Selv storkommuner sliter med å finne kvalifiserte ingeniører – konsulentbransjen er vinnerne

FREDRIKSTAD: 14 prosent av kommunene sier at de sliter med å få tak i kvalifiserte ingeniører til vann og avløp i kommunen. Samtidig sier 90 prosent at de bruker konsulenter, ifølge en undersøkelse gjort av NITO. Nesten 35 prosent av alle kommunene bruker konsulenter i stort omfang.

Undersøkelsen er gjort blant medlemmer som er kommuneingeniører og jobber med vann og avløp i sin kommune.

TU har også spurt tekniske sjefer i Kommune-Norge om tilstanden på de tekniske tjenestene. Deres svar stemmer godt overens med NITO-undersøkelsen. 11 prosent av de som har svart, oppgir at det er svært vanskelig å rekruttere ingeniører generelt til kommunen.

Tror kommunene har dårlig rykte

Sivilingeniør Pernille Vålen Jonassen har valgt jobben i vann- og avløpsetaten i Fredrikstad fordi hun føler at den er samfunnsnyttig. Hennes arbeidsgiver er blant kommunene som har hatt problemer med å få tak i vann- og avløpsingeniører.

– Det en veldig interessant og ansvarsfull jobb. Vi leverer en samfunnsviktig tjeneste. Vi får kanskje ikke så mye kred for den, men jobben føles veldig nyttig, sier Jonassen.

Hennes kollega Vigørn Arntzen mener at det kan hende at kommunene sliter med et dårlig rykte som arbeidsgiver for VA–ingeniører.

– Noen tenker kanskje at det er litt forutsigbart, og at det er vanskelig å få bruk for det siste tekniske du lærte på skolen. Men det stemmer ikke, sier Arntzen.

Begge mener at de har fått muligheten til å utvikle seg innenfor felt av vann og avløp der de selv ønsket å lære mer.

Har søkt om folk uten å få napp

Etatsjef for vann, avløp og renovasjon Marianne Holen sier at hun gjerne skulle hatt flere VA-ingeniører innenfor veggene, selv om kommunen har nok folk til den daglige driften.

– Vi har måttet lyse ut stillinger hvor vi sa at at lang erfaring kunne kompensere for utdanning, sier Holen.

De har ansatte med erfaringsbasert kompetanse i stillinger der det hadde vært ønskelig med en ingeniør.

Fredrikstad er ikke alene. Ifølge svarene tekniske sjefer har gitt TU, har nesten fire av ti kommuner i dag ansatt folk uten ingeniørutdanning i stillinger hvor den utdanningen er ønsket.

Holen mener også at kommunen har valgt å organisere seg på en måte som inkluderer at de kjøper tjenester fra konsulenter.

Kommunen bruker konsulenter som dekker det behovet de har, sammen med kompetansen hos entreprenørene de har rammeavtale med. Spesielt til større arbeider, som for eksempel detaljprosjektering av prosjekter med bytting av ledningsnett, har de konsulenter inne.

Likevel mener hun det økonomisk sett er lønnsomt å ha kjernekompetanse i huset.

– Det er viktig at vi har kontroll på vår egen drift, og det vil ofte lønne seg økonomisk. Fordelen er også at da sitter fagmiljøet sammen her. Vi har kompetanse over lang tid, som har jobbet lenge i kommunen, sier Holen.

Reglene for offentlige anskaffelser gjør at det ofte ikke er de samme konsulentene som kommer inn i kommunens arbeid.

Frykter for dårlig kvalifisert arbeidskraft

Kjetil Lein, visepresident i NITO, mener at rekrutteringsproblemene er problematiske fordi kommunene dermed står i fare for å fylle ingeniørstillinger med arbeidskraft som ikke er godt nok kvalifisert.

– Hvordan skal vi kunne gi innbyggerne de tekniske velferdstilbudet de trenger, spør Lein.

Han mener det er problematisk at kommunene i så stor grad må kjøpe kompetanse fra konsulenter.

– Konsulenter er viktige og de gjør en veldig god jobb og er således nyttig for kommunene. Men NITO er bekymret for graden av kommunenes konsulentbruk. Gi ordentlig lønn og gode rammevilkår og ansett konsulenten i kommunen.

Han mener at kommunene må bli like flinke som det private næringsliv til å rekruttere fra lærestedene og ta inn traineer og bachelor-og masterstudenter.

Svarene TU har fått fra Kommune-Norge, indikerer at det til en viss grad også har blitt vanskeligere for enkelte kommuner å rekruttere ingeniører. De fleste oppgir at det er like enkelt eller vanskelig å rekruttere nå som for 12 måneder siden, men rundt 1 av 7 kommuner oppgir at det er vanskeligere å rekruttere nå.

Lover at det ikke er kjedelig

Etatsjef Holen i Fredrikstad mener at de ser en endring i retning av at det utdannes flere VA-ingeniører, også på masternivå.

– Kanskje vi ikke er flinke nok til å fortelle hvor spennende det er å jobbe i kommune, når vi konkurrerer med konsulentselskapene, sier Holen.

Hun mener at dersom noen tenker på vann - og avløpsarbeid i en kommune som kjedelig, tar de helt feil.

– Å jobbe i kommune er ikke traust, det går ikke sakte, det går veldig fort. Vi har økte krav til oss som leverandør av drikkevann, utfordringer vi må løse på grunn av klimaendringer og etterslepet av ledningsnettet som krever ny kompetanse og nye teknologiske løsninger, sier Holen.

Tar inn VA-studenter som sommervikarer

For å legge til rette for rekruttering i fremtiden tar kommunen inn sommervikarer som tar utdanning innen vann og avløp. I sommer hadde etaten fem sommervikarer.

Kommunen tar inn sommervikarer som tar utdanning innen vann og avløp, både for at de skal få erfaring, og kanskje søke stillinger i kommunen når de er ferdig utdannet. I sommer var de ute og kartla kummer og ledningsnett og la inn i kartverket som en del av digitaliseringsprosjektet i etaten.

Å rekruttere fra andre sektorer, som oljebransjen, mener hun er vanskelig fordi vann og avløp krever spesifikk fagkompetanse.

Må jobbe raskt

Holen mener at dersom noen tenker på vann– og avløpsarbeid i en kommune som kjedelig, tar de helt feil.

– Å jobbe i kommune er ikke traust. Det går ikke sakte, det går veldig fort. Vi har økte krav til oss som leverandør av drikkevann, utfordringer vi må løse på grunn av klimaendringer og etterslepet av ledningsnettet som krever ny kompetanse og kreative løsninger, sier Holen.

NITO-visepresident Lein mener han at kommunene må bli flinkere til å fortelle om sine konkurransefortrinn: Høy begynnerlønn, trygge rammer, familievennlig arbeidstid og oppgaver som er livsviktige for befolkningen. I tillegg til faglig kompleksitet.

– Kommunene kan ikke bare reklamere med fjord, fjell og fiskemuligheter for å tiltrekke seg kompetanse. Ungdommen tiltrekkes av kompleksitet i faget, sier Lein.