ikke ha så gode forhandlingskort når lønnen skal forhandles på nytt noen få måneder seinere. Bedriften kan argumentere med at man allerede har brukt opp årets lønnstillegg.

Bedriftene skal forhandle ut ifra de samme kriteriene hvert år. Dersom det er kort tid siden siste lønnsjustering og lite har endret seg, blir det lettere for bedriften å argumentere for en lavere lønnsjustering enn man ville fått dersom man hadde hatt justeringen til vanlig tid, mener Aarbakke.

Han sier at systemet er lagt opp til at man skal forhandle én gang i året med samme virkningsdato og at man ikke bør avvike dette prinsippet.

– Ellers kan ting begynne å skli ut og man begynner å avvike på flere ting, sier Aarbakke.

– Man kan bli enige om null i årets oppgjør, men det er likevel en lønnsforhandling. Ikke avlys og utsett oppgjøret, avslutter Aarbakke.

• Les flere guider på Karriere360°