klima
Klimasøksmålet i Nederland vant i Høyesterett. Slik gikk de frem
Urgendas klimasøksmål var det første i verden som etablerte at myndighetene har en lovfestet plikt til å forhindre klimaendringer.
20. desember 2019 opprettholdt den nederlandske Høyesterett dommen fra de to lavere rettsinstansene i Urgendas klimasøksmål: Nederlandske myndigheter er forpliktet til å raskt og betydelig redusere utslippene i tråd med menneskerettighets-forpliktelsene.
Myndighetene i landet måtte sørge for at CO₂-utslippene blir redusert med minst 25 prosent innen utgangen av 2020, sammenlignet med 1990-nivået.
Urgendas klimasøksmål var det første i verden som etablerte at myndighetene har en lovfestet plikt til å forhindre klimaendringer.
Det var denne saken som inspirerte det norske klimasøksmålet, som pågår i norsk Høyesterett – og mange andre verden rundt.
I Nederland får dommen nå konkrete konsekvenser.
– Tar for lang tid
Som en del av opptakten til Høyesteretts behandling av det norske søksmålet, deltok Marjan Minnesma, leder i Urgenda, i en samtale i regi av Klimahuset, hvor hun fortalte om hvordan klimasøksmålet deres ble til.
De færreste hadde hørt om organisasjonen Urgenda før klimasøksmålet. Den ble startet ved Erasmus universitet i Rotterdam, hvor Minnesma var instituttleder. Hun startet Urgenda som et initiativ med mål om å endre samfunnet. Blant annet gikk de til kollektive innkjøp av solcellepanel og 300 elektriske Think-biler. Det ble en bevegelse for folk som ville gjøre ting annerledes, forklarer hun, som først og fremst jobber med å finne løsninger for miljø og klima.
Siden 2012 har de dessuten laget en rapport, som de jevnlig oppdaterer, hvor de har sett på hvordan Nederland kan bli utslippsfritt innen 2030. Denne rapporten er noe av bakgrunnen for at et klimasøksmål kom på agendaen.
– Vi startet alt i 2012 med denne rapporten. Da hadde vi 18 år å gjøre det på. Nå er det kun 10 igjen. Den eneste muligheten nå er å reagere som om det er krise. Den vanlige nederlandske måten å gjøre ting på, holder ikke. Det tar for lang tid, sier Minnesma.
To brev
De kom til konklusjonen at de måtte gjøre noe mer. De startet i 2012 med å ta problemstillingen opp med myndighetene i landet. Budskapet var at Nederland burde sette i gang flere tiltak, både med bakgrunn i hva vitenskapen sa om klimaendringer, men også hva landet hadde forpliktet seg til gjennom internasjonale avtaler.
De sendte et brev hvor de la frem hva slags utslippskutt Nederland hadde forpliktet seg til: Å redusere utslippene med 25-40 prosent fra 1990-nivå innen 2020.
De fikk et brev med svar – hvor myndighetene sa seg enige i at klimaendringer var et stort problem, som også Nederland måtte gjøre mer for å forhindre. De vedgikk at tiltakene de hadde på det tidspunktet ikke ville være nok til å forhindre klimaendringer.
– Argumentet for hvorfor de likevel ikke ville gjøre mer, var at de ikke ønsket å ligge i front. Men Nederland lå allerede langt bak, med store utslipp og en lav andel fornybar energi, påpeker Minnesma.
Samtidig hadde Nederland forpliktet seg til slike mål gjennom flere avtaler de hadde signert. Dermed mente Urgenda at de kunne ta dette til retten og forlange at myndighetene gjorde de klimakuttene de hadde forpliktet seg til.
– Selv om Nederland i verdenssammenheng er små, så har vi likevel store utslipp. Vi er blant topp 20 prosent i verden. Hvis du ser på utslipp per innbygger er vi blant topp 10 prosent. Så vi er ikke så små som vi tror vi er, understreker hun.
En menneskerett
Bak Klimasøksmålet står 886 nederlandske innbyggere. De gikk til sak på premisset om at nederlandske myndigheter med viten satte sine egne innbyggere i fare, ved å ikke gjøre nok for å forhindre klimaendringer.
– Du kan kreve at myndighetene i et land skal beskytte sine innbyggere og gjøre det som må til. De kan ikke bare gjøre som de selv vil, poengterer Minnesma.
Og det fikk de rett i. I 2015 vant Urgenda saken i den første rettsinstansen. I dommen ble det konkludert med at klimaendringer er stort og viktig, og det er nødvendig å sette inn tiltak for å begrense skadene.
Staten ble dømt til å redusere utslippene med minst 25 prosent innen 2020. Det ble også presisert at man burde agere raskt, fordi det tar tid før tiltak får effekt.
Myndighetene anket, og hadde 29 konkrete punkter de trakk frem for ankedomstolen. Urgenda anket selv et punkt i dommen som organisasjonen var uenig i. Dommen sa at ettersom Urgenda ikke er et menneske, kan de ikke trekke inn Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Ankedomstolen forkastet alle de 29 punktene til staten i 2018, samtidig som de ga Urganda rett i at det var mulig å bruke bestemmelsene i Menneskerettskonvensjonen. Siden de står over landets egne lover uttalte ikke dommen seg om resten av lovverket.
54 små kutt – eller ett stort
Staten anket nok en gang – denne gang til Høyesterett. Men nå hadde Urgenda to bein å stå på. De hadde vunnet én runde hvor de fikk medhold med bakgrunn i Nederlands lovverk – og én runde med bakgrunn i menneskerettigheter.
I desember i fjor opprettholdt også Høyesterett dommen. Da hadde ikke staten lenger noen muligheter for å anke videre, og måtte dermed kutte utslippene fra 1990-nivå med 25 prosent – i løpet av ett år.
– Da vi startet trodde folk at dette bare var et stunt, at det ikke ville gå. Men etter hvert som saken gikk, fikk vi både mer oppmerksomhet og mer støtte. Men vi var aldri sikre på å vinne. Vi var helt i slutten av 2019, da den endelige dommen kom, vi var redd Høyesterett bare ville avfeie det som umulig, forteller Minnesma.
Men Urgenda jobber som nevnt mest med løsninger på miljø- og klimaproblem. De hadde dermed en liste med 54 punkter som myndighetene kunne gjennomføre, som ville utgjøre kutt på 25 prosent. Det var ikke en del av saken, men et forslag til hva staten kunne sette inn av tiltak.
– Hver og en var punktene ganske små, men samlet utgjorde de en reduksjon på nesten 17 millioner tonn klimagasser, som var så mye det var nødvendig å kutte i 2020. Men de fikk også et valg: 54 små steg, eller å stenge ned alle kullkraftverkene i landet. Vi hadde da tre store og noen små, sier Urgenda-lederen.
Reddet av pandemien
Det resulterte i at myndighetene bestemte seg for å stenge ett kullkraftverk – det ble stengt ned tidligere i år.
De har i tillegg kommet med et tilbud til tre nye kullkraftverk om en kompensasjon dersom de ville gå med på å stenge ned. Minnesma forteller at det ligger an til at ett av dem vil akseptere. De to andre vil ikke kunne kjøres på mer enn 30 prosent av kapasiteten. Myndighetene jobber med en ny lov som sikrer dette.
Det ligger ellers an til at 30 av de 54 punktene vil gjennomføres i år. Det inkluderer blant annet 2 milliarder euro til nye solcellepanel, ulike støtteordninger for husholdninger som vil energieffektivisere og subsidier til store selskaper som vil redusere utslipp.
– I teorien kunne dette vært nok, men de startet først i april med arbeidet. Hadde det ikke vært for pandemien ville de ikke klart det, men nå kan det hende det går, eller i hvert fall at de kommer nært målet, sier Minnesma.
– Men dette betyr heller ikke at de bare må redusere med 25 prosent i år, men fra nå av, så de kan ikke øke utslippene igjen til neste år. Vi følger med på dem og sjekker opp i at de er på rett spor, poengterer hun.
Har inspirert flere
Seieren i Nederland har inspirert klimasøksmål i en rekke land. Blant annet i Belgia, Canada, Irland, Tyskland, Frankrike, New Zealand, Storbritannia, Sveits – og her i Norge. Urgenda har nå et internasjonalt team som har som oppgave å assistere søksmål i andre land. De hjalp blant annet til i Irland, som også vant sin sak i Høyesterett.
– Etter åtte år sitter vi på mye materiell. Vi har fulgt med på vitenskapen rundt dette, vi har mange kontakter, vi har mye kunnskap. Og vi ønsker å dele dette slik at vi kan bidra til mer handling, sier Minnesma.
I motsetning til Urgenda, som vant frem i alle tre rettsinstanser, har det norske Klimasøksmålet to tap bak seg, i Tingretten og i Lagmannsretten. Det norske søksmålet tar dessuten for seg et konkret vedtak om å tildele 10 nye oljelisenser i Barentshavet, hvor det nederlandske handlet om å følge opp forpliktelser landet hadde inngått avtaler om.
– Alle sakene er litt forskjellige, deres er litt forskjellig fra vår. Det samme var saken i Irland. Men det er nå flere søksmål som har vunnet frem, basert på argumenter som vi også brukte, og det er flere saker som pågår nå, understreker Urgenda-lederen.
– Jeg håper også det norske søksmålet vil lykkes. For det er klart at klimaendringer skjer og at det har store konsekvenser.
I samme arrangement deltok også Frode Pleym, leder for Greenpeace, som er en av fire miljøorganisasjoner bak det norske klimasøksmålet. Han trakk frem at Urgenda-dommen viser at det er mulig å vinne mot en mektig motpart.
– Som vi også har her i vårt hjemlige klimasøksmål. Staten er ingen lett motstander, den har nesten ubegrenset med ressurser. Men så er det også sånn at ingen står over loven, det gjelder også Staten, sa han.