Hvorfor bruker LO storslegga for 3 øre mer i norgespris?

Norgespris settes til 45 øre neste år. Statsministeren presenterte det som en gladnyhet i VG i går. Kanskje trodde han at en økning på noen stakkars øre skulle gå ubemerket hen?

Det skjedde på ingen måte: To timer etter var lederne i både LO og Fellesforbundet ute og slaktet regjeringens forslag.

– Det er uklokt å øke norgesprisen med tre-fire ganger prisstigning. Jeg vil advare mot å tukle med denne ordningen, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til VG.

«LOs baby»

Økningen LO advarer mot, er 3–4 øre mer enn generell prisvekst skulle tilsi.  For en gjennomsnittlig husholdning utgjør det 500 kroner i året, pluss moms. En hundrelapp mer hvis man har en stor enebolig.

Det er sjelden at fagbevegelsen sender ut toppene sine mot «egen» regjering. Hvorfor gjør de det i en sak om 50 kroner i måneden?

For det første: LO tar helt og fullt æren for norgespris. Internt kalles den «LOs baby», og de mener den er et særs velskapt barn. «Man tukler ikke med en ordning som er så treffsikker», er argumentet.

Noen annet som sies for å rettferdiggjøre norgespris-harmen, er at LO har unnlatt å kaste seg inn i kampen om billigere diesel. I retur vil de at regjeringen gir medlemmene deres bedre kjøpekraft i form av billig strøm.

Det kan være en av grunnene til at regjeringen heller ikke har turt å endre de mest ekstravagante delene av norgespris: At den inkluderer hytter og et forbruk på hele 5000 kWt i måneden.

Får ikke se formelen

Vi har aldri fått vite hvordan regjeringen kom fram til 40 øre. De sier at det er «basert på både historiske priser og fremtidspriser», men uten å si hvilke år og hvilke priser de mener.

Hvis det fantes en slik formel, ville den tilsagt en norgespris på langt over 45 øre. Visstnok lå en norgespris på over 60 øre på bordet inntil relativt nylig.

Men det bryr ikke LO seg om. De mener at hele hensikten med norgespris er å løsrive seg fra spotprisen på strøm.

Da norgespris ble lansert i januar i fjor, var den en lindrende klut på en overopphetet strømdebatt. Trolig bidro den også til at Ap vant valget.

Roet ned LO

Norgespris var også viktig for å roe gemyttene før LO-kongressen i mai samme år. Uten norgespris fryktet man et bikkjeslagsmål om utenlandskabler, minstepris og EU-direktiver. (I stedet fikk man Jørn Eggum-saken og et dramatisk ledervalg, men det er en annen historie).

Nå krever LO-lederen at de rødgrønne partiene finner en løsning. Både Rødt, SV og Senterpartiet har kastet seg på. De må nå bruke av sin politiske kapital på å forhandle ned norgesprisen noen få øre.

Med norgespris har Arbeiderpartiet satt seg selv i den situasjonen at strømprisen nå forhandles fram i Stortinget hver høst, slik det var i gamle dager, før energiloven i 1991.

Setter av for lite penger

I tillegg tyder mye på at regjeringen snart må finne mer penger til ordningen. Til tross for at norgespris er spådd å koste 21,5 milliarder i år, settes det av «bare» 16,4 milliarder til norgespris og strømstøtte neste år.

Det er merkelig. Strømprisene i Sør-Norge har ligget godt over en krone i hele år, også gjennom sommeren. Med tørre vannmagasiner og gasskrise er det ingenting som tyder på at prisene vil bedre seg. 

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue tror at 25 milliarder er en mer realistisk sum. I så fall må det rettes opp i mai.

Norgespris er utvilsomt en stor velgersuksess for regjeringen. Men også et politisk gnagsår som vil dukke opp både høst og vår i minst tre år framover. 

Norgespris får skylden for kraftig fall i energitiltak