Tre eksperter: Dette må du tenke på når du ber om høyere lønn i pandemien

Artikkelen ble først publisert 5. oktober 2020.

Verden er i krise, bedrifter sliter i koronamotbakke og noen går konkurs. Noen bedrifter leverer på budsjett, mens andre igjen har fått nye uventede inntekter som følge av koronapandemien.

Uansett i hvilken leir du befinner deg i, er det ingen grunn til å droppe å be om høyere lønn i koronapandemien. Det er det unisone svaret fra Tekna og Nitos forhandlingseksperter.

Det gjelder uansett om du skal i en årlig lønnssamtale med sjefen, eller vil be om høyere lønn uavhengig av lønnsoppgjørene.

– Mange har stått på ekstra mye av hensyn til bedriften i år. Mange fått mer ansvar nettopp som følge av nedbemanning og permitteringer. At den enkelte arbeidstager ber om høyere lønn, er derfor helt greit. Mange har krav på å få en lønnssamtale, og vi anbefaler å gjennomføre samtalen uansett hvordan det står til i bedriften. Det kan også komme andre fordeler ut av samtalen, for eksempel lønnssignaler på sikt, sier advokat og nyslått leder av Teknas arbeidslivsavdeling, Erlend Aarsand.

– Arbeidsmarkedet er ikke opphevet. Teknologer er fortsatt etterspurt kompetanse, og de er nødvendige for å få levert det bedriften og kommunen skal levere av tjenester og produkter, sier Nitos forhandlingssjef, Knut Aarbakke.

Et spesielt år

Selv om du ikke skal legge lønnssamtalen på is nå, er det likevel en spesiell tid. Det bør man ta høyde for i forberedelsene.

– I år er det enda viktigere å forberede seg godt til en slik samtale. Målet er å få sjefen til å forstå og ønske at akkurat du fortjener et godt oppgjør i år. Det er krevende å få til i denne situasjonen, sier Aarsand i Tekna.

Det er også lurt å ha arbeidsgiveres utgangspunkt i bakhodet. NHO ønsket et nulloppgjør, men Frontfagene landet på en ramme på 1,7 prosent lønnsøkning. Selv om Tekna har gått ut og sagt at frontfagsrammen ikke er et diktat for sivilingeniører, kan det være greit å kjenne til arbeidsgivers mulige argumentasjon.

Birgit Abrahamsen er direktør for arbeidsrett og HMS i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia. Hun mente ansatte i år måtte ha moderate forventninger til lønnsvekst, ikke bare på grunn av koronapandemien, men også den kommende gradvise nedbygging av petroleumssektoren og pensjonistbølgen.

– Det er veldig usikkert hvordan krisen vil slå ut i Norge. Vi har et forsvarlig næringsliv med god fordeling av verdiskaping, hvor andre land er en grell kontrast, for eksempel USA. Vi må være opptatt av å bevare det systemet vi har, enn å hele tiden tenke mer, mer, mer, mener Abrahamsen.

Selv ikke bedrifter som går så det suser i koronatiden bør totalt gå mye over 1,7 prosent i lønnsøkning, mener hun.

– Når man gjennom Frontfaget ble enige om å jekke ned lønnsnivået i 2020, er det uheldig om bedrifter som går veldig godt skal legge seg mye over. Å binde seg til høyere utgifter i framtiden, er ikke spesielt fornuftig, mener Abrahamsen.

Med dette i bakhodet, er det tid for den aller viktigste delen av prosessen – å finne argumentene for at nettopp du bør gå opp i lønn.

Forberedelser

1. Sett deg inn i bedriftens situasjon: Hvordan ser resultatregnskapet ut, hva er status i ordrebøkene, er bedriften rigget for å komme seg ut av en eventuell bølgedal?

– Selv om lønnsforhandlingene bør gjennomføres uavhengig hvordan det går med bedriften, er det viktig å bedriftens tilstand i bakhodet, sier Aarbakke i Nito.

2. Sjekk hvordan du ligger an sammenlignet med kollegaene dine. Sjekk også lønnsnivået ditt opp mot lønnsstatistikken. Hvor mye tjener du i forhold til de med tilsvarende utdannelse, bosted og fartstid? Mulige kilder er Statistisk sentralbyrå, Teknas eller Nitos lønnsstatistikk eller TUs lønnskalkulator.

Aarsand i Tekna advarer imidlertid mot å la tallene dominere samtalen. Hans råd er å sende tallgrunnlaget på mail til sjefen før møtet, og bruke informasjonen til å underbygge argumentene dine, ikke la de være hovedfokus.

