Norske kommuner forfaller: Tekniske sjefer slår vedlikeholdsalarm

Steigen, Nordland: – Vi blir jo litt tause. Det skjer ingenting selv om vi sier ifra.

Rektor Tanja Lademann står i et slitt klasserom som kunne vært tatt ut av forrige årtusen. Stolene, pultene, det dusgule interiøret og det hardføre linoleumsgulvet harmonerer med idealer fra flere tiår tilbake. Naturen utenfor er så idyllisk som du kan få det, men punkterte vinduer og avskallede vinduskarmer gjør det vanskelig å nyte utsikten fra Nordfold skole.

Det nedslitte skolebygget i Steigen kommune er et av mange som røper en utfordring svært mange tekniske avdelinger i kommune-Norge sliter med. Oppgavene er for mange målt opp mot vedlikeholdsbudsjettene.

Nederst i artikkelen kan du se en bildeserie av de slitte kommunale byggene i Steigen.

TU har spurt tekniske sjefer i norske kommuner hvordan de vurderer vedlikeholdsbudsjettet i kommunen opp mot hva som trengs for å ta godt nok vare på anleggene.

64 prosent av de som svarte mener at budsjettet burde vært mye større. Dersom vi inkluderer dem som mener at budsjettet burde være litt større, ser vi at 95 prosent av dem som svarte, mener at det trengs mer penger for å vedlikeholde de kommunale anleggene.

– Forbruker bygningsmassen

– Vi driver med brannslukking fra dag til dag, og går fra den ene akutte ødeleggelsen til den neste. Vi forbruker bygningsmassen, vi tar ikke vare på den, sier Andreas Sletten, sjef for plan, utvikling og drift i Steigen kommune.

– Tiden er den største utfordringen. Vi er rett og slett for få folk, supplerer Mads Mehus, driftsoperatør i kommunens uteseksjon.

Uteseksjonen teller totalt syv ansatte og én lærling. Disse har blant annet ansvar for cirka 34 kilometer med hovedvannledninger, rundt 12 kilometer med avløpsledninger, omtrent 72 kilometer med kommunale veier, samt kommunens rundt 40 bygg.

– Samtidig er det ikke bare å pøse på med mer penger. Vi må klare å prioritere riktig og følge en vedlikeholdsplan, supplerer driftssjef Sletten.

Å prioritere er noe Steigen kommune virkelig har måttet gjøre de siste årene. I fjor fant Mehus svidde kretskort i brannvarslingssystemet på Nordfold skole. Valget sto mellom å stenge skolen eller kjøpe nye komponenter. Kommunen valgte det siste, noe som sprengte vedlikeholdsbudsjettet for kommunens fire skoler.

Måtte stenge sopp-garderobe

Tidligere i år fant de ut at garderoben på en annen skole i kommunen er full av sopp. Kommunen har ikke penger til å gjøre noe med det, så garderoben er stengt. Skolen legger gymtimene til slutten av dagen, slik at elevene går hjem og dusjer.

– De siste ti-femten årene har kommunen slitt med å få regnskapet i null. Min oppfatning er at politikerne og administrasjonen ser at det burde vært mer penger til vedlikehold på eiendomsmassen, men det er vanskelig å få det til. Det er dyrt å være fattig, sier Sletten.

Steigen er blant kommunene i landet med svak økonomi, og har i flere år gått med underskudd. I sommer kom de seg ut av den såkalte ROBEK-lista, som følge av et tilskudd fra Havbruksfondet.

TUs spørreundersøkelse viser at Steigen er langt fra alene om å slite med vedlikeholdet. En gjennomgående tendens i svarene fra de tekniske sjefene er at vedlikehold, planlegging og tilsyn nedprioriteres til fordel for de prekære oppgavene.

– Vedlikehold viktigst

– Vi har en lang liste med ting som vi ønsker å få gjort. Ting som nødvendigvis ikke må gjøres umiddelbart og som skyves på til fordel for kritiske saker som dukker opp. Til slutt begynner også det vi skyver på å haste, sier Svein Furuhaug, avdelingsleder for vann, avløp og renovasjon i Ål kommune.

