Hvis ikke kommunen får opp farta, tar det 500 år før avløpsnettet er skiftet ut

Eidsvoll rådhus, klokken 11, mandag 26. august 2019: Vakttelefonen på driftsavdelingen for vann og avløp piper. Overvåkningssystemet melder om unormalt trykk fra en av pumpestasjonene. Det signaliserer brudd på en avløpsledning, men hvor?

Kommunen kaller ut det de har av søkemannskap, samtidig som de kontakter mulige entreprenører som kan stille på kort varsel. Klokken 11.56 er to team på vei ut for å finkjemme området bortover hovedavløpsledningen ved pumpestasjonen langs Andelva. Om litt ser de spillvannet strømme ut fra hovedavløpsledningen, rett ut i Andelva. Ledningen er fra 60-tallet.

Klokken 13.30 er entreprenøren i gang med reparasjonen, et arbeid som blir ferdig klokken 04.50 påfølgende natt. Da har rundt 1600 kubikk med spillvann lekket ut i elva.

Dette er verken første, største eller siste ledningsbrudd på Eidsvolls kommunes avløpsnett.

– Det står dårlig til med avløpsnettet i Eidsvoll. Vi har mye fremmedvann som lekker inn på avløpsnettet, og problemer med feilkoblinger og private stikk, sier Thomas Meisfjord, virksomhetsleder for kommunalteknikk i Eidsvoll kommune.

0,6 prosent skiftet ut nasjonalt

Da Teknisk Ukeblad skrev om tilstanden på vann- og avløpsnettet før kommunevalget i 2015 år siden, sto det dårlig til. Vedlikeholdsetterslep på rør har tradisjonelt vært en lite populær problemstilling å trekke frem i valgkamp, fordi det i de fleste tilfeller fører til økt vannavgift.

Ifølge SSBs tall har 0,6 prosent av avløpsnettet blitt fornyet årlig fra 2015 til 2018. Dette er godt under Norsk Vanns anbefalte utskiftningstakt på én prosent. For Eidsvolls del har den årlige utskiftingstakten i samme periode vært på 0,2 prosent. Dersom ikke Eidsvoll får opp tempoet, vil det ta 500 år for ledningene er skiftet.

Meisfjord er enig i at takten er altfor lav, men har en plan for neste år å få opp utskiftingstakten og tidoble pengebruken på avløpsnettet. Mer om det litt senere.

390 milliarder

Nærmere 88 prosent av Norges innbyggere er tilknyttet et av 2700 avløpsrenseanlegg. Til sammen er det 55.300 kilometer med kommunale avløpsledninger, hvorav 30.000 kilometer er til spillvann,17.900 kilometer er overvannsledninger og 7400 kilometer fellessystem.

Store deler av avløpsnettet ble lagt før 1970 og trenger utskifting og oppgradering. Ifølge rapporten «State of the nation» fra Rådgivende ingeniørers forening (Rif) er vedlikeholdsetterslepet på avløpsanleggene beregnet til 170 milliarder kroner.

I tillegg kommer et vedlikeholdsetterslep for vannforsyningsanlegget beregnet til 220 milliarder kroner. Med dagens takt på ledningsfornyelse av vannforsyningsrørene vil det ta 150 år før dagens ledninger er skiftet, mens det for avløpsrørene vil ta 167 år.

Meisfjord vil ikke tillate at det skal ta et halvt årtusen for Eidsvoll å skifte sitt avløpsnett. Han sier årsaken til den labre utskiftingstakten er manglende gjennomføringskraft i kommunen. Virksomhetslederen har nå lagt en plan som skal få utskiftingstakten opp til 1,5 prosent allerede fra neste år. Det er 7,5 ganger raskere enn den tidligere utskiftingstakten på 0,20 prosent.

Kommunen skal tidoble pengene som brukes på å skifte ut avløpsledninger fra mellom to og tre millioner kroner i år, til mellom 36 og 40 millioner hvert år frem til 2023.

Slik skal de få opp farta

Det er spesielt ett virkemiddel som skal gjøre kommunen i stand til å fornye flere ledninger:

– Vi vil innføre totalentrepriser, hvor entreprenøren tar ansvar for både prosjektering, risiko for grunnforhold og funksjonsgaranti. Kommunen skal ikke blande seg opp i detaljene, men sørge for å gjennomføre prosjektene, sier Meisfjord.

Virksomhetslederen beskriver dagens ordinære anskaffelsesmetode:

• Kommunen setter ut forprosjekteringen til en konsulent. Denne konsulenten er ofte ikke ute og kontrollerer de faktiske forholdene, men beskriver prosjektet bak skjermen på et kontor.
• Deretter gjennomgår kommunen beskrivelsen, sender prosjektet ut på anbud og tildeler prosjektet en entreprenør.
• Når entreprenøren så skal begynne på arbeidet, finner de gjerne ut at forprosjektøren har glemt enkelte ting, noen ting er feil eller at grunnforholdene er annerledes.
• Oppsummert: Entreprenøren kan ikke gjennomføre prosjektet til avtalt pris. Entreprenøren kan gjøre store penger på endringer og tillegg i kontrakten, noe som både dyrt og tidkrevende for kommunen, ifølge Meisfjord.