– Det viktigste er å fokusere på eget bidrag, og om mulig ha en oversikt over hvordan man ligger i forhold til lønnsnivået i bedriften. Hvis situasjonen i bedriften er veldig vanskelig, hjelper det lite å vise til statistikk. Samtalen skal uansett dreie seg om ditt bidrag i lys av kriteriene for lønnsvurdering, sier Aarsand.

Medarbeidere som ensidig snakker om hvordan de ligger an i forhold til lønnsstatistikken, kan signalisere at de mangler forståelse for sin egen rolle i bedriften, advarer Aarsand.

– Tallgrunnlag er støtteargumentasjon, ikke mer. Men, ingen regel uten unntak. Ligger du i nederste sjikt i forhold til andre med tilsvarende kompetanse, så kan det være et sentralt punkt, bare ikke la tallene bli hoveddiskusjonen, sier Aarsand.

3. Tenk igjennom hvordan du bidrar i bedriften. Hva slags verdi har du for selskapet? Det kan være oppnådde resultater, hvordan du har utviklet din kompetanse, om du har fått eller tatt mer ansvar. Her lønner det seg å tenke bredt. Hvis andre kollegaer har mer kompetanse enn deg, kanskje du bidrar mer sosialt.

– Hvis du bidrar til arbeidsmiljøet positivt, og kanskje fungerer som et sosialt lim, er det ingenting i veien for å trekke inn det. Belys bidraget ditt til bedriften bredt, sier Aarsand.

– Hvis det er HR-avdelingen, og ikke den lederen som kjenner deg best, som gjennomfører lønnssamtalen, er det lov å skryte litt. Her er det stor forskjell i hvor mange som tør. Menn har tradisjonelt vært flinkere til å argumentere for seg enn kvinner, men det er det ingen grunn til, sier Nitos Aarbakke.

4. Sett deg inn i kriterier for lønnsfastsettelse i bedriften, hvis bedriften har dette. Dette er kriterier som ledelsen i samarbeid med tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale har blitt enige om å styre etter.

– Dette er kriterier som skal gi de ansatte en pekepinn på hva virksomheten verdsetter mest, og som ansatte kan orientere seg og forsøke å levere etter, sier Abrahamsen i Abelia.

5. Planlegg god stemning. Husk at sjefen ikke er fienden. Legg opp til at det skal være en hyggelig samtale.

Lønnssamtalen

Når tiden er inne for selve lønnssamtalen, bør du ha tenkt igjennom hvordan samtalen skal forløpe, og ha argumentene klare. Gjerne skrevet ned.

Teknas Aarsand mener det kan være klokt å la sjefen ta ordet først.

– Mange gir råd om å ta ordet og vise initiativ, men lønnssamtaler er litt spesielt. Hvordan det blir tatt imot kan variere veldig ifra leder til leder. Mitt råd kan vel så gjerne være å la sjefen starte litt og røkte ut hva vedkommende tenker, og legg opp samtalen litt klokt etter det, sier Aarsand.

Han advarer også mot å kjøre en konfronterende tone i samtalen med sjefen.

– Målet er å skape forståelse for hvorfor du skal opp i lønn, derfor er det veldig viktig å ikke behandle sjefen som en fiende i disse samtalene. Ikke eksempelvis kom med trusler om oppsigelse, sier Aarsand.

Resultatet

Hvis du får lønnsforhøyelsen du ba om: Bra jobba! Hvis du ikke får gjennomslag i det hele tatt:

– Dersom avslaget ikke skyldes at bedriften går veldig dårlig og det ikke har noe med din prestasjon å gjøre, ville jeg bedt om en samtale og spurt om begrunnelse. Be om å få vite hva du kan gjøre for at det skal endre seg, sier Aarsand.

Også her gjelder regelen om å ikke ha en konfronterende tone. Du ønsker ikke en epost i retur med en skriftlig redegjørelse for hvordan sjefen mener du underpresterer i bedriften.

Kort oppsummert er det 2 ting du bør unngå når du ber om høyere lønn:

• Unngå en konfronterende tone mot sjefen gjennom hele prosessen.
• Ikke snakk utelukkende om hvor mye mindre betalt du får i forhold til snittlønna til andre med din utdanning og fartstid. Eller andre kollegaer. Med mindre du ligger helt nederst.

– Hva kan man forvente i et år som dette?

– Det er umulig å spå. Noen kan forvente gode oppgjør, men det er nok flere som får lavere lønnsøkning enn normalt, sier Aarsand.

• Les flere guider på Karriere360°