Bruk KI til bedre bakgrunnsjekk

Utelukkende svært, svært pinlig og blottet for formildende omstendigheter.

Det er ikke andre måter å beskrive helgens fadese på, der forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch gikk av som følge av juks med masteroppgaven i rettsvitenskap som hun leverte ved UiT Norges arktiske universitet i 2014.

At hun turte

At hun lynraskt innså hvor dette måtte ende og trakk seg umiddelbart skulle egentlig bare mangle. Det var i det minste riktig handlet - og sparte vår skandaleherjede statsminister for å måtte trå dypt vann lenger enn han fortjener.

Å kopiere andres arbeid uten å gjøre det til kjenne, er aldri greit. Foruten dimensjonen av juks gjør det også noe med egen forståelse av oppgaven og besvarelsen. De som løser masteroppgaver på ærlig vis lærer rett og slett mer enn de som jukser. Og nettopp læring er jo hovedpoenget med en masteroppgave.

At Sandra Borch turte å takke ja da Statsminister Støre spurte om hun ville bli forsknings- og høyere utdanningsminister er i ettertid utrolig.

Har Kjerkol også jukset?

Som om ikke det var nok, fikk Støre nok en pikant sak på sitt bord i løpet av helgen. Har også helseminister Ingvil Kjerkol jukset i sin masteroppgave fra 2021?

– Det er ikke bare plagiat, men forskningsjuks, sier jusprofessor Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen til Aftenposten.

Professoren er nådeløs i sin dom, og mener det er utrolig at statsråd Kjerkol nekter for å ha gjort noe galt.

– Hvis hun slipper unna med det, er det en skandale, konkluderer han videre til avisen.

Professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo er like klar:

– Tekst som er identisk skal alltid ha en kilde. Det å kalle dette et spørsmål om metode, er helt på jordet, sier hun til TV2, og legger til:

– Det alvorlige problemet er de identiske setningene. Har man identiske setninger, må man forklare hvorfor man har glemt å sitere, ikke bortforklare.

Jusprofessor Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo er også tydelig. – Det er ingen tvil om at dette er kopi. Når man ser på hvor detaljerte de ulike utdragene er og hvor mange det er av dem, så går det ikke an at dette er en tilfeldighet, sier han til VG.

Blåselampen er rettet mot NU

Etter massivt press kom Kjerkol, ifølge VG, søndag kveld med en viss innrømmelse: – På de steder der våre metode- og teoribeskrivelser er like med tidligere oppgaver, burde det fremgått av referanselisten.

Det er da noe. Men hun har selv spilt ballen videre til Nord Universitet, som nå skal vurdere om masteroppgaven holder vann. Nord Universitet har med det fått vår alles blåselampe rettet mot seg. Er det juks eller er det ikke?

Vi tviler ikke på at Nord Universitet vil gjøre en samvittighetsfull vurdering. Slik saken har utviklet seg, og med de funnene som er gjort, tror jeg dessverre det kun er ett utfall som vil skape ro. Det er om oppgaven blir «dømt» som juks og at også Kjerkol går av.

Dersom Nord Universitet finner at Kjerkols masteroppgave er «innenfor», vil vi trolig ha det gående.

Det har konklusjonene til professorene Marthinussen, Haaland Matlary og Bekkedal sørget for.

Må sjekkes mer på forhånd

Uansett utfall, får vår herjede statsminister neppe ro. Derfor er det heller ikke er godt å vite hvilke av de to konklusjonene han egentlig håper på.

Det eneste sikre, er at han i fremtiden må be om enda mer data og digitale spor som lar seg sjekke, før han utnevner sine statsråder. Det er bare å ta i bruk det som finnes av passende digitale verktøy og kunstig intelligens for å få klarert statsrådkandidaters historie – før de blir utnevnt.

Å stole på deres egne vurderinger synes rett og slett ikke lenger nok. Dessverre.