Furuhaug er blant dem som har svart at budsjettet burde vært litt større, og sier at de gjerne vil ha flere ressurser for å kunne ta tak i ting før det går galt. Likevel understreker han at han er klar over at Ål kommune ligger bra an sammenliknet med en del andre kommuner.

Tre sektorer peker seg ut når vi spør de tekniske sjefene hva politikerne bør prioritere innen teknisk sektor fremover:

• Vedlikehold av veier
• Vann og avløpsnettet
• Kommunale bygg

Enkelte skriver at det står bedre til med vann- og avløpsnettet, som er finansiert gjennom brukerbetaling, enn med kommunenes bygningsmasse, som skal vedlikeholdes gjennom det ordinære budsjettet. Ordet vedlikehold går uansett igjen som den røde tråden. Noen skriver eksplisitt at det viktigste er å vedlikeholde byggene man allerede har fremfor å bruke penger på å bygge nytt.

Lokalpolitikerne «må slutte å sende regningen på vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger inn i fremtiden, og forstå at drift og vedlikehold er målrettede tiltak som hindrer ytterligere forfall. Tørre å prioritere tekniske tjenester på bekostning av andre tjenester», skriver en driftssjef.

Bøtte i bokhylla

Det står ei bøtte i hylla på skogbrukssjefens kontor på rådhuset i Steigen. I taket over bøtta er et hull. Når uværet herjer, drypper vanndråpene ned i bøtta. Det samme er tilfelle på et av kommunens møterom, hvor vannrøret har rustet fra utsiden fordi taket lekker et uidentifisert sted.

Dette er ikke det eneste tegnet på forfall i det som ofte blir sett på som kommunenes praktbygg. Du får en forsmak allerede når du står utenfor Steigen rådhus: hullet i kommuneneskiltet, de slitne vinduene og den avskallede muren som gjør at du enkelte områder ser inn til armeringen. Rådhuset har sprekker i både vindusglass og bærevegger. Rådhussalen minner mer om et slitent, stort grupperom enn kommunens storstue.

Sletten ønsker at kommuneplanens samfunnsdel i langt større grad staker ut kursen for hva man skal gjøre og ta vare på. I dag brukes også den fireårige økonomiplanen for lite i den årlige budsjettplanleggingen og man mister overblikket, ifølge Sletten.

Også Kommunaldepartementet legger vekt på at den fireårige planen som kommunene rullerer hvert år, må være god nok. Ifølge departementets veileder for økonomiplanlegging, er den langsiktige planen vel så viktig som årsbudsjettet.

Vil ikke flytte

Steigen-ordfører Asle Schrøder (Sp) sier han er enig i at det beste er å ha langsiktige planer.

– Det nye kommunestyret skal lage en planstrategi og det er naturlig at vi her også ser på planer for blant annet bygningsmassen. Men det er økonomien som er problemet, sier han.

Han mener kommunen bør se på muligheter for å selge deler av bygningsmassen. Den spredt befolkede kommunen med rundt 2.500 innbyggere har i dag fire barneskoler. Det pågår en debatt om dette er for mange.

– Jeg mener vi må holde på de skolene vi har for å få folk til å bosette seg. Nordfold skole trenger oppgradering hvis vi skal beholde den, sier Schrøder.

Rektor Lademann er snart ferdig med å vise Teknisk Ukeblad rundt på skolen. Vi har ristet i løse lekeapparater, forsøkt å lukke vinduer uten at de faller fra hverandre og besøkt oljefyrkjelen som fortsatt er skolens hovedkilde for oppvarming.

Lademann ønsker ikke at skolen med 52 elever skal legges ned.

– Jeg pleier å si at det er lærerne som er viktige for barnas læring, ikke skolebygget. Vi har ikke lyst til å flytte herfra.