– Den «vanlige» metoden krever mye mer arbeid i forkant av organisasjonen. Når vi er en liten kommune med relativt få ressurser, frigjør totalentreprise-modellen mye tid for oss. Den tiden kan vi heller bruke på flere prosjekter, fortsetter Ole Erik Thingstad, konstituert leder for prosjektavdeling innen kommunalteknikk i Eidsvoll.

Totalentreprisen Meisfjord skisserer betyr at entreprenøren har ansvar for prosjektet fra planlegging til ferdigstillelse, og at kommunen kontrollerer og følger opp via en prosjektleder.

Totalentrepriser gjør ikke nødvendigvis prosjektene billigere, forteller Thingstad.

– Vi betaler kanskje like mye, i og med at entreprenøren må prise inn risikoen, men vi slipper masse arbeid og kan konsentrere oss om å gjennomføre og kvalitetssikre flere prosjekter, sier Thingstad.

– Avgiften må øke

Utfordringen er at entreprenøren nå også må ha kompetanse innen forprosjektering, eller samarbeide med konsulenter som kan forprosjektere.

– Vi vil be entreprenørene ta den utfordringen. Det er entreprenørene som sitter på den reelle kunnskap om hvordan man skal gjøre dette, så da burde de også kunne beskrive hvordan de skal gjøre det. Vi tror denne prosjektformen kan brukes i mange mindre eller mellomstore kommuner, sier Meisfjord.

Han forteller at avløpsavgiften på generelt grunnlag må øke for at man skal få opp utskiftingstakten.

– Vi er usikre i forkant av budsjettbehandlingen hvordan dette vil slå ut i Eidsvoll kommune, sier Meisfjord.

Kommunen har ubenyttede fondsmidler fra tidligere innsamlede vann- og avløpsavgifter.

Meisfjord legger til at kommunen også har ansatt flere prosjektledere for å gjennomføre flere prosjekter.

Askøy-effekten

Selv om utskiftingstakten nasjonalt fortsatt er på et lavt nivå, har den siste tidens styrtregn og flomproblemer og det forurensede drikkevannet på Askøy satt problemstillingen på agendaen.

– Jeg tror det har blitt en vekker for mange kommuner, sier direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif) til Teknisk Ukeblad.

– Vi har tatt for gitt at vannet vi får hjem til oss er rent i mange år. Men Askøy har vist oss at dette ikke er noe vi kan ta for gitt mange steder. Jeg tror det har blitt en vekker for mange politikere, som nå har blitt mer bevisste, sier hun.

Det har tradisjonelt vært upopulært å sette opp gebyrene for vann- og avløp. Nå mener Hansteen å merke endring i holdningen til dette i en del kommuner.

– Vi får flere forespørsler nå om hva kommunene bør gjøre, sier hun.

– En liten bedring

Hansteen påpeker at det har vært en bedring innen vann og avløp siden de startet med «State of the nation»-rapporten. I 2010, i den første rapporten, var fremtidsutsiktene negative. I 2015, før forrige kommunevalg, var konklusjonen den samme. Nå ser de derimot en liten bedring.

Tilstanden på vann og avløp blir ikke lenger dårligere. Men den blir heller ikke bedre.

– Så selv om vi gir en litt bedre karakter er behovene fortsatt store og det blir ikke bedring hvis det ikke tas tak i. Klimaendringer gjør det også mer sårbart, understreker hun.

For mer styrtregn er også et problem. Avløpsanleggene klarer ikke ta unna alt vannet, som skaper problemer med overvann. Nettet er heller ikke alltid separert, spesielt i de store byene er store deler av nettet fellessystem, som vil si at avløp og regnvann går i samme rør. Ved overvann vil man da kunne få forurensende utslipp.

Ifølge Rif er disse utslippene dårlig dokumentert og mengdene forurensing blir målt i liten grad. Dersom en vannledning ligger trykkløs i samme grøft, for eksempel ved et brudd på ledningen, vil det kunne være helsefarlig.

– Mange kommuner jobber med disse problemene, men det er veldig varierende hvor langt de er kommet. Vi ser en økt bevissthet, men det virker som om mange må føle det litt på kroppen før noe blir gjort, understreker Rif-direktøren.

– Kulere å klippe snor på en bru

Renseanleggene i Eidsvoll kjenner det aldrende, sprakende avløpsnettet. En stor andel av vannet som kommer inn for rensing er ferskvann og skal slettes ikke renses.

Det har også vært episoder hvor toalettpapir og det som verre er flyter ut i bekker som følge av ledningsbrudd og overvann.

Meisfjord og Thingstad er enig i at hendelser som den i Askøy skjerper bevisstheten rundt sikkerheten på vann og avløp.

– Hver gang det er oppslag i avisen, er det bra for oss. Det er ikke like kult for politikerne å klippe en snor på et avløpsanlegg som på en bru, sier Thingstad.