Det grønne skiftet har fått seg en real vitamininnsprøytning

Bli kjent med TUs nye spaltister.

8. mars, under to uker etter Russlands invasjon, hadde EU klart sitt første svar på den voldsomme aggresjonen mot et fritt land i Europa. De første skissene til Repower EU slo fast at Europa skulle løsrive seg fra russisk gass og fossil energi så snart som mulig.

18. mai ble detaljene i Repower EU lansert. Som TU tidligere har omtalt, er fornybar energi nøkkelen til å gjøre seg uavhengig av fossil energi. I første omgang fra Russland, i neste fase skal alt annet også gjøres utslippsfritt.

Koblingen mellom energi og sikkerhet har for de fleste blitt tydeligere de siste månedene, og på sikt vil vi se et Europa som baserer seg fullt og helt på fornybar energi og andre utslippsfrie energikilder. Dette er viktig både for klimamålene, men også for hvert enkelt lands sikkerhet og uavhengighet.

Store utfordringer krever nye løsninger

Repower EU bygger videre på det som ble lagt frem gjennom EUs «Fit for 55» (Klar for 55), som igjen er en del av «Green Deal» (Grønne giv), men har gitt det en real vitamininnsprøytning, og vi står nå foran et grønt skifte på steroider. Som mine medspaltister Brita Staal og Ida Hatlebrekke var inne på for et par uker siden, gir denne voldsomme omstillingen også utfordringer med tanke på ressurser i de globale verdikjedene, noe som krever at man bruker ressurser smartere og at vi tar i bruk sirkulære strategier.

Utfordringene er altså store, samtidig er det slik at når målet er klart og man opplever oppsving i etterspørsel og priser, gjør også dette noe med tilbudssiden. Fabrikker som bygger på tradisjonelle produksjonsmetoder vil bygges, og det vil stimulere til teknologiutvikling og nye måter å løse problemene på. Norges høyeste skyskraper bygges i disse dager av Nexans i Halden, nettopp for å øke verdens produksjonskapasitet av kraftkabler, som er nødvendig for å tilknytte ny fornybar energi.

Vi ser også at siden krigen brøt ut har både EU og de enkelte europeiske landene økt sine ambisjoner for vind til lands og til havs og for sol betraktelig. EU har blant annet lansert et mål om over 320 GW solkraft innen 2025, mer enn en dobling av dagens kapasitet, og en ambisjon om 600 GW innen 2030 (til sammenligning er hele det norske produksjonsapparatet på om lag 38 GW).

Og til de som nå opplever kløe i tastaturet, vil jeg sitere et utsagn sjefen i Energy UK, Emma Pinchbeck, hadde på Twitter for et par dager siden som svar til en kjent klimaskeptiker ved navn Bjorn: «Thank god the international energy industry with its hundreds of thousands of engineers and experts has Bjorn to tell us that the weather isn’t the same every day or we’d never have considered it».

Det finnes utfordringer, men verden har en hel rekke kloke hoder som hjelper oss til å overvinne disse.

Petroleumsinntektene sinker Norge

Ambisjonene har også begynt å ta form her til lands, og jeg har en forsiktig optimisme om at vi nå kan få fart på omstillingen Norge må gjennom.

Selv om man i Norge for tiden opplever helt ekstreme inntekter fra olje og gassnæringen, har én ting blitt klart med den økte hastigheten i Europas energiomstilling, og det er ordet omstilling. Det er nettopp dette som vil bli viktig fremover, og man har nå fått ambisjoner om at omstillingen (fra fossil energi) skal gå enda raskere.

Og det er her Norge igjen står i det samme dilemmaet og spagaten som vi har gjort i flere tiår, vi er et land bygget på energiressurser innen olje og gass og fornybar energi og industriproduksjon, men spørsmålet er hva det kortsiktige bildet og enorme inntekter gjør med våre langsiktige planer.

Vi vet allerede at olje og gass på et tidspunkt vil være en energiform land vi vanligvis ønsker å forbindes med, rett og slett ikke vil være interessert i. Et lite bilde på dette fikk jeg under COP26 i Glasgow, hvor Norge rett og slett slet med troverdigheten innen det grønne skiftet og ønsket om en reell omstilling, da tyngdepunktet i landets energisatsning ikke akkurat ligger på en fornybar fremtid. Samme dag som jeg ankom Glasgow i høst, ble Norge tildelt utmerkelsen Fossil of the day som anerkjennelse for nettopp denne spagaten.

Regjeringen har igjen åpnet for mulighetene til å utvikle vindkraft på land, noe som kan gi mer fornybar energi raskt. De store industriplanene som er lansert her til lands, er bygget på ren energi og krever utbygging av store mengder kraftproduksjon. Her vil synliggjøring av koblingen mellom kraftproduksjon og industriarbeidsplasser være viktig for offentlig aksept, eksempelvis legger et vindkraftverk i Grenland til rette for industriplaner i samme område.

Risikerer at andre kommer foran

Ambisjonene om 30 GW havvind i norske områder (som tildeles areal før 2040) er etterlengtet, men til havs vil det ta tid før produksjonen er på plass, og vi behøver all den kraften vi kan få så snart som mulig. Europa bygger nå sitt nye energisystem, nye infrastruktur og nye industri, dette skal vi bære med oss videre de neste 100 årene, og det er viktig at vi da ikke venter for lenge med den norske omstillingen. Vi har noen av Europas beste vindressurser, men selv om disse ressursene ikke forsvinner av å vente, risikerer vi at våre naboland da har funnet andre løsninger på sin energiforsyning og at industrien har plassert seg andre steder enn hos oss.

Omstillingen krever mye av hver enkelt av oss, samtidig som det finnes store muligheter for å skape nye norske og internasjonale muligheter basert på vår kunnskap innen teknologi, innovasjon og samarbeid på tvers av fagområder.