Har havvinden et Kina-problem?

Norge har ikke gitt opp drømmen om å bli en pioner innen flytende havvind. I vinter ble det igjen lyst ut Enova-støtte til å teste nye teknologier for fundamenter og forankring. Fem selskaper søkte om til sammen 9 milliarder kroner, og tildelingen skulle skje i mai.

Mai kom og gikk. I høst ble tildelingen utsatt igjen. Så ble det stille. Ingen vil si noe om hvorfor pengene ikke kommer, eller når de eventuelt kommer.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier at departementet har vært «knyttet til noen vurderinger i saken», men vil ikke gå i detalj.

På Havvindkonferansen denne uken sa han at Enova får forklare saken «når de en gang kunngjør utfallet» og at han tror at det er greit at de har «brukt noe tid».

Far East Asia

Det overlater bransjen til å spekulere, noe de villig gjør. Den sterkeste mistanken er at dette handler om Kina.

I et brev til departementet i august skriver den kinesiske turbingiganten Mingyang at de «har for tiden et par flytende prosjekter i Norge sammen med lokale utviklere, som venter på støtte fra myndighetene».

Aker Solution sier selv at de ser på prefabrikerte moduler fra «Far East Asia». På konferansen lister de opp ett koreansk og ti kinesiske verft som kan gjøre jobben.

Målet med Enova-utlysningen er å kutte kostnader på flytende havvind. Turbiner fra Kina kan være en enkel måte å gjøre det på. Det svenske selskapet Windeed hevder at turbiner og stål må komme fra Kina hvis man skal få prisen ned på et akseptabelt nivå.

Hvis selskapene som har søkt Enova-støtte vil bruke kinesiske turbiner, kan det skape politisk hodebry. Både med tanke på overvåkning og sabotasje. Men også risikoen for at Kina skal overta nok en industri, slik de har gjort med solceller og batterier.

Ikke tid til testturbiner

Å velge kinesisk handler ikke bare om penger. De tre vestlige turbinprodusentene har det svært travelt. De skal visstnok ikke være særlig lystne på småbestillinger på én til fem testturbiner, som det her er snakk om.

Mingyang skal derimot være langt mer positive, ifølge kilder i bransjen.

I mars vedtok Storbritannia at Mingyangs turbiner ikke skal brukes i britiske farvann. Bakgrunnen var en nasjonal sikkerhetsvurdering som er unntatt offentlighet.

Den ufrivillige Brexiten kan ha fått Mingyang til å rette blikket mot Norge i stedet. I brevet til Energidepartementet ber de om et møte for å legge fram strategien sin for etablering i Europa. De ønsker også råd om hvordan de kan «bidra i det norske markedet», ifølge EnergiWatch.

Det er ikke kjent om møtet har funnet sted.

Ingen vil i fryseboksen

Det neppe særlig farlig å teste en kinesisk turbin eller to. Kraftsystemet overlever selv om de i verste fall skulle bli koblet ut.

Og som flere peker på: Det er allerede mye kinesisk utstyr på norsk sokkel. Det statseide, kinesiske riggselskapet Cosl har avtaler med både Equinor og Vår Energi.

Men på den andre siden: Hvorfor skal den norske staten bruke penger på å teste kinesisk teknologi?

Det ene svaret er teknisk: Når man skal teste understell og forankring, kan man like gjerne bruke så billige turbiner som mulig. Det avgjør uansett ikke hvilke turbiner man bruker senere.

Det andre er politisk: Norge har vært i Kinas fryseboks før, og regjeringen vil nok nødig havne der igjen.

75 prosent ikke-kinesisk

Det kan også være at regjeringen venter på EU. EU-kommisjonen sa i sommer at havvind-auksjoner som bruker andre kriterier enn pris, skal ha minst 75 prosent ikke-kinesiske vindturbiner.

Frankrike bruker dette for å prioritere lokal og europeisk industri i sin nyeste havvindauksjon. Handlingsrommet finnes i EUs Net Zero Industry Act, som Norge ikke har innført ennå.

Inntil det eventuelt skjer, må Norge vurdere hver tildeling fra sak til sak. Sist gang slapp regjeringen billig unna, da Mingyangs søknad ikke oppfylte kravene.

Aker vil ha demo

Aker Solutions sier ikke rett ut at de er blant søkerne. Men på Havvindkonferansen viste de fram nye konsepter for både flyter og undersjøisk kraftdistribusjon, som de gjerne vil teste.

De pekte også på at et demo-prosjekt er viktig for å faktisk få bygget noen flytende turbiner på 15 MW. En størrelse som er mye omtalt, men ikke testet i full skala ennå.

– Ved å faktisk bygge, blir vi bedre på å tegne, bestille og montere. Det handler om sveising, prosedyrer, verftsflyt, transport, sammenstilling og effektivt design, sa konserndirektør i Aker Solutions, Henrik Inadomi.

Men, la han til:

– Tålmodigheten varer ikke evig.

Norgespris får skylden for
kraftig fall i energitiltak