«Det beste Opec kan håpe på er en oljepris som stabiliserer seg på mellom 50 og 60 dollar»

Det er én ting som er klar etter Opecs avtale for å redusere oljeproduksjonen:

Lederne av kartellet utvikler handlemåtene sine, mens de forsøker å takle realitetene i nye markedsstrukturer, som har mer enn halvert gruppens samlede inntjening i løpet av de to siste årene.

Men en suksess avhenger av hvordan de klarer å løse noen gamle og velkjente utfordringer.

Og det mest realistiske første resultatet er et marked med prisgrenser.

Reduserer produksjonen

Etter langtrukne forhandlinger offentliggjorde Opec den første avtalen om kutt i produksjonen, noe som vil senke den totale leveringen med 1,2 millioner fat fra 1. januar, til omkring 32,5 millioner fat.

For å komme dit har tre medlemmer blitt enige om å stå for mer enn 60 prosent av de samlede kuttene, der Saudi-Arabia reduserer produksjonen med 486.000 fat daglig, De Forente Arabiske Emirater med 139.000 og Kuwait med 131.000.

Ved første blikk ser dette ut til å være en tilbakevending til den tilnærmingen som Opec har fulgt i flere tiår, og hvor Saudi-Arabia – sammen med sine nære allierte i Gulf Cooperation Council – spiller rollen som «sving-produsenter».

(Det vil si at de kom med de største justeringene i produksjonen på en motkonjunkturpolitisk måte, og reduserte produksjonen når prisene ble for lave, og økten den når prisene ble for høye).

Det saudiarabisk ledede Opec gikk bort fra denne praksisen i november 2014 fordi det mest sannsynlige resultatet ville bli et kostbart og langsiktig tap av markedsandeler til en kombinasjon av Opec-medlemmer som ikke fulgte praksisen, leverandører som ikke var Opec-medlemmer, og spesielt mer utradisjonelle kilder (i hovedsak skiferdrift).

Men denne gangen har Opec tatt inn tre viktige elementer som tar sikte på å tilpasse en avtale for produksjonskutt, til realitetene i dagens oljemarkeder.

• Norske gründere løste vindmølleproblem: – Det sa bare pang. Det var som å vinne i lotto

Kutter også utenfor Opec

For det første vil produsenter utenfor Opec være med på innsatsen ved å kutte 600.000 fat om dagen. De nøyaktige detaljene vil bli utarbeidet de kommende dagene, men denne komponenten er fastslått av en komité som er godkjent av Russlands president Vladimir Putin, og skal sørge for rundt halvparten av de samlede kuttene.

For det andre – når det kommer til fordelingen innad i Opec– har kartellet fortatt en uvanlig differensiert tilnærming.

Noen av de mer ustabile medlemmene av Opec er involvert i konflikter i blant annet Libya og Nigeria, og er uttrykkelig ekskludert fra avtalen. Iran slipper kutt, siden de fortsetter å normalisere produksjonsnivåene etter at sanksjoner er hevet. Og det sies at Indonesia er suspendert som medlem i Opec.

For det tredje; for å få en mer transparent og forutsigbar påvirkning av markedet, spesielt i det ustabile Irak – et medlem som har klatret til toppen av haugen med Opec-produsenter – har myndighetene der gått med på å redusere flyten med 210.000 fat daglig.

• Ingeniør på boks: Denne trillekofferten erstatter to ingeniører på oljeplattformer

Middelvei

Opec håper at disse tilpasningene vil kunne skape en levedyktig mellomting, mellom den dårlig fungerende gamle metoden og en fullstendig skrinlegging av både produksjonsbegrensninger og rollen til sving-produsenter.

Denne satsingen vil kunne fungere hvis produsenter både innen og utenfor Opec nå kan være mer disiplinerte og samkjørte, etter at de har blitt solid straffet av sterke nedganger i inntekter og internasjonale reserver. Enigheten trenger også støtte fra sterkere og mer egnede overvåknings- og verifiseringsprosesser.

Likevel vil ikke avtalen eliminere påvirkning av prisene fra nye og ikke-tradisjonelle energileverandører.

Resultatet – hvis det ikke blir en stor forstyrring i produksjonen – er at vi ikke bør forvente en rask stigning til priser på 70 dollar, for ikke å snakke om 100-dollarsnivået som vi hadde for bare noen år siden.

Med stadig flere skiferolje-leverandører som er klare til å gå inn i markedet, er det beste OPEC kan håpe på å stabilisere prisene på mellom 50 og 60 dollar til å begynne med.

• CO2-fangst: Denne konstruksjonen skjuler det som kan bli en fremtidig energigullgruve

Ingen retur til gylne tider

Selv om den var historisk, markerer ikke avtalen noen retur til Opecs gylne tider. Den er snarere en del av en gradvis og humpete tilpasning til en ny verdensorden for energi.

Denne endringen gir medlemmene i kartellet mer tid til å iverksette grunnleggende strukturelle endringer hjemme.

Disse kan redusere den store økonomiske avhengigheten av energi, skape inntekter som ikke kommer fra olje, og strømlinjeforme budsjettutgifter.

Uten dette vinduet ville Ecuador, Nigeria og Venezuela kunne risikere uklare og ødeleggende justeringer påtvunget dem av tøffe markedskrefter.

Mohamed A. El-Erian er skribent i Bloomberg View. Han er sjefsøkonomirådgiver i Allianz SE, styreleder i President’s Global Development Council og han har vært administrerende direktør i Pimco. Han står også bak flere bøker, blant annet «The Only Game in Town: Central Banks, Instability and Avoiding the Next Collapse».

• De har brukt ti år på utviklingen: – Det var gull for ingeniørene